PDA

Se full versjon : Presentasjonstråd


nin@
16-10-2008, 16:30
Hei!!

Så kjekt med eget forum for oss med donorbarn. :neie: Skal vi ta ein presentasjonsrunde?

Kanskje eg skal starte..

Min kjære og eg har 2 nydelige jenter, som vi har fått ved hjelp av AID. Eg kunne godt tenkt meg fleire:baby2:, men vil vente litt til. Kanskje vi er igang neste sommar?

Hadde vore kjekt om fleire presenterte seg og fortalde litt om erfaringar.

Den eldste jenta vår er snart 4 år. Ho er veldig nysgjerrig på det aller meste. Vi har vore open om at jentene våre er donorbarn. Og fortald ho forsiktig om donor. ANdre som har fortald noko til barna, og korleis dette vart gjort?

Aliana
06-11-2008, 20:13
Heisann! :blomstersmil:


Nina: :klemse:

Så kjekt med et eget forum! :heia:
Men jammen ikke mye aktivitet fram til nå... Det må vi gjøre noe med!

Vi har en nydelig jente på snart 2 år (i feb), som vi fikk ved hjelp av IVF med sæddonor. :cloud9: Nå er vi i gang med søskenforsøk, og krysser alt vi har for at forsøket neste uke lykkes! :lykke:

Vi har også vært åpen til venner og familie om at vi har brukt donor. Når gullet vårt er 3-4 år, kommer vi så smått til å begynne å fortelle henne om hvordan hun ble til.

Det hadde vært veldig interessant å høre om andre som har fortalt barna sine om hvrdan de ble til. :blomstersmil:

Gualsa
08-11-2008, 16:04
Hei,

Endelig kommer det et innlegg fra meg. Siste tiden har vært svært hektisk.
Jeg har ei jente på 3 og en gutt og jente på ett.

Jeg har begynt å fortelle 3 åringen og at hun ble til på en spesiell metode. Men det er vanskelig, for hun skjønner så lite, hun vet ikke hvordan 'normale' barn blir til. Så foreløpig forteller vi at hun ble til på sykehuset. Jeg prøver at det skal bli en vanlig historie om livet hennes. Jeg har det hele tiden i bakhode at dette er noe som må fortelles og er litt usikker på hva som er best for akkurat henne nå. Har du noen råd Nin@?

Nå har minste jenta bærsja, så da får jeg løpe.

Gualsa

Nasse Nøff
10-11-2008, 13:11
Heisann

Jeg er mamma til verdens beste lille jente som ble 2år i september.:bølgen: Hun ble til ved eggdonasjon. Vi har vært åpne med venner og familie om dette helt fra starten. Det begynner jo å nærme seg en tid hvor vi må begynne å snakke med henne om det også. Hadde vært veldig fint med tips fra andre om hva man sier og hvordan. Vi snakkes!
:sola:

Gualsa
19-11-2008, 15:53
Takk for svar Nin@. Da tror jeg at jeg lar det foreløpig være nok å fortelle henne at hun har vært i magen og at hun ble til på sykehuset. Når hun blir interresert så kan jeg fortelle mer. Det er nok ikke riktig å presse på henne informasjon som hun har problemer med å skjønne. Hun vet jo ikke ennå hvordan barn vanligvis blir til på. Jeg vil gjerne høre erfaringer fra andre.

Gualsa

PS Det er utrolig flott med barn, vi har så mye å være takknemlig for.

Darling
17-12-2008, 04:18
Hei! Vi fikk "verdens vakreste tvillingpar" (gutt og jente) ved hjelp av ED for 2 måneder siden. (Travelt? Ja!) Mannen min har to store barn fra før. Vi har vært åpne om ED etter noen slitsomme IVF med egne egg. Bare møtt positivitet!

Det er helt fantastisk :fnise: For en gave!

Darling

~MiaMor~
15-01-2009, 14:22
Hei!
Vi fikk en datter for 2 år siden - med donor. Det gikk på 2 forsøket. første gang var vi på rikshospitalet og andre gang var vi i haugesund.

Nå er vi igang igjen - og jeg skal insimineres på Mandag (19.01.09)
Vi har vært superheldige for vi får nemlig den samme donoren som forrige gang - det er jo bare helt utrolig!!! :jippi:

Det blir noen spennende uker fremover :jippi:

maggadora
24-01-2009, 09:08
:heia:

Jeg er ny her og har ikke donorbarn men vurderer eggdonasjon. Jeg har en datter på 10 år fra før. Har prøvd å få nummer to, men etter 3 SA ser det ut til at eggene mine er av for dårlig kvalitet til at vi skal lykkes å få mummer to.
Siden dette er et sterkt ønske vurderer vi eggdonasjon.

Jeg synes dette er et godt alternativ men sliter innimellom med tvil som går på dette med ..hva hvis man for problemer med å knytte seg til barnet etc..

pga at barnet ikke er ditt genetisk. Dette spiller sannsynligvis ingen rolle når barnet er der, men jeg lurer på om jeg kan spørre dere som allerede har donorbarn om dere gjenkjenner det jeg snakker om og om dere kan gi meg noen råd i forhold til dette. Takk Maggadora

Birrus
24-01-2009, 09:54
Hei Maggadora

Jeg hadde de samme tankene, var egentlig ikke bekymret for ikke å knytte meg til barnet pga mangel av gener - mer at jeg ville være sjalu på pappaen. Ville barnet ligne veldig på han, ville jeg bli bombandert med påminnelser om dette av alle? Men jeg lover deg, jeg er helt oppslukt i han - og elsker han over alt på denne jord! Det beste som kunne hendt meg - alternativet var jo å være helt uten barn.. Anbefaler ED på det sterkeste!!

Lykke lykke til videre.


:heia:

Jeg synes dette er et godt alternativ men sliter innimellom med tvil som går på dette med ..hva hvis man for problemer med å knytte seg til barnet etc..

pga at barnet ikke er ditt genetisk. Dette spiller sannsynligvis ingen rolle når barnet er der, men jeg lurer på om jeg kan spørre dere som allerede har donorbarn om dere gjenkjenner det jeg snakker om og om dere kan gi meg noen råd i forhold til dette. Takk Maggadora

maggadora
25-01-2009, 07:58
Takk for at du deler dette med meg. Sannsynligvis kommer jeg til å gå får eggdonasjon:sparke: Maggadora

Firkløver
25-01-2009, 21:32
Hei dere som er donorforeldre!

Har dere hørt om noen som har et biologisk felles barn, og ett født etter donor-inseminasjon? Jeg har søkt på internett i ganske mange timer de siste månedene, uten å finne noen. Finner endel som har biologisk felles barn + et med ED, men føler at det ikke blir det samme. Skulle gjerne ha lest om noen som var i samme situasjon som oss selv, for avgjørelsen er ikke enkel. Håper på tips.

Klem Firkløver

Gualsa
07-05-2009, 13:53
Nina@ godt å se at du har vært her inne.

Jeg har prøvd å snakke med eldste mann om hvordan hun ble til. Hun er snart 4. Men hun heller viser ikke noe særlig interresse. Det som var viktig for henne var at det var likt i med de andre barna i familien. Så da har jeg utsatt det til senere når hun viser interesse. Det viktige for meg er å vite at jeg ikke har løyet for henne og at hun ikke kan anklage meg for løyn når hun blir stor. Foreløpig tror jeg ikke det spiller noen rolle for de hvordan de ble til. Ellers så kan jeg anbefale tre barn;). De er alle glad i hverandre, men kan krangel/slå/bite hverandre...

Gualsa

mumitrollet
08-05-2009, 12:14
Hei jenter,

Jeg har en sønn på snart tre og lille blomst i magen som er ventet i desember. Begge er unfanget ved hjelp av samme donor.
Jeg har fortalt sønnen min jevnlig hvordan han ble til. Nå er det en stund siden sist, men det jeg ofte har begynt med er å fortelle hvordan et barn blir til et mamma egg og en pappa celle, men hos oss måtte vi få hjelp av en snill mann fordi pappa sine celler ikke virker så da fikk vi en celle fra mannen og vips ble han. Mens vanligvis så er det kun en mamma og en pappa.
Noen ganger er han interessert andre ganger er han totalt likegyldig. Men for meg er det viktig å fortelle det uansett, det er en måte for meg å bli fortrolig og komfortabel med hva og hvordan jeg sier det.

