Ønskebarn forum  

Gå tilbake   Ønskebarn forum > Assistert befruktning > Donorforeldre

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Gammel 23-01-2017, 18:28   #1
Hoppla72
Fersk på forum
 
Medlem siden: Jan 2017
Innlegg: 8
Standard Eggdonasjon når barn fra før

Jeg er veldig heldig som er en mamma allerede; til en flott gutt på 3 år. Han er meg og min samboer sitt felles barn som har blitt til på naturlig vis da jeg var 40. I tillegg har min samboer en tenåringsdatter som er en fantastisk storesøster. Nå blir jeg snart 44, og vi har fått beskjed om at det kun er ved eggdonasjon vi kan ha håp om å få flere barn. Jeg har gått flere runder med meg selv, og vurdert om jeg har så sterke ønsker om et barn til at jeg vil gå for eggdonasjon. Noen dager er jeg helt sikker på det, andre dager tviler jeg. Hovedgrunnenene til tvilen er min alder, og det at jeg er redd for å føle mindre/annerledes for et barn som ikke er genetisk mitt eget, i forhold til gutten jeg har fra før, og elsker ubetinget. Han er også veldig lik meg selv, noe jeg ofte får høre fra både kjente og fremmede. Så tenker jeg at jeg vil at han skal ha flere søsken, og søsken i tettere alder enn storesøster. Og jeg kjenner på lengselen etter et barn til, og tenker at et barn jeg har i magen i 9 mnd, og føder, kun kan føles som mitt eget, og følelsene vil bli like selvfølgelige, sterke og naturlige som med førstemann. Og dessuten er det vel umulig å ikke bli knyttet til og elske et lite spedbarn som er helt avhengig av deg, og som elsker deg som sin mamma. Jeg savner å lese andres erfaringer med å ha barn fra før, og gå for eggdonasjon ved søsken. Har inntrykk av at de fleste her inne ikke har barn fra før? Kan noen med en slik familiekonstellasjon fortelle litt om erfaringene sine? Setter veldig pris på alle svar og refleksjoner rundt dette temaet, i og med vi i nær fremtid håper å klare å bestemme oss for hvilket valg vi skal ta videre angående familieforøkelse eller ikke.
Hoppla72 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 31-05-2017, 20:36   #2
Bjørnemor
Fersk på forum
 
Medlem siden: Dec 2016
Innlegg: 4
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hoppla72 Vis innlegg
Jeg er veldig heldig som er en mamma allerede; til en flott gutt på 3 år. Han er meg og min samboer sitt felles barn som har blitt til på naturlig vis da jeg var 40. I tillegg har min samboer en tenåringsdatter som er en fantastisk storesøster. Nå blir jeg snart 44, og vi har fått beskjed om at det kun er ved eggdonasjon vi kan ha håp om å få flere barn. Jeg har gått flere runder med meg selv, og vurdert om jeg har så sterke ønsker om et barn til at jeg vil gå for eggdonasjon. Noen dager er jeg helt sikker på det, andre dager tviler jeg. Hovedgrunnenene til tvilen er min alder, og det at jeg er redd for å føle mindre/annerledes for et barn som ikke er genetisk mitt eget, i forhold til gutten jeg har fra før, og elsker ubetinget. Han er også veldig lik meg selv, noe jeg ofte får høre fra både kjente og fremmede. Så tenker jeg at jeg vil at han skal ha flere søsken, og søsken i tettere alder enn storesøster. Og jeg kjenner på lengselen etter et barn til, og tenker at et barn jeg har i magen i 9 mnd, og føder, kun kan føles som mitt eget, og følelsene vil bli like selvfølgelige, sterke og naturlige som med førstemann. Og dessuten er det vel umulig å ikke bli knyttet til og elske et lite spedbarn som er helt avhengig av deg, og som elsker deg som sin mamma. Jeg savner å lese andres erfaringer med å ha barn fra før, og gå for eggdonasjon ved søsken. Har inntrykk av at de fleste her inne ikke har barn fra før? Kan noen med en slik familiekonstellasjon fortelle litt om erfaringene sine? Setter veldig pris på alle svar og refleksjoner rundt dette temaet, i og med vi i nær fremtid håper å klare å bestemme oss for hvilket valg vi skal ta videre angående familieforøkelse eller ikke.
Kjære Hoppla72.

Jeg ser du ikke har fått svar på denne meldingen. Vi er i samme situasjon med et barn fra før som er genetisk vårt, og ønsker et søsken.
Jeg har liten eggbeholdning, og vår eneste mulighet er å få et barn eller flere ved hjelp av ED.
Jeg har mange av de samme spørsmålene som deg, og etterlyser også kontakt med flere som har gjennomgått eggdonasjon og kan "bjuda på" av ærlige følelser rundt dette temaet.
Jeg er bekymret for at barnet ikke skal føle at jeg er den "ordentlige" moren. At jeg bare er den ekte moren til vårt genetiske barn.

