PDA

Se full versjon : Sæddonasjon


lykketroll
10-11-2014, 17:41
Hei!

Vi er et par som skal gjennom en prøverørsbehandling ganske snart. Enten via min samboers sæd, men om ikke det skulle gå har vi bestemt oss for sæddonasjon. Vi lurer derfor på endel ting og håper det finnes noen der ute som er i samme situasjon som oss og som kan komme med noen svar:lykkelig:

*Hvor utføres sæddonasjon i Norge?
*Får vi vite noe om utseendet til donoren? (etc: ansiktstrekk, hudfarge, øyefarge?)
*Får man donere sperm om man har noen sykdommer? Får isåfall vi vite det?
*Vi skal nå inn til St.Olavs Hospital der samboer skal gjennom en testikkel biopsi og vi vil få det endelige svaret om han kan få barn og vi skal inn til en samtale. Men om det skulle bli donor, hvor lang blir ventetiden?

Takk for svar:blomstersmil:

Sunniv
11-11-2014, 00:58
Hei.

Vi har fått hjelp med donor, så jeg skal prøve å svare deg.

*Hvor utføres sæddonasjon i Norge?
Det utføres ved Rikshospitalet eller Sykehuset i Haugesund. Vet også noen privatklinikker har tilbudet.

*Får vi vite noe om utseendet til donoren? (etc: ansiktstrekk, hudfarge, øyefarge?)
De er veldig opptatt av at donor skal matche mannen, så de prøver å finne en så god match som mulig. Vi som par går ikke vite noe om donoren i det hele tatt, kun evnt slike trekk som matches. Ang hudfarge, er det kun etnisk norske som får være sæddonor.

*Får man donere sperm om man har noen sykdommer? Får isåfall vi vite det?
De sjekker nok ikke for søke mulige tenkelige sykdommer, men man får ikke være donor om kan har alvorlig sykdom eller har f.eks kjente sykdommer i familien.

*Vi skal nå inn til St.Olavs Hospital der samboer skal gjennom en testikkel biopsi og vi vil få det endelige svaret om han kan få barn og vi skal inn til en samtale. Men om det skulle bli donor, hvor lang blir ventetiden?
Det kommer helt an på om de har en donor som matcher eller ei. Nå må jo også dere da evnt til et annet sykehus for videre hjelp, så mulig det også kan ta bittelitt ekstra tid. For vår del hadde de donor klar og vi kunne starte umiddelbart etter at søk utredning var ferdig.

Masse lykke til og bare spør om det er mer du lurer på!

lykketroll
11-11-2014, 07:48
Takk for svar! Vi er veldig spente på timen vi har nå i november:lykkelig: vi er ganske langt i prosessen kommet. Jeg har vært gjennom gyn undersøkelser, der alt ser fint ut. Vi har tatt masse blodprøver som er sendt inn. Blant annet en syklus prøve av meg så de vet hvor mye medisin jeg må ha. Tror det er sprøyter, nesespray etc? Er ihvertfall det de andre jeg har snakket med har brukt foe å øke sjangsen. Samboeren min har hatt testikkelkreft så det er grunnen til at vi har problemer. Gikk du på noen medisiner? Å gikk det på første forsøk? Var behandlingen vond? Jeg er så spent og vårt største ønske er å bli gravide neste år :storken-jente::lykkelig:

Sunniv
11-11-2014, 09:16
Kjempespennende tider for dere skjønner jeg!

Hva slags medisiner du skal ha, avhenger av hva slags type forsøk dere skal ha. Alle våre forsøk var AID-forsøk, altså inseminering. Vi hadde 4 forsøk totalt. Vi lyktes på forsøk nr 2, men opplevde da en MA. Deretter lyktes vi igjen på forsøk nr 4.

AID-forsøk er ofte enklere i forhold til medisinering. Jeg gikk på Pergotime, Menopur-sprøyter og tok Ovitrelle-eggløsningssprøyte. Dosene er små siden de vil ha forsøkene mest mulig naturlig. Dersom man skal ha IVF og hente ut egg, er medisineringen mye hardere. Vi slapp heldigvis dette og er naturligvis glad for det. Sånn som Riksen vet jeg gjerne vil starte med AID dersom ingenting er "feil" med jenta, før man evnt går over på IVF. AID-forsøkene kommer også i tillegg til eventuelle IVF-forsøk, så det er verdt å prøve. Dersom dere finner levende sædceller hos din mann, blir det rett på IVF siden det høres ut som om han ikke kan levere sæd som kan insemineres.

Behandlingen var ikke vond, men selvsagt reagerer man litt på hormonene man får. Det mest slitsomme er allikevel alle følelsene og spenningen knyttet til forsøkene. Det kan være ganske psykisk krevende.

Masse lykke til!

lykketroll
11-11-2014, 09:23
Ja det er det virkelig. Det er veldig krevende psykisk som du sier. Har ønsket oss barn lenge og jeg merker jeg har begynt å bekymre meg for alt mulig den siste tiden... jeg er også redd for at det ikke skal være vellykket å måtte bli skuffet gang på gang. Men kan jo ikke gå å tenke slik hele tiden heller... Vi har begge forberedet oss på at han kanskje mest sannsynlig ikke har levedyktig sæd. Vi har orøvd alt annet så denne biopsien han skal ta vil bli det endelige svaret om vi kan få sammen. Det blir veldig tøft. Hvilke bivirkninger fikk du av hormonene?

Sunniv
11-11-2014, 10:29
Jeg håper for deres del at de finner levende sædceller under biopsien. Hos min mann fant de dessverre ingenting. Når det er sagt, så har vi aldri angret på valget om donor og vi tenker ikke på at gutten vår er donor-gutt heller. Selvsagt var det tøft når vi fikk beskjeden og valget om donor måtte tas, men vi har aldri angret.

