PDA

Se full versjon : Infertilitet - et etisk minefelt,del1


Berit
27-05-2003, 14:53
Barn med kreft kan i fremtiden tilbys flere behandlingsmetoder som ivaretar muligheten for å få barn senere i livet. Overlege Randi Nygaard ved Regionsykehuset i Trondheim mener utviklingen er et minefelt med både etiske og praktiske spørsmål.

Noen barn og unge som behandles for kreft, risikerer nedsatt fertilitet eller å miste den fullstendig. Årsaken er at enkelte cytostatika og strålebehandling gir økt risiko.
Til deltakerne på NOPHO-konferansen (Nordic Society for Pediatric Hematology and Oncology) i Trondheim i mai fortalte Adam Glaser ved St. James’s university hospital i Leeds om de fremtidige mulighetene i behandlingen av infertilitet.

Fertilitetsbehandling for barn?
For gutter som rammes av kreft, forskes det på flere behandlingsalternativer, og noen praktiseres allerede. Det vanligste er oppbevaring av sædceller, en behandling som er forbeholdt gutter som har kommet i puberteten. Høstingen av sædcellene foregår ved masturbasjon.
Adam Glaser sier også at det kan bli mulig å høste kjønnsceller fra gutter som ikke har kommet i puberteten. Prinsippet er å hente ut kjønnsceller, for så å dyrke dem frem til modne sædceller når vedkommende blir voksen. Foreløpig er metoden på forsøksstadiet, men Glaser har tro på at den blir mulig å gjennomføre om ikke altfor lenge. Eggstokkene hos kvinner er ikke fullt så sårbare for skade ved kreftbehandling som menns testikler, men til gjengjeld er det mindre muligheter for å gjenopprette fertiliteten. Nedfrysing av egg er mulig, men sjansene for befruktning er bare 5-10 prosent. Sjansene for en vellykket behandling er større ved nedfrysing av befruktede egg. Dette er
imidlertid ikke tillatt i Norge. Glaser mener det trolig kan bli mulig å høste vev fra ovariet fra pre-pubertale jenter, fryse det ned, for så å modne eggene når kvinnen er
voksen. Enkelte kvinner får skader på livmoren som følge av stråling mot mageregionen. Strålingen fører gjerne til nedsatt blodgjennomstrømming og nedsatt elastisitet i livmoren som umuliggjør graviditet. En metode for å sikre at disse kvinnene kan få barn, er å ta ut egg. Senere kan eggcellen befruktes utenfor livmoren og implanteres hos en surrogatmor. Metoden gir den infertile kvinnen en mulighet til å få «sitt eget barn», selv om det bringes frem i en annen livmor.

Berit
27-05-2003, 14:54
Sædoppbevaring mulig
Randi Nygaard, overlege i Den Norske Kreftforening og ved Regionsykehuset i Trondheim, var president for årets NOPHO-møte. Hun forteller at det i Norge i dag kun benyttes én metode for å gjenopprette fertiliteten hos barn og ungdom som rammes av kreft:

Oppbevaring av sæd fra gutter
Nygaard forteller at kreftbehandling hos barn stort sett
initieres ved universitetssykehusene, og at de er enige om hvordan dette skal ivaretas.
– Vi er et lite fagmiljø, og vi snakker sammen. Vi informerer rutinemessig om sjansene for nedsatt fertilitet ved visse former for kreftbehandling. Hun presiserer at det er snakk om en relativt liten gruppe pasienter.
– Bare i Norden er det gjort en studie på fertiliteten til over 1000 personer som er behandlet for blodkreft i barneårene. Resultatene viser at det så langt ikke er noen signifikant forskjell i forplantingsevnen hos disse, sett i forhold til normalbefolkningen, sier hun. Store internasjonale studier av avkom fra tidligere barnekreftpasienter tyder heller ikke på noen overhyppighet av medfødte misdannelser. Hun legger til at om lag ti prosent av såkalte friske par også har problemer med å få barn.
– Men vi vet at enkelte medikamenter og strålebehandling gir en tilleggsrisiko for nedsatt fertilitet. For kvinner kan det være viktig ikke å vente for lenge med å få barn etter behandling, fordi behandlingen kan føre til at kvinnen kommer i tidlig i menopause, sier hun.

Et fullverdig liv
Barnløshet er noe som ikke bare rammer kreftpasienter. Det vil alltid være noen som ikke kan få barn, men det er feil bare å fokusere på dette, mener Nygaard.
– Til tross for at visse pasientgrupper kan rammes av infertilitet, bevares likevel seksualiteten og pubertetsutviklingen. Den kunnskapen vi har fått om senskader de siste årene, har bidratt til at man aktivt søker å unngå
fertilitetsskadende kreftbehehandling når like effektive tilbud finnes. Hun tror det er viktig å formidle at det er mulig å leve et fullverdig liv selv om man ikke kan få barn.
– Ved å fokusere bare på dette ene poenget, nemlig å bevare fertiliteten, kan man stigmatisere problemet med infertilitet. Det er viktig å fokusere på det som opplagt er bra med behandlingen. Husk at kreft hos barn er aggressive sykdommer og 100 prosent dødelig uten behandling. Cirka 70 prosent får nå livet i gave. Det er viktig å formidle dette og sette fertilitetsproblematikken i perspektiv. Det må ikke bli sånn at tap av fertilitet overskygger seieren ved å bekjempe sykdommen, sier hun.

Etisk vanskelig
Randi Nygaard mener mange av de nye behandlingsalternativene det forskes på, i aller høyeste grad er befengt med etiske problemer. Det gjelder for eksempel høsting av kjønnsceller hos pre-pubertale barn uten mulighet for et fullt informert samtykke. Dette reiser spørsmålet om hvem som har «eierskap» over cellene. Det er også etiske spørsmål knyttet til nedfrysing av embryoer og bruk av surrogatlivmor, en behandling som involverer mange
mennesker.
– At vi har mulighet til å oppbevare sæd er flott, og jeg skulle gjerne ha sett at det fantes tilsvarende muligheter for jenter å oppbevare egg. En del av de andre metodene det forskes på, har mange vanskelige etiske og praktiske
konsekvenser. Og det finnes kanskje grenser man ikke bør overskride for enhver pris, sier Nygaard.