PDA

Se full versjon : Negativt svar igjen


Bergen
21-10-2004, 11:56
Ja nå er det gått 3 uker siden jeg "ikke ble gravid" denne gangen heller.Det var 4 IVF forsøket. Er nok kommet over det verste nå utad, men er lei meg.Hvorfor skal det aldri bli vår tur?? Blir helt frustrert av dette.Det gjør noe med hele livet vårt, ekteskapet mitt, hverdagen, ja alt. Hvorfor vil det ikke feste seg??
Orker ikke å gå på besøk til alle venner som akkurat har fått barn, og går jo da selfølgelig rundt med dårlig samvittighet pga, dette også. Kjenner jeg blir så misunnelig.Her har de nettopp fått sitt andre, tredje barn og jeg kann ikke få ett engang. Livet er urettferdig. Jaja, det er bare å stable seg på bena igjen og fortsette, men akk hvor tungt det er mange ganger. Føler meg seg så alene i denne problemstillingen, fordi alle vi kjenner har fått barn, og de som sleit som oss tidligere fikk selfølgelig på 1 forsøk. Tror at de som ikke har følt dette på kroppen, forstår ikke hva det vil si å gå igjennom forsøk etter forsøk og så skjer det ingenting. Det er bare kanontøft. Er glad jeg kan lette min frustrasjon her blandt medsøstre. Uff ,dette ble mye klaging, men det var godt å få det ut.

Endelig
21-10-2004, 12:51
Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver! Og selvfølgelig har du lov å lufte ut her inne! Jeg synes du skal ha lov å lufte ut hjemme også! OG lov til å sørge! Hvis de rundt deg ikke forstår, så må du bruke tid til å fordøye dette uansett.
Jeg har vært der du er. I kjelleren. Vi lyktes aldri, og det ene etter det andre gikk galt. Seks år gikk. Så, plutselig, lyktes vi. Overmåte lykkelig på den ene siden, men på den andre siden måtte sorg og redsel bearbeides likevel. Det blir en del av deg, du bærer det med deg, og det er sikkert vanskelig for andre å forstå. Og så merker de at du sliter, men klarer ikke å sette seg inn i situasjonen likevel...
Jeg trakk meg langt vekk en stund. Orket ikke. Hadde så lite å gi, følte at alt dreide seg om forsøk, og jeg ikke hadde noe å bidra med i 'lett og glad konversasjon' med venninner. Måtte rett og slett jobbe meg igjennom dette selv. Så kan du dukke opp og stikke hodet frem når du orker. Vennene er der fortsatt!
For meg hjalp det å se fremover mot neste forsøk. Planlegge, vurdere adopsjon, vurdere muligheter, holde meg opptatt med noe. Dagene går, og trøkket etter siste mislykkede forsøk slipper litt taket, og verden ser litt lysere ut.
Mannen og jeg var også flinke til å prioritere hyggelige ting sammen, bevare forholdet. Ta en billig-tur hit eller dit. Fylle dagene med litt solskinn i ny og ne. Det hjelper også. Det er så viktig å ikke miste hverandre midt i dette!
Men kjære jenta. Du har lov å være lei deg!
Sender deg en stor nettklem, og håper dagene blir lysere om ikke lenge!
[smiley=storklem.gif]

Natalie
21-10-2004, 15:58
Det var så flott skrevet, Endelig!! [smiley=klem.gif]
Det er akkurat sånn det føles....
Og til deg, Jenta, så er følelsene dine helt normale og noe du deler ,med alle oss andre som føler oss forbigått av alle de andre på reisen mot det vi drømmer om.

Det blir bedre....og så blir det verre igjen. Sånn går det opp og ned.Kanskje vi bærer det med oss resten av livet uansett hva utfallet blir.

Det er godt å ha sidene her inne, selv om man til og med her inne innimellom kan kjenne på følelsen av å bli "forbigått" gang på gang.

Lykke til videre! Alt håp er slett ikke ute enda!!

Klem, Natalie :)

Hettie
21-10-2004, 18:00
Ville bare si at jeg forstår deg veldig godt og føler med deg! Kjenner tårene presse på selv når jeg leser innlegget ditt.

Jeg har ingen gode råd, men føler med deg! Selv er jeg i gang med 3.forsøket nå, skummelt men samtidig skjer det noe.

Ta vare på deg selv og forholdet deres!

Klem Hettie

Katta
22-10-2004, 17:04
[smiley=klem.gif] Hei på deg [smiley=klem.gif]

Det er så fryktelig urettferdig dette her kjøret her...
Skuffelsen du kjenner på kroppen så ofte kan neppe sammenlignes med mye annet, den er enorm...
Jeg kan ikke si så mye bortsett fra at jeg forstår så inderlig godt at du er trist og lei og ikke klarer å glede deg over at alle andre får barn i hytt og pine, det er jo ikke vanskelig å forstå. Det har jo ingenting med å gjøre at du ikke unner dem barn...

Håper du klarer det snart snart..

Stor klem til deg i ventetiden [smiley=trost.gif]

Bergen
30-10-2004, 17:29
Hei allesammen-Må bare si tusen takk for all forståelse og trøstende ord. Det gjør så godt. Og masse lykke til ønsker jeg dere alle. kjempeklem fra jenta.