Konemor
08-05-2009, 13:17
Hei dere som er donorforeldre!

Har dere hørt om noen som har et biologisk felles barn, og ett født etter donor-inseminasjon? Jeg har søkt på internett i ganske mange timer de siste månedene, uten å finne noen. Finner endel som har biologisk felles barn + et med ED, men føler at det ikke blir det samme. Skulle gjerne ha lest om noen som var i samme situasjon som oss selv, for avgjørelsen er ikke enkel. Håper på tips.

Klem Firkløver

Firkløver; Strilejenta har ED-tvillinger og minstemann som er biologisk og kom etter naturmetoden. Hun har dagbok og du kan sikkert lese litt i den.

Lykke til.

strilejenta
11-05-2009, 19:43
Det er no ikkje sikkert at nokon synes den dagboka mi er så interessant. Men eg er himmelsk takksam for ED-tvillingane og akkurat like takksam for naturbarnet me har fått.

Ingen tilknytningsvanskar. Har ei søster som panisk leitar etter om det er likskap med familien min. Men elles går kommentarane på at det er mest faren her... "Ja, seier eg då. Ser i grunnen ikkje noko av meg i dei" Og så er den samtalen ferdig.

Me har ikkje begynt å fortelja det til ungane, så difor har me ikkje sagt det til så mange andre heller.

Strila

Gualsa
13-05-2009, 11:47
Flott det du skrev Mumitrollet. Jeg tror barna reagerer mer på tonefall og hvordan vi reagerer enn på hva vi sier. Så selv om barna våre ikke er så interresert så er det kanskje godt for oss å fortelle det slik at vi er rolige når vi forteller det. Jeg skal ta initiativ til å fortelle det til alle barna. Jeg har ikke begynt å fortelle til de som er 2 år ennå.

Gualsa

silmag
28-04-2010, 23:39
hei! ser det er lenge siden noen har skrevet her... men prøver fordet :)

Jeg å min samboer prøvde i 2 år, før vi gikk til lege... Etter mye prøver osv, blei det klart at min samboer da er steril etter aaalt for seint utført operasjon som liten. (så dere med guttebabyer.. Pass på at legen sjekker om testiklene er kommet ned i pung, å hvis ikke.. utføre operasjon helst innen barnet er 2 år... Min samboer blei da ikke operert før han var 6 år første gang- mislyktes, så var han 12 andre gang, å alt blei fortalt at sto bra til. Pass på! å spre ordet) Vi blei tilslutt enige om å prøve donor, å etter 2.AID har vi nå fått verdens nydeligste gutt <3 :)

Jeg har allerede laget en bok til han om åssen han blei til... Hvis noen vil ha tips :)

-mamma og pappa er glad i hverandre
- å de ønsker seg så gjerne en liten baby
- men det kommer ingen baby
- for pappa mangler noen celler som man lager babyer med
- men heldigvis har sykehuset noen celler å låne bort
- så da drar mamma og pappa på sykehuset
- å cellen svømmer inn i egget til mamma
- magen til mamma vokser og vokser
- å tilslutt kommer det en liten baby... Å det er deg!

Veldig lett å lage slike bøker, å fint å lese på sengekanten... så googler man etter morsomme bilder til å ha ved siden av :) Så slipper man kanskje å forklare så mye... når barnet er stort nok så skjønner h*n sammenhengen helt selv...

carija
29-04-2010, 23:36
hei! ser det er lenge siden noen har skrevet her... men prøver fordet :)

Jeg å min samboer prøvde i 2 år, før vi gikk til lege... Etter mye prøver osv, blei det klart at min samboer da er steril etter aaalt for seint utført operasjon som liten. (så dere med guttebabyer.. Pass på at legen sjekker om testiklene er kommet ned i pung, å hvis ikke.. utføre operasjon helst innen barnet er 2 år... Min samboer blei da ikke operert før han var 6 år første gang- mislyktes, så var han 12 andre gang, å alt blei fortalt at sto bra til. Pass på! å spre ordet) Vi blei tilslutt enige om å prøve donor, å etter 2.AID har vi nå fått verdens nydeligste gutt <3 :)

Jeg har allerede laget en bok til han om åssen han blei til... Hvis noen vil ha tips :)

-mamma og pappa er glad i hverandre
- å de ønsker seg så gjerne en liten baby
- men det kommer ingen baby
- for pappa mangler noen celler som man lager babyer med
- men heldigvis har sykehuset noen celler å låne bort
- så da drar mamma og pappa på sykehuset
- å cellen svømmer inn i egget til mamma
- magen til mamma vokser og vokser
- å tilslutt kommer det en liten baby... Å det er deg!

