Vis ett enkelt innlegg
Gammel 01-07-2016, 07:26   #7
Sent Ute
Avhengig
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 2.829
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av birdlady Vis innlegg
Denne tråden var over 1 år gammel da...og innleggeren har ikke vært innom siden da...
Men dette kan vel være interessant for andre å få vite mer om også?
Personlig har jeg aldri vært gjennom en adopsjonsprosess - har aldri prøvd siden det så å si er umulig å bli godkjent som enslig - men jeg har en veldig god venninne som har litt mer personlig erfaring:

1. Da foreldrene hennes hadde fått to egne barn, ville de gjerne adoptere tredjemann for å gjøre en god gjerning. De bodde i selveid enebolig i et veletablert villastrøk i Bærum, men fikk avslag fordi huset deres lå for nært opptil en trafikkfarlig vei ... At deres egne barn hadde vokst opp der og fremdeles levde i beste velgående, var ikke nok til å overbevise adopsjonsmyndighetene. Foreldrene endte i stedet opp med å produsere minstemann selv

2. Da venninnen min og hennes samboer selv hadde fått sitt første barn, tenkte de det kunne vært fint å adoptere nr. 2 av samme grunn som foreldrene. Men da de fikk beskjed om at de ikke ville kvalifisere uten å gifte seg, syntes de det ble for dumt og gjorde som opphavet - produserte minstemann selv

Venninnen min og foreldrene hennes var så heldige at de faktisk hadde et valg. Deres motivasjon for å adoptere var det gamle argumentet om at det er egoistisk å sette egne barn til verden når det fins så mange foreldreløse barn der ute som trenger et godt hjem ...

Det hører med til historien at venninnen min er førskolelærer og veldig idealistisk av seg, så adopsjonsønsket hadde ingenting med det å gjøre at hun hadde noe imot å bære frem og føde et barn til selv. Samboeren henne syntes imidlertid at kravet om giftermål var en utidig innblanding i privatlivets fred og satte seg på bakbeina av rent prinsipp.

Apropos invadering av privatlivet, så fortalte mine tidligere svigerforeldre at da deres gode naboer skulle adoptere et barn fra Sør-Korea på 70-tallet, åpnet de som kom på befaring hjemme hos dem, både skuffer og skap for å se om det var like ryddig inni som utenfor De bestod heldigvis prøven og fikk ei jente til slutt, men jeg kjenner at jeg blir mektig provosert av slikt. Sitter igjen med et generelt inntrykk av at man er pent nødt til å svelge en god del kameler i løpet av en slik prosess, og det kan jo gå på selvtilliten løs for de aller fleste av oss

Personlig har jeg i praksis bare hatt ett valg: Enten fikse biffen selv eller leve uten barn Nå er jeg endelig kommet dithen at jeg ser ut til å lykkes til slutt så denne tråden gjelder likevel ikke meg, men til alle dere andre vil jeg gjerne gi en ektefølt sympatierklæring
__________________

Ferskforsøk 16.04.16: Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født 21+3
født 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: Kjemisk 4+3
2. søskenforsøk 02.03.17: BO 8+4
Nytt ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Fryseforsøk 6.3.18: Neg.
Fryseforsøk 17.5: Pos.
TUL 11.6: 1 bankende hjerte
OUL 5.9: Alt vel
Gutt født 22+2
Diagnose: sviktende livmorhals

Sist endret av Sent Ute : 01-07-2016 kl 07:44
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat