PDA

Se full versjon : Hvordan informere barnet og omgivelsene


Lotus
21-09-2010, 19:05
Er det noen som har lyst til å dele litt tanker rundt dette med å informere barnet sitt og omgivelsene?

Vi har bestemt oss for å informere barna våre om eggdonasjonen fra de er helt små. Dette er vi helt sikre på. Vi har kun fortalt noen helt få om eggdonasjonen fordi vi ønsker å være sikre på at barna våre hører om dette fra oss og ikke fra andre. I tillegg ønsker vi at dette skal være barnas historie, altså informasjon som de selv velger om de vil gi videre eller ikke. Men jeg vet ikke om det siste er helt mulig. Vi ønsker jo å snakke åpent med dem om dette fra de er helt små. Barn klarer vel ikke å tenke så mye rundt hvilken informasjon de ønsker å gi videre eller ikke når de er helt små. Vi ønsker jo ikke å nekte dem å si noe, for det vil vel være å signalisere at donorsituasjonen er skambelagt. Det blir jo helt feil. Samtidig vet jeg ikke om det er greit at "alle vet". Jeg er redd for at det skal bli en "snakkis", at de skal bli sett på som veldig annerledes på grunn av det. Det kan godt være det ikke blir sånn, men det er iallefall en frykt jeg har.

Hvordan kan en informere barna på en åpen og liketil måte uten at "alle" får vite det? Og gjør det noe om "alle" får vite det?

Noen som har noen tanker?

Lotus

carija
22-09-2010, 17:30
Hei! :blomstersmil:

Rundt dette tema har jeg hørt hele spekteret av meninger om hva som er riktig og ikke riktig. Det er veldig individuelt hvordan man ønsker å gjøre dette, og en ting som er riktig for oss behøver ikke å være riktig for noen andre..

Men jeg kan fortelle hvordan vi har tenkt å gjøre dette. Vi har sæddonor da, ikke eggdonor, men når det kommer til stykket er det i og for seg samme situasjon :)

Vi har valgt å være åpen om dette helt fra starten til venner og familie. Det er ikke noe vi går og sier til "alle", det passer seg rett og slett ikke å brette ut hele historien hvor som helst, når som helst og til hvem som helst. Men alle i nærmeste krets rundt oss vet det, og det synes vi er behagelig. Alle har hatt(og har) mulighet til å spørre, og vi har sørget for at alle vet at dette absolut ikke er tabu; vi er veldig komfortable med å snakke om dette, ofte må jo vi være frempå for folk vet nok ikke hva som er for privat og ikke i en slik sammenheng. :blunke:

Jeg driver og pusler med å lage en bok til sønnen vår. En bilde- og tekstbok der familiemedlemmer tegner hver sin tegning til boka som passer til historien. Jeg har omskrevet historien fra ønskebarn sin egen eventyrhistorie slik at historien passer til vår situasjon. Så skal jeg lage en barnevennlig bok ut av det, som vi kan lese på sengekanten til sønnen vår fra han er liten, dermed vil historien aldri være ukjent. Når han skjønner litt mer skal vi jevnlig fortelle om det, men forsikre han om at pappa er pappa uansett, akkurat som mamma er :blomstersmil:

Noen velger å ikke fortelle noenting til noen, noen velger å fortelle det til barna men ingen andre, noen velger å fortelle det til andre men ikke barna osv... Her gjelder det virkelig å kjenne på hva dere vil, det finnes nok ingen fasit på hva som er mer riktig enn det andre. Men vi ønsker å være åpen om dette, og er veldig fornøyd med det valget vi har tatt. Håper dere finner riktig metode for dere :klemse:

Lotus
26-09-2010, 12:41
Hei og takk for svar. Alltid nyttig å vite hvordan andre gjør det :sola:.
Jeg visste ikke at Ønskebarn hadde et eget forslag til historie, så det var også nyttig informasjon.

Lotus