Veldig lett å lage slike bøker, å fint å lese på sengekanten... så googler man etter morsomme bilder til å ha ved siden av :) Så slipper man kanskje å forklare så mye... når barnet er stort nok så skjønner h*n sammenhengen helt selv...

Jeg setter kjempe stor pris på at du deler dette med oss! Og det boktipset liker jeg veldig godt. Vi skal igang med 1. IVF-D nå i mai, og har mange tanker om hvordan vi ønsker å gjøre ting i fremtiden. Dette boktipset skal jeg absolut følge opp. Jeg har bestemt meg for å ta med kamera over alt i forbindelse med forsøk, slik at vi kan ta bilder selv av ting vi kanskje ønsker å bruke i en slik bok i fremtiden.

Tusen takk for et flott innlegg! :klemse:

surro
30-06-2010, 21:50
Hei på dåke:blomstersmil:

Kjempe kjekt med ein tråd for oss:heia::heia:
Godt å få snakke med andre som er i samme situasjon:jiha:

Me har ein fantastisk liten gutt på 5 mnd no :lykkelig: Vårt lille mirakel!
Me hadde ivf med sæddonor i haugesund.. Lurer på om me skal prøve AID neste gang, er det nåken som har prøvd det å kossen var det?:vibba:

Me tenkte å fortelle det i 2-4 års alderen som eit slags eventyr :baby2:

Bing
30-06-2010, 23:23
Jeg er jo alenemamma da, med donorbarn (sæddonor). Så her regner jeg med spørsmålene begynner med "Hvorfor har ikke vi en pappa?" Tenker jeg skal forklare dem hvorfor, FØR de spør selv. Det blir vel noe slikt som at mamma ikke hadde en mann, men ønsket seg så masse et barn. Så da måtte hun dra på et sykehus og der fikk hun låne noen pappafrø. Og heldig som mamma var, så ble det tvillinger. Verdens beste gutt :Hjerte: og verdens beste jente :Hjerte: Og så vil jeg fokusere på det vi har: Vi har en fantastisk mormor og morfar som alltid er der for oss, vi har tante og to onkler og tre søskenbarn å leke med. Og masse slekt og venner :blomstersmil:
Og så har vi hverandre, vi tre. Vår egen lille familie. Så heldige vi er :lykke:

elle elektra
03-07-2010, 00:21
Så flott ;Silmag:sola:
Jeg har allerede laget en bok til han om åssen han blei til... Hvis noen vil ha tips

-mamma og pappa er glad i hverandre
- å de ønsker seg så gjerne en liten baby
- men det kommer ingen baby
- for pappa mangler noen celler som man lager babyer med
- men heldigvis har sykehuset noen celler å låne bort
- så da drar mamma og pappa på sykehuset
- å cellen svømmer inn i egget til mamma
- magen til mamma vokser og vokser
- å tilslutt kommer det en liten baby... Å det er deg!

Ja vår lille kjære nurk ble også til med donor. Så det blir vanskelig den dagen vi må fortelle det..men når du skriver det slik..synes jeg det virket mye lettere med en gang

Lotus
04-07-2010, 15:04
Hei.

Jeg her ny her på forum og det var flott å se at det var mulig å komme i kontakt med andre donorforeldre her for å bli litt kjent og gi hverandre råd om hvordan vi skal gå fram i forhold til omgivelsene og barna våre. Vi har to fantastiske gutter på 6 mnd. som vi fikk etter eggdonasjon i Finland. Vi har fortalt litt familie og et par venner om eggdonasjonsprosessen, men har bestemt oss for å vente med å fortelle resten av omverdenen til guttene våre er store nok til at vi kan fortelle dem om det. Det er litt rart å ikke fortelle om det kjenner jeg, men også litt godt å slippe. Gruer meg litt til vi (eller guttene våre) skal informere omverdenen, men det er jo litt fram i tid. Jeg syntes det hørtes veldig lurt ut å fortelle ofte tidlig slik Mumitrollet sa. Det er noe med å bli komfortabel med historen selv og føle at en kan fortelle om det på en naturlig, avslappet måte. Og ideèn med bok var også kjempegod. Det husker jeg psykologen jeg snakket med i Finland også anbefalte. Hun sa at vi jo f.eks. kunne ta bilder fra Finlandsturen og printe ut bilder av legen som foretok innsettingen fra nettet og sånt og lime inn i et album/bok.

