Tråd: Oktober 2019
Vis ett enkelt innlegg
Gammel 11-08-2020, 05:30   #172
Sent Ute
Avhengig
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 2.826
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Emelie Vis innlegg
Masse lykke til i innspurten 😊 Veldig fint å lese at du har kommet så langt, og er så nært målet.

Heia heia!

Klem
Da du skrev denne meldingen, hadde jeg akkurat kommet hjem fra barsel De første timene og dagene måtte jeg klype meg i armen flere ganger for å tro at det virkelig var sant. Sjekket at han pustet i ett sett og ventet nærmest på at han skulle dø fra meg hvert sekund. De to første dagene var en eneste stor lykkerus der jeg følte meg 100% på plass i meg selv. Møtet med barnet var virkelig kjærlighet ved første blikk, akkurat som i klisjeen, så det er faktisk mulig, selv om ikke alle har det sånn.

Tredje dagen ble jeg frustrert over at barselavdelingen lot ham sulte foran øynene på meg uten å gripe inn, og da kom barseltårene. Da begynte jeg også å kjenne på søvnmangel og frustrasjon over at man ikke kunne ha med ledsager pga. korona (streng besøkstid i tre timer hver ettermiddag), uten at staben greide å kompensere for det. Bare det å komme ut av sengen var en stor utfordring hver gang, og å komme seg ut av sengen med baby i armene var helt umulig.

På det tidspunktet var det også meningen at jeg skulle hente mat fra kjøkkenet selv, noe som var en stor utfordring pga. vekten. Ledsager kunne heller ikke hjelpe til i besøkstiden - fikk ikke bevege seg utenfor rommet pga. korona. Dessuten kunne man ikke ta med barnet ut av rommet pga korona, så jeg måtte forlate ham alene hver gang jeg gikk ut for å hente mat. Hadde panikk for at noe skulle skje ham akkurat da. Ble ikke bedre av at naboens tilsynelatende friske barn plutselig sluttet å puste og måtte gjenopplives - hadde ikke jordmor vært der idet det skjedde, ville løpet vært kjørt - så all paranoiaen ble bekreftet som velbegrunnet.

Men barseltårer og nattevåk til tross har jeg kommet meg bemerkelsesverdig raskt etter denne fødselen, mye raskere enn da jeg satt igjen med døde barn. Regner med at psyken har mye å si her, men ser heller ikke bort i fra at kroppen har vært i sjokk de andre gangen pga. avbrutte svangerskap.

Håper så inderlig at det snart er din tur, for det er virkelig verdt alt strevet - det kan jeg skrive under på med to streker nå.
__________________

Ferskforsøk 16.04.16: Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født 21+3
født 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: Kjemisk 4+3
2. søskenforsøk 02.03.17: BO 8+4
Nytt ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Fryseforsøk 6.3.18: Neg.
Fryseforsøk 17.5: Pos.
TUL 11.6: 1 bankende hjerte
OUL 5.9: Alt vel
Gutt født 22+2
Diagnose: sviktende livmorhals
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat