Tråd: Presentasjon
Vis ett enkelt innlegg
Gammel 26-09-2005, 23:06   #15
Nepa
Fastboende
 
Nepa sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2005
Sted: Follo
Innlegg: 1.454
Unhappy Min historie

Mange triste historier her - godt vi har fått et sted å treffes. Her er min historie:

Giftet meg høsten 1997. Vi hadde da ingen hast med å få barn, vi ville ha et par år til å kose oss med hverandre :kjærlig2: Våren 2000 sluttet vi med prevensjon. Regnet med at ting kunne ta tid, så vi ble ikke deprimerte av at mens fortsatte å komme regelmessig. Vi var lykkelige over å ha tatt beslutningen om å bli foreldre en gang i fremtiden!

Høsten 2001 kontaktet vi legen som sendte oss videre til andrologisk senter, mannen har dårlige svømmere. I løpet av 2002 sluttet mannen å røyke, og gikk et par pillekurer samtidig som vi prøvde å time eggløsning. Fortsatte med det samme inn i 2003. Vi tok noen pauser fra hele opplegget innimellom, og fikk gjort det som jeg nå skjønner er typisk for oss ufrivillig barnløse: flere ferier rundt om i verden, og anskaffet hund.

Høsten 2003 begynte vi å bli litt lei, legen informerte om IVF, søknad mottatt på Ullevål i februar 2004 og høsten 2004 var vi i gang med ivf-karusellen:
* 1.icsi før jul 2004 – ble litt kort i lunta av hormonene, men spray og sprøyter gikk fint. Var jo tross alt optimist selv om det var forferdelig nervepirrende å vente og se om mensen kom – noe den dessverre gjorde.
*2.icsi våren 2005 – syntes prosessen var tøffere denne gang. Plagdes ikke med bivirkninger, men ble nesten gal av å vente på mensen! Syntes crinone-gel var noe griseri, og begynte å bli småsprø av det hele. Dag 14 etter innsetting tok jeg mitt livs første graviditetstest – og den var positiv!!

Eneste symptmer på graviditet var trøtthet og et djevelsk humør som gikk utover mannen, noe han taklet det supert! I uke sju fikk jeg en plutselig kraftig blødning, men det var sommerferie så jeg måtte vente tre uker (!) på time på Ullevål. Disse tre ukene var jeg ikke til å være i hus med... Sjokkerende nok viste ul et sprett levende foster Blødningen var at jeg mistet en tvilling, men vi var glade for at det var en igjen. Syntes svangerskapet var en prøvelse de tre første månedene, men nå kunne vi endelig slappe av - nå er det i boks! Begynte å glede oss og legge planer.

Så i uke 14+5 kom det plutselig frisk blod og flere rare klumper i trusa. Ble helt kald og tenkte at nå er det over… Mannen tok meg til legevakten hvor alt så greit ut, jeg blødde ikke mer. Ble sendt til Ullevål for ultralyd. På ul fikk jeg nok en gang sjokk, for der lå en liten pjokk mer spretten enn noen gang! Vi moret oss over at det så ut som den lå og vinket til oss Jeg blødde etter hvert mye, det ble tilkalt en lege til. Alt så bra ut med foster og livmor, men de fant en polypp. Den skulle de knipe igjen, men hele greia datt ut. Jeg måtte holde meg liggende, ikke engang lov å gå på do. Ble stappet full av gasbind og fikk kateter før jeg ble trillet opp på avd.

Vi var optimister – alt bra med fosteret! En natt på sykehus skulle jeg da klare, så mannen reiser hjem. Litt vondt med kateter og ganske vondt i magen, men pytt jeg skal da ikke klage. Det blir etter hvert uutholdelige smerter. Legen blir hentet, og jeg trillet inn til gu. Legen kan bare beklage – fosteret er på vei ut. Nok en gang blir jeg bare helt kald, og ligger pent og stille til legen har gjort jobben sin. Jeg ringer mannen min, og vi får et rom for oss selv. Får tilbud om å se fosteret, men jeg er bare helt tom, vil ikke det. Det blir utskrapning samme morgen, og vi blir sendt hjem på formiddagen.

Tilbringer dagen på sofan. Er fremdeles helt tom – føler ingen ting. Får feber utover ettermiddagen. På kvelden bikker tempen 39,3 og vi må tilbake til sjekk. Finner rester i livmor, jeg må bli over natten igjen. Får masse penicillin intravenøst samt vaginalpiller som skal føre til sammentrekning i livmor for å støte ut restene. Er nå så utslitt at jeg faktisk sover det meste av natta. Neste morgen er jeg feberfri, men gu viser at restene er der, så jeg må ha ny utskrapning. Ligger å venter på utskrapning da tårene helt uventet begynner å trille. Klarer ikke å stoppe :skjelvel: Utskrapning går bra denne gang også. Ringer mannen som kommer og henter meg. Alle på sykehuset er søte og snille – all informasjon går meg hus forbi… Vi reiser hjem og setter oss apatiske i sofan.

Da var det virkelig for godt til å være sant…
__________________
Nepa
Prøvere siden våren 2000
*1.ICSI 2004 negativ
*2.ICSI 2005 SA uke 14
*3.ICSI mars 2006
En vakker gutt og ei nydelig jenteengel f. uke 27

*1.søskenICSI mai 2008 negativ
*2.søskenICSI sept 2008 positiv Termin juni`09


Boka mi
Nepa er ikke logget på   Svar med sitat