Godt å vite at en ikke er alene med disse problemstillingene. Det er jo på en måte litt ensomt å være donorforelder. Jeg kjenner iallfall ingen andre.

Lotus

Galadriel
04-07-2010, 21:01
Hei,
Vi har fått våre svært etterlengtede prinsesser ved hjelp av embryoadopsjon - altså de deler ingen av våre gener... De er heller ikke særlig lik noen av oss da vi valgte donorers sukksesrate framfor fysisk likhet. Dog har donorer samme blodtype som oss.

Vi har vært lenge i tenkeboksen når det gjelder hvordan, når, eller om vi skal fortelle jentene hele sannheten om hvordan de er blitt til. Har kommet frem til at vi skal legge alle kort på bordet ganske tidlig. Div. litteratur om emnet foreslår allerede i 3-4 års alderen. Den utløsende faktoren for vår beslutning har nok vært skrekkscenariet om å bli tatt i en løgn av barna våre når de er blitt gamle nok til å skjønne hva det handler om. Gud vet hva slags DNA hjemmetester som kanskje finnes på markedet når de vokser opp. Husker jo selv vi gjorde mer eller mindre uskyldige "tester" på skolen ang. matchingskjema for øyenfarge, faste/løse øreflipper etc...

Jeg lager scrappealbum til begge jentene og har med vilje holdt av de første sidene til "hvordan de ble til...". Har tatt vare på alt fra flybilletter til/fra St. Petersburg, bilder fra klinikken etc. som skal inn der. Venter litt med ferdiggjøringen av disse sidene etter som vi ennå ikke har vært åpne om prosessen til svært mange folk. Det er bare de aller nærmeste vennene våre som vet noe - enten fordi de har vært i samme ærend selv, eller at de har fulgt vår lange ferd mot målet sammen med oss.

Uansett, synes det er flott med en slik tråd som dette :blomstersmil:. Jeg har utfordret dr. Olga (AVA Peter) om å komme med innspill om dette temaet, og lover å referere hva hun evt. har å komme med.

Ha en fortsatt flott kveld!

Klem fra Galadriel

mamma27
10-07-2010, 12:33
Hei :).

Så fint med en presentasjonstråd hvor man kan fortelle litt om seg og sitt :).

Jeg og mannen min er foreldre til ei skjønn lita prinsesse som er litt under ett år gammel. Siden jeg og han ikke kan får barn sammen ved "naturmetoden", bestemte vi oss for å bruke donor. Det som ble rett for oss å gjøre, var å benytte kjent donor som skal ha kontakt med jenta vår. Lurer litt på om det er andre som har gjort det samme, og hvordan de har fortalt det til både barnet/barna og omgivelsene. Både vi og donor ønsker å være åpne om dette. Hadde vært fint med synspunkter og erfaringer fra andre :).

Bing
10-07-2010, 13:29
Hei :).

Så fint med en presentasjonstråd hvor man kan fortelle litt om seg og sitt :).

Jeg og mannen min er foreldre til ei skjønn lita prinsesse som er litt under ett år gammel. Siden jeg og han ikke kan får barn sammen ved "naturmetoden", bestemte vi oss for å bruke donor. Det som ble rett for oss å gjøre, var å benytte kjent donor som skal ha kontakt med jenta vår. Lurer litt på om det er andre som har gjort det samme, og hvordan de har fortalt det til både barnet/barna og omgivelsene. Både vi og donor ønsker å være åpne om dette. Hadde vært fint med synspunkter og erfaringer fra andre :).

Hei, velkommen hit !!

Kjent donor som skal ha kontakt med barnet, tror jeg er en litt uvanlig situasjon her inne. Det var jo et spennende valg dere har tatt.