Hormonene gjorde at jeg hadde litt stikkinger i magen, hetetokter, litt hodepine og følte meg litt oppblåst. Uansett var dette bare bagateller og aldri veldig plagsomt.

lykketroll
11-11-2014, 10:37
Leit å høre at de ikke fant levedyktig sæd hos don mann. Men biologi har igrunn veldig lite å si med det å få barn. Man blir så gla i dem likevel. Uansett er det ekstra fint med sæddonasjon for da blir det enda sterkere når det vil være en del av meg. Det er en fin tanke. Å min samboer vil alltid være faren uansett. Kan jeg spørre om deres nærmeste vet at barnet er donorbarn? Å har dere tenkt å fortelle barnet det når det er så stort at det forstår? Vi synes dette er litt vanskelig. Hvor lang tid gikk det fra du begynte på medisin til du ble inseminert? Hvor lenge gikk du på de?

lykketroll
11-11-2014, 10:40
Tusen takk for fine og gode svar. Jeg spør og maser fælt, men er så godt å snakke med noen som er i samme situasjon:lykkelig:

Sunniv
11-11-2014, 14:34
Ingen vet at vi har fått hjelp og vi har hele tiden vært enige om at dette er noe som kun blir mellom oss. Det føles mest riktig og jeg er utrolig glad for det nå som gutten vår er født. Han føles 100% biologisk vår begges og det er godt når alle andre også tror han er det. Gutten selv skal heller ikke få vite noe om dette. Det er selvsagt etisk vanskelig akkurat det der, men dette føles rett for oss iallfall. Jeg har nok fått bearbeidet alt dette såpass mye at jeg kunne være klar for å være åpen om det, men vi har tatt et valg vi står ved. Det morsomme er jo at mange mener han likner sånn på sin far, så jeg er sikker på at dette med biologi faktisk ikke er så vestentlig tross alt.

Det er over 1 år siden jeg hadde forsøk nå, så jeg husker ikke helt alt sammen. Vet jeg tok Pergotime i 5 dager, så Menopur-sprøyter i 3-5 dager og så eggløsningssprøyten litt etter det.

lykketroll
11-11-2014, 22:18
Ok. Forstår valget deres, men jeg trodde man på en måte var "pålagt" å fortelle det? Og får barnet et donornr under fødselen? Vi heller nok for både alternativene - enten å fortelle eller ikke. Men synes det er veldig vanskelig.

Sunniv
11-11-2014, 23:17
Nei, man velger helt og holdent selv om man vil fortelle noen om det eller ikke. Eneste stedet som vet om det for oss, er Riksen. Der har de koblet mitt fødselsnr mot et donornr. Det er et helt eget register som har denne informasjonen og det er kun barnet selv som kan kontakte sykehuset og få opplysninger om hvem som står bak donornr. Jeg vil f.eks aldri få vite det om jeg skulle ha lyst til det. Det er veldig strengt og høy sikkerhet rundt dette!

Fødestedet har 0 informasjon om dette. For dem var vår fødsel akkurat lik alle andre fødsler og de visste ikke noe om hvordan vårt barn var blitt til.

Mange vil nok si at det er etisk forkastelig å ikke fortelle barnet om dette led donor, men for oss er det bare ikke naturlig og "rett". Nå som han er født er vi også sjeleglad for at ingen vet hvordan han har blitt til!

lykketroll
12-11-2014, 14:18
Ok. Vi har selve ikke helt kommet til en beslutning. Men kjenner det er vekdig godt å høre hvordan andre har gjort det og tanker rundt det:lykkelig: lurte på en ting til... tok mannen din biopsi av testikkelen eller vanlig sæd prøve? Å fikk dere svar på om det var levedyktig samme dag han tok prøven?

Sunniv
12-11-2014, 20:25
Han hadde biopsien også. Det er en heftig affære og var ikke godt (+ekstremt hoven i uker etterpå), men det skal sies at de nok lette ekstra lenge og hentet ut litt vel mye på min mann.

De tar en vevsprøve, sjekker den umiddelbart i mikroskopiske og gir svar med en gang. Siden de ikke fant noe, gjentok de dette flere ganger for sikkerhets skyld. De informere oss også om at det i noen ytterst få tilfeller, skjer at sædceller kan våkne til liv dagen etter uttak, så vi ble oppringt dagen etter med svar på det. Vi hadde ingen forhåpninger om at det skulle skje og hadde allerede bestemt oss for donor.

Bare hyggelig å kunne være til litt hjelp forresten. Det er alltid mange spørsmål i forkant.

lykketroll
21-11-2014, 19:31
Hei igjen :) Lurte på hvor lenge du gikk på medisinene? Å begynte du på dem med en gang etter de hadde tatt biopsi av mannen din? Ble alt klargjort da liksom? Hvor lang tid gikk det før dere fikk sæddonasjon? Takk for svar enda en gang :)

Sunniv
23-11-2014, 21:18
Etter biopsien manglet jeg laparaskopi før vi kunne starte, men donoren var klar allerede. Måtte uansett vente til laparaskopien var gjennonført. Ellers er det slik på Riksen at man ringer inn når mensen kommer og reserverer plass. Stort sett får man plass måneden etterpå.

Hvor lenge man går på medisiner varierer fra person til person og fra gang til gang. Pergotime-perioden er lik uansett, mener det var 5 dager (litt usikker siden det er 1 år siden) og så var det Menopur i alt fra 3-5 dager. Jeg hadde en kontroll på Riksen underveis for å se utviklingen av folliklene og for å vurdere om jeg skulle ha mer medisiner + tidspunkt for inseminering.

Håoer dette var greit svar.