PDA

Se full versjon : Artikkel i VG


Nillemor
19-11-2003, 10:27
Artikel i Vg; http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=202207


Jeg ser ikke helt hva som menes her? Altså, HVA skal barnet med denne informasjonen? En informasjon som svært svært sansynlig forblir et navn på et papir.

For meg er tanken bak denne loven at disse barna skal kunne opprette kontakt, altså familiekontakt, en slags gjenforening. "Endelig fant jeg deg, min bortkomne osv." HVOR har lovmakerne dokumentasjon på at dette blir positivt mottatt av donor??

Og for et HÅN mot den mannen som ønsket seg dette barnet, og har følesesmessig, juridisk og sosial tilknytning til barnet å bli fratatt dette på en slik måte! Hvordan kan man etter noe slikt sette seg ned og bruke LIKESTILLING som argument i for eksempel bidrags/samværssaker? Mannen er jo null verdt her!

Donor leverer IKKE fra seg et barn, slik de som adopterer bort barn gjør. Han leverer fra seg MULIGHETEN til et barn. En MULIGHET som realiseres av et par som ønsker seg SITT barn. Et barn hvis røtter BEGYNNER med de to som startet dette lille livet. Historien deres. Og hvorfor (igjen "likestilling") kan mannens biologiske materiale "sendes rundt" og ikke kvinnens? (donoregg) Er eggene mer verdt enn sædcellene? Er egget 75% av barnet mens sædcellene er bare 25%?

Er ikke det å donere bort et hjerte eller lunger også å gi et liv? På bekostning av et annet?Hvorfor er organet hjertet mer teknisk, (en pumpe) enn et egg eller en sædcelle? Alle tre er kilden til liv. Men hver for seg er de biologsik materiale uten følelser eller tanker.

Dette er mange tanker fra meg. Hvorfor hører vi ikke noe om hva de som lager lovene tenker om disse tingene? Hvor er debatten? Hvor henter de sine synspunkter fra? Hvordan begrunner de sine handliger utenom synsing og popularitetspolitikk (er dette humanisme?)

Er det noen som kan svare?

Shorty
19-11-2003, 11:08
Her er et lite sitat fra den artikkelen i VG:

"det er stor forskjell på mannens og kvinnens rolle og funksjon i forbindelse med svangerskap, og at eggdonasjon vil innebære brudd på langvarige og kulturelle tradisjoner i samfunnet som er knyttet til mor og svangerskapets helhet"

Jeg skjønner heller ikke! Hvis det hadde vært min kjære som ikke kunne gi meg barn, så hadde det vært en helt annen problemstilling? Vil barnets opplevelse av å ikke kjenne begge sine biologiske foreldre være en helt annen fordi det faktisk er meg som trenger å få et egg fra en annen kvinne?

Hvis utgangspunktet er at en får et savn i livet dersom en ikke kjenner genenene til både biologisk mor og far (selv om den ukjente kun er en donor som har vært villig til å hjelpe foreldrene) Hvorfor skal savnet være så anderledes fordi det er mor som må få hjelp?

Jeg innbiller meg faktisk at jeg skal klare å ivareta et evt. barn også med å takle dette - har iKKE tenkt å holde det hemmelig for barnet, men begynne å snakke om det tidlig! Men hva om barnet på et eller annet tidspunkt møter disse holdningene dersom det forteller om at mamma og pappa måtte ha hjelp? Håper inderlig at vi har gitt nok ballast på det tidspunktet til at det kan takle dette!

Synes det er vondt å tenke på at såpass mange har stemt for at vi som trenger eggdonasjon ikke burde få barn på denne måten - at den vi er glad ikke skal kunne bli biologisk far selv om det ikke er et problem hos ham, at en ikke skal kunne dele et svangerskap / fødsel / spedbarnstid

For all del, jeg ser på adopsjon som en flott måte også! Kanskje de kunne vedta at den prosessen kunne gå litt fortere og billigere, og ikke ha så mange restriksjoner på seg i stedenfor da???

>:( :-/ :'( ??? ??? ??? Shorty