Dere finner nok ut av hva som er best måte å fortelle på, både til barnet og omgivelsene. Men jeg tror uansett situasjon, at man skal begynne å fortelle som smått, så snart barnet er stort nok til å forstå litt av det.

Ønsker dere lykke til !!!

annem
26-07-2010, 18:17
Ed (og surrogat) på meg. Har fått flotte tvillinger; gutt og jente.
Jeg har også tenkt å lage en bok om hvordan de har blitt til. :)
ok å være her inne også pga det er eg, det med donor som er mest vanskelig for meg - og sikker en gang for dem også - ikke det å benyttet \ ha vært i magen til tante Em (surrogaten). Vi har kontakt med surorgat men ikke med donor. Skulle veldig gjerne hatt kjent donor for barnas skyld men... (hadde ikke råd til de store donor firmaene som tilbyr dette i usa).
Jeg er ikke sånn veldig bekymret for dette med donor og hvordan jeg skal håndtere det, men likevel ok å være et sted hvor andre også er opptatt av noe av det samme. :grouphug:

mamma27
26-07-2010, 19:47
Hei.

Jeg her ny her på forum og det var flott å se at det var mulig å komme i kontakt med andre donorforeldre her for å bli litt kjent og gi hverandre råd om hvordan vi skal gå fram i forhold til omgivelsene og barna våre. Vi har to fantastiske gutter på 6 mnd. som vi fikk etter eggdonasjon i Finland. Vi har fortalt litt familie og et par venner om eggdonasjonsprosessen, men har bestemt oss for å vente med å fortelle resten av omverdenen til guttene våre er store nok til at vi kan fortelle dem om det. Det er litt rart å ikke fortelle om det kjenner jeg, men også litt godt å slippe. Gruer meg litt til vi (eller guttene våre) skal informere omverdenen, men det er jo litt fram i tid. Jeg syntes det hørtes veldig lurt ut å fortelle ofte tidlig slik Mumitrollet sa. Det er noe med å bli komfortabel med historen selv og føle at en kan fortelle om det på en naturlig, avslappet måte. Og ideèn med bok var også kjempegod. Det husker jeg psykologen jeg snakket med i Finland også anbefalte. Hun sa at vi jo f.eks. kunne ta bilder fra Finlandsturen og printe ut bilder av legen som foretok innsettingen fra nettet og sånt og lime inn i et album/bok.

Godt å vite at en ikke er alene med disse problemstillingene. Det er jo på en måte litt ensomt å være donorforelder. Jeg kjenner iallfall ingen andre.

Lotus


Hei :).

Er også ny her på forum, og enig med deg i at det er flott å se at det er flere donorforeldre :). Du har rett i at det kan føles litt ensomt å være donorforeldre, både fordi man ikke kjenner flere og fordi reaksjoner fra andre kan være både sånn og slik.
Vi velger å fortelle "alle" hvordan ting er tidlig, så vil eventuelle negative reaksjoner forhåpentligvis ha roet seg når jenta vår begynner i barnehagen og på skolen :). Vi har også nær kontakt med donor, og det føles veldig fint, da er vi flere om å fortelle og kan samarbeide til jenta vår sitt beste :).

Ønskeengel
01-11-2011, 10:33
Hei alle sammen..

Da flytter jeg fra "gravid-tråden" over hit, og det er en fantastisk følelse og kunne si at vi har fått en prins og jeg er blitt mamma!! :lykkelig:

Vårt mirakel kom til etter god hjelp fra AVA Riga og eggdonasjon. Vi er så lykkelige for at det finnes løsninger for oss som ikke kan få hjelp i Norge. Sønnen vår er nå snart 5 uker, så vi er svært ferske som foreldre. :panikk:

Ønskemannen og jeg har tenkt en del på hvordan vi skal informere gutten vår og omgivelsene rundt, og jeg har også fått mange tanker av å lese innlegg her tidligere. For oss er det naturlig at han skal vite hvordan han ble til, men til riktig tidspunkt. Vi har fortalt om prosessen til familie, noen gode venner, og til de på jobben som måtte vite det for å kunne gjennomføre det. Ellers ønsker vi å ha minst mulig fokus på dette nå i starten - for hovedsaken er jo at han er kommet til oss, og vi skal ta vare på han og være så glad i han som noen kan være!!

Gleder meg til å følge dere her..

Ønskeengel