Ønskebarn forum

Ønskebarn forum (http://forum.onskebarn.no/index.php)
-   Vi som ikke kan adoptere (http://forum.onskebarn.no/forumdisplay.php?f=448)
-   -   Hvilke grunner til avslag? (http://forum.onskebarn.no/showthread.php?t=21546)

Ama76 13-03-2009 21:48

Hvilke grunner til avslag?
 
Hvilke grunner til avslag på adopsjonssøknad finnes det?

:sparke:

lillefrø 20-03-2009 17:28

Så rart at ingen har svart deg - kanskje du har innlegget inne på adopsjonsforum også?

Men uansett - grunner til avslag kan vel være så mangt. Noen konkrete, noen mer abstrakte, noen gjelder bare den ene parten, andre gjelder begge. Av de mer konkrete kan det feks være:

-Flekker på rullebladet. Mindre forseelser kan vel gå igjennom, men større ting kan felle søknaden.

-Fysisk eller psykisk sykdom. Graden av sykdom og utsikten til at det kan påvirke evnene til å være trygge og stabile foreldre vil være avgjørende.

-økonomisk usikker situasjon. Det kreves ikke at man er millionærer, akkurat, men at det er en stabil økonomi med faste inntektsforhold i familien.

Av de mer abstrakte:
-Søkernes egnethet, som kan gå på realisme i fhd til hva det vil si å være foreldre, modenhet, samspill mellom de vordende adoptivforeldrene, holdninger, osv osv

Det vi opplevde som uggent var at det var en uerfaren saksbehandler som skulle vurdere alt dette og gi en dom på hvorvidt vi var egnet som foreldre. Vi var ikke så redde for å bli underkjent akkurat, men opplevde dessverre godkjenningsprosessen som grafsing i privatlivet. Men hva svarer man ikke på for å nå målet?

Maja11 13-09-2009 16:42

De som har fått avslag, kommer kanskje ikke lenger til dette forumet?
Hilsen Maja11

Emm 22-03-2010 08:40

Sitat:

Opprinnelig skrevet av lillefrø (Innlegg 562031)

Det vi opplevde som uggent var at det var en uerfaren saksbehandler som skulle vurdere alt dette og gi en dom på hvorvidt vi var egnet som foreldre. Vi var ikke så redde for å bli underkjent akkurat, men opplevde dessverre godkjenningsprosessen som grafsing i privatlivet. Men hva svarer man ikke på for å nå målet?

Kan de spørre om akkurat hva de vil? Trodde det fantes skjemaer å forholde seg til med tanke på hva saksbehandlerne skal spørre om?

Rusketuska 22-03-2010 09:03

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Emm (Innlegg 652916)
Kan de spørre om akkurat hva de vil? Trodde det fantes skjemaer å forholde seg til med tanke på hva saksbehandlerne skal spørre om?

I utgangspunktet kan de vel spørre om hva de vil ja.

Se veiledningshefte for sosialrapport på denne siden http://www.bufetat.no/adopsjon/skjema/

Alder på søkere er vel også en grunn til avslag.

birdlady 22-03-2010 21:22

Denne tråden var over 1 år gammel da...og innleggeren har ikke vært innom siden da...

Sent Ute 01-07-2016 07:26

Sitat:

Opprinnelig skrevet av birdlady (Innlegg 653167)
Denne tråden var over 1 år gammel da...og innleggeren har ikke vært innom siden da...

Men dette kan vel være interessant for andre å få vite mer om også?
Personlig har jeg aldri vært gjennom en adopsjonsprosess - har aldri prøvd siden det så å si er umulig å bli godkjent som enslig :dåne: - men jeg har en veldig god venninne som har litt mer personlig erfaring:

1. Da foreldrene hennes hadde fått to egne barn, ville de gjerne adoptere tredjemann for å gjøre en god gjerning. De bodde i selveid enebolig i et veletablert villastrøk i Bærum, men fikk avslag fordi huset deres lå for nært opptil en trafikkfarlig vei ... At deres egne barn hadde vokst opp der og fremdeles levde i beste velgående, var ikke nok til å overbevise adopsjonsmyndighetene. Foreldrene endte i stedet opp med å produsere minstemann selv:storken-gutt:

2. Da venninnen min og hennes samboer selv hadde fått sitt første barn, tenkte de det kunne vært fint å adoptere nr. 2 av samme grunn som foreldrene. Men da de fikk beskjed om at de ikke ville kvalifisere uten å gifte seg, syntes de det ble for dumt og gjorde som opphavet - produserte minstemann selv:baby2:

Venninnen min og foreldrene hennes var så heldige at de faktisk hadde et valg. Deres motivasjon for å adoptere var det gamle argumentet om at det er egoistisk å sette egne barn til verden når det fins så mange foreldreløse barn der ute som trenger et godt hjem ...

Det hører med til historien at venninnen min er førskolelærer og veldig idealistisk av seg, så adopsjonsønsket hadde ingenting med det å gjøre at hun hadde noe imot å bære frem og føde et barn til selv. Samboeren henne syntes imidlertid at kravet om giftermål var en utidig innblanding i privatlivets fred og satte seg på bakbeina av rent prinsipp.

Apropos invadering av privatlivet, så fortalte mine tidligere svigerforeldre at da deres gode naboer skulle adoptere et barn fra Sør-Korea på 70-tallet, åpnet de som kom på befaring hjemme hos dem, både skuffer og skap for å se om det var like ryddig inni som utenfor:neglebit: De bestod heldigvis prøven og fikk ei jente til slutt, men jeg kjenner at jeg blir mektig provosert av slikt. Sitter igjen med et generelt inntrykk av at man er pent nødt til å svelge en god del kameler i løpet av en slik prosess, og det kan jo gå på selvtilliten løs for de aller fleste av oss:sukk:

Personlig har jeg i praksis bare hatt ett valg: Enten fikse biffen selv eller leve uten barn:panikk: Nå er jeg endelig kommet dithen at jeg ser ut til å lykkes til slutt:lykke: så denne tråden gjelder likevel ikke meg, men til alle dere andre vil jeg gjerne gi en ektefølt sympatierklæring:grouphug:


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 23:02.

Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.