PDA

Se full versjon : fortelle i barnehagen?


rabalder
02-08-2011, 08:54
Hei
Jeg lurer på om dere andre har sagt noe i barnehagen om ED. Jeg sitter å fyller ut skjema der det stå er det noe spesilet i familien eller i hjemmet som barnehagen børr vite om?
Prinsessen er nå akkurat fylt 2 år og vi har begynt å lese bøker om ED. Men for øyeblikket er hun mest opptatt av beibien som er i magen på bildene i boken. Hva har dere andre gjort? Barnehagen vet at hun er prøverør, men ikke noe mere enn det.
Takker for svar
Klem fra Rabalder

soloppgang
03-08-2011, 13:18
Hei
Jeg lurer på om dere andre har sagt noe i barnehagen om ED. Jeg sitter å fyller ut skjema der det stå er det noe spesilet i familien eller i hjemmet som barnehagen børr vite om?
Prinsessen er nå akkurat fylt 2 år og vi har begynt å lese bøker om ED. Men for øyeblikket er hun mest opptatt av beibien som er i magen på bildene i boken. Hva har dere andre gjort? Barnehagen vet at hun er prøverør, men ikke noe mere enn det.
Takker for svar
Klem fra Rabalder

Vi kommer ikke til å fortelle noe til barnehagen om sæddonasjon. Kan ikke helt skjønne hvordan det skal være relevant for dem å vite om barnet er via sæd- eller egg-donasjon. Synes du ikke skal nevne det. Du har valgt å fortelle det til barnet, kanskje du skal la det være opp til henne om hvem hun fortelle det til når hun er stor nok til å skjønne dette. Kanskje hun ikke vil at hele verden skal vite om det? men til syvende og sist så er det et valg du vil ta for barnet hvis du forteller det til barnehagen, for da er det sannsynlig at det kommer videre til skolen også. Men unasett valg så vil jeg ønske deg lykke til. :prinsesse:

rabalder
03-08-2011, 20:12
Takk for svar Soloppgang..
Det jeg tenkte på var jo om prinsessen begynner å snakke om donor i barnehagen, da hadde det kanskje vært greit for dem som jobber der å forstå hva hun pratet om?
Jeg komme ikke til å si noe foreløbig, men revurdere dersom dette blir noe hun blir veldig opptatt av :blunke:

hilsen Rabalder

ingrid74
04-08-2011, 19:10
Ble litt nysgjerrig her - for jeg synes det virker veldig tidlig å snakke om sånt med en toåring? Vår eldste er tre år, hun vet at hun har vært i magen til mamma og at den og den har en baby i magen, men har ikke vist noen interesse for hvordan babyen kommer verken inn eller ut... Og jeg har tenkt til å introdusere standardvarianten først, evt. med et tillegg om at noen ganger trenger man litt hjelp fra legene, avhengig av hvor gammel hun er og hva temaet mer spesifikt er. Nå har vi riktignok bare brukt ivf, men jeg er rimelig sikker på at jeg ville tenkt det samme hvis det var donor av et eller annet slag. Hva tenker dere andre?

rabalder
04-08-2011, 20:17
Hei Ingrid 74
Kjembebra med innspill her:blomstersmil:
Når jeg sier "snakke om ED" så snakker vi her om å lese litt i bøker som Tabitha and Timothy Grow a flower, og Mummy was your tummy big? 2 barnebøker som tar for seg ED på en veldig enkel måte. Prinsessen er veldig opptatt av beibien som er inne i magen og det har hun vært lenge.
Tanke bak å introdusere slike bøker tidlig er at barnet ikke husker noe annet enn at historien om ED har alltid vært der, og derfor aldrig blir noe "bigg issue". Jeg har foreløbig ikke ikke sagt noe om at hun ble til slik.

Setter stor pris på andre tanker og kommentarer :blomstersmil:

Klem fra Rabalder

Natalia
05-08-2011, 11:47
Hei Rabalder,
godt å høre at dere har det fint :blomstersmil:

Vi har også en baby i magen, og snuppelupp er veldig interessert. Vi tenker at vi avventer med å fortelle henne om prosessen med IVF til hun er stor nok til å ta det inn og bearbeide det selv. Antagelig er dette mange år frem i tid vil jeg tro.
I øyeblikket snakker vi om babyen i magen og at den vokser og skal bli til en lillebror, samtidig som vi leser en bok vi har arvet.

Lykke til videre.

carija
05-08-2011, 18:40
Helt enig med deg, rabalder! Å fortelle historien tidlig selv om de ikke forstår tror jeg er lurt, slik at de alltid er vant med det som du sier. Da slipper vi at det kommer som en stor overraskelse senere. På et eller annet tidspunkt vil de få en aha-opplevelse der de skjønner hva vi faktisk prøver å si, og da tror jeg det er bedre for de å takle det når de kjenner til historien fra før.

Vi har vært veldig åpen om dette, nettop med tanke på at gutten vår kan finne på å snakke om det til andre folk. Alle i familien kjenner godt til historien, og vil være i stand til å snakke med gutten vår om det dersom han tar opp tema en gang. Tenk så tabu det ville føles for han dersom han vil snakke om det med noen andre enn oss, også avviser de han fordi de ikke vet hva han snakker om og kanskje tror han bare har hørt noen andres historie.

Jeg er enig i å informere barnehagen. Ikke at de skal snakke med barnet om det, men fordi barnet kan snakke til de om det om han vil :)

rabalder
05-08-2011, 19:28
Tusen takk for innspill Carija :blomstersmil:

Setter stor pris på det :blunke:
Nå skal vi snart igang med søskenforsøk :yess:

Klem fra Rabalder

Jo-Jo
10-08-2011, 21:40
Hei
Jeg lurer på om dere andre har sagt noe i barnehagen om ED. Jeg sitter å fyller ut skjema der det stå er det noe spesilet i familien eller i hjemmet som barnehagen børr vite om?
Prinsessen er nå akkurat fylt 2 år og vi har begynt å lese bøker om ED. Men for øyeblikket er hun mest opptatt av beibien som er i magen på bildene i boken. Hva har dere andre gjort? Barnehagen vet at hun er prøverør, men ikke noe mere enn det.
Takker for svar
Klem fra Rabalder

Hei

Dette går jo rett inn i min egen problemstilling. Vi har et ed barn, men i motsetning til dere har vi valgt kun å orientere enkelte nære personer. Dette fordi vi ønsker at det skal være barnets historie, og at det er barnet som skal avgjøre hvem som skal vite.

Jeg snakker litt med sønnen nå, men fordi han er så liten, så blir det nærmest litt "oppvarming" til han blir større og kan forstå. Men min problemstilling er som din? Hva om han snakker med andre om dette som ikke forstår hva han snakker om før han er istand til å ha et bevisst eierforhold til sin egen historie. Jeg synes dette kompliserer vår "strategi", samtidig som jeg på amr. donor conc.netw finner at de fleste "anbefaler" strategien med informasjon til snever krets.

Helt konkret når det gjelder bhg, kan jeg ikke se noe stort behov for det. Annet er det om datteren din skulle bli akutt syk i bhg og bli sendt til sykehus, hvor det faktum at hun er resultat av ed kan være av avgjørende betydning for en adekvat medisinsk vurdering.

annem
27-08-2011, 00:22
Interesant diskusjon. :tenker:
Våre tvillinger har nettopp begynt i bhg. Vi har ikke sagt noe og kommer nok ikke til å gjøre det nå. Men så er de jo heller ikke fylt to år, eller parter ennå. :)
Ang donor generelt så har vi også valgt å kun si det til noen få, rett og slett fordi det ikke angår noen hvilken genetisk sammensetning våre barn har.
MEN, som andre her sier, en kan jo da komme i dilemma når barnet selv forteller det til andre.
En kanskje ta det når barnet sier noe? Forklare da at det er nok fordi vi prater hjemme om at han \ hun kom til verden med hjelp av en annen dame også (...vel to andre damer for vår del for våre barn er også unnfanget ved hjelp av surrogat. At det er surrogat holder vi helt hemmelig i disse dager hvor det er heksejakt på surrogatiforeldre, men det er en annen diskusjon. :wink:)
Åpenhet med barnet er helt vesentlig. Jeg tenker at jeg som mor forvalter barnets historie men den tilhører barnet mitt og derfor har jeg ikke rett til holde noe hemmelig for barna. Vi vil fortelle barna både om surrogat og om ed på aldersadekvate måter, via barnebøker ol. Barna får selvfølgelig ingen sensur ifht noen av delene og der er vi foreldre som får ta det som kommer av følger når og dersom det kommer. Det er vi forberedt på, men å foregripe tingene ved å gå ut til alle med sensitive opplysninger som kan gjøre det komplisert for oss som familie før det er høyst nødvendig det ser jeg ikke noe poeng i (så håper jeg norske myndigheter kommer til sans og samling før den tid i alle fall i fht surrogati).

Jeg ønsker heller ikke å gjøre noe "big deal" ut av hvordan mine barn ble til for i hverdagen så spiller det slett ingen rolle for noen av oss pr i dag.

Jeg har valgt å si at det er donor til lege og helsesatsjon pga, som en annen sier her, det kan være viktig medisinsk sett. Samt at jeg ønsker at helsepersonell skal vite og se at donorbarn og donorfamilier har det like bra og er helt like andre familier (og jeg håper med det at helsepersonell skal gå i bresjen for å legalisere ed også i Norge - blir nok ikke lenge til det! )

Ang donor og indentitet og " håndtering" så er jeg nok mer opptatt av hvordan det blir når de blir i tenårene og synes mamma er dum og de lurer på hvem de selv er. Det gruer jeg til merker jeg. :dåne:
Får håpe jeg har klart å formidle historien deres på en god måte i oppveksten, slik at de føler at de har en sterk identitet både i fht tilblivelsen sin og ifht familiesituasjonen. :blomstersmil:

Flott med forum hvor vi kan dele erfaring med hensyn til spm rundt donor.

østfoldjente85
27-08-2011, 03:26
mange spennende tanker rundt dette temaet ja! selv er jeg ikke i samme situasjon, men jobber som fagarbeider i barnehage. som ansatt føler jeg vel at jeg ikke hadde hatt noe behov for å vite slike ting på forhånd da det på en måte ikke har noe å si for hvordan hverdagen til barnet blir. skulle ett barn nevne noe om donor foreldre ol hadde jeg tatt dette alvorlig. latt barnet prate og lufte sine tanker uten at jeg sier noe særlig. bare være en god lytter. det er ikke noe barn snakker om uten å ha vært borti temaet. det kommer ikke fra "ingenplass". jeg ville da tatt en liten prat med foreldrene etter ha lyttet til barnet for så å videre samarbide med foreldrene om hvordan de ønsker å snakke med barnet, om akkurat dette.

merker jeg er trøtt og det ble ett litt rotete innlegg, men håper jeg klarte uttrykke meg riktig!

rabalder
27-08-2011, 08:28
veldig bra diskusjon jenter!
Takker og bukker for innspill.
hilsen Rabalder