Ta gjerne kontakt med meg på PM.

Hilsen Bjørnemor
Bjørnemor er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 31-05-2017, 21:30   #3
BeReal
Nykommer
 
BeReal sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2016
Innlegg: 49
Standard

Jeg har 3 genetiske barn og venter nå et ED barn. Mannen har ingen barn fra før og vi hadde flere forsøk med egne egg før vi gikk for ED. Jeg var også i tenkeboksen, før jeg tok steget for ED.
Tanken slår meg i ny og ned at det ikke er mitt genetisk, men når jeg kjenner bevegelsene inni magen så blir det fort glemt. Jeg er mamma'n til denne baby'n uansett genetisk eller ikke. <3

Ta gjerne kontakt på PM om dere ønsker det.

Lykke til med valget
BeReal er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 31-05-2017, 22:58   #4
Bjørnemor
Fersk på forum
 
Medlem siden: Dec 2016
Innlegg: 4
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av BeReal Vis innlegg
Jeg har 3 genetiske barn og venter nå et ED barn. Mannen har ingen barn fra før og vi hadde flere forsøk med egne egg før vi gikk for ED. Jeg var også i tenkeboksen, før jeg tok steget for ED.
Tanken slår meg i ny og ned at det ikke er mitt genetisk, men når jeg kjenner bevegelsene inni magen så blir det fort glemt. Jeg er mamma'n til denne baby'n uansett genetisk eller ikke. <3

Ta gjerne kontakt på PM om dere ønsker det.

Lykke til med valget
Takk for svar!

Gratulerer med den lille spiren i magen. Ja, det kan godt hende jeg tar kontakt på PM. Føler jeg trenger litt fleres erfaringer før jeg tar steget.
Alt jeg har lest av forskning er positivt, så det er mest det emosjonelle aspektet jeg synes er vanskelig.

Lykke til med graviditeten
Bjørnemor er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 31-05-2017, 23:01   #5
2be
Fersk på forum
 
Medlem siden: Oct 2015
Innlegg: 21
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hoppla72 Vis innlegg
Jeg er veldig heldig som er en mamma allerede; til en flott gutt på 3 år. Han er meg og min samboer sitt felles barn som har blitt til på naturlig vis da jeg var 40. I tillegg har min samboer en tenåringsdatter som er en fantastisk storesøster. Nå blir jeg snart 44, og vi har fått beskjed om at det kun er ved eggdonasjon vi kan ha håp om å få flere barn. Jeg har gått flere runder med meg selv, og vurdert om jeg har så sterke ønsker om et barn til at jeg vil gå for eggdonasjon. Noen dager er jeg helt sikker på det, andre dager tviler jeg. Hovedgrunnenene til tvilen er min alder, og det at jeg er redd for å føle mindre/annerledes for et barn som ikke er genetisk mitt eget, i forhold til gutten jeg har fra før, og elsker ubetinget. Han er også veldig lik meg selv, noe jeg ofte får høre fra både kjente og fremmede. Så tenker jeg at jeg vil at han skal ha flere søsken, og søsken i tettere alder enn storesøster. Og jeg kjenner på lengselen etter et barn til, og tenker at et barn jeg har i magen i 9 mnd, og føder, kun kan føles som mitt eget, og følelsene vil bli like selvfølgelige, sterke og naturlige som med førstemann. Og dessuten er det vel umulig å ikke bli knyttet til og elske et lite spedbarn som er helt avhengig av deg, og som elsker deg som sin mamma. Jeg savner å lese andres erfaringer med å ha barn fra før, og gå for eggdonasjon ved søsken. Har inntrykk av at de fleste her inne ikke har barn fra før? Kan noen med en slik familiekonstellasjon fortelle litt om erfaringene sine? Setter veldig pris på alle svar og refleksjoner rundt dette temaet, i og med vi i nær fremtid håper å klare å bestemme oss for hvilket valg vi skal ta videre angående familieforøkelse eller ikke.
Kjære Hoppla72.
Jeg har to genetiske barn fra før. Min samboer hadde ingen. Vi hadde flere prøverør forsøk med egne egg før legen anbefalte eggdonasjon. Vi tenkte oss ikke så lenge om, i og med at jeg var blitt 46. Vi reiste til Riga. Og lykken var stor da det klaffet på første forsøk. Tenkte litt på det i begynnelsen at det ikke var mitt egg. Men den tanken forsvant fort ettersom spira vokste og gjorde seg til kjenne. Lillegutt kom til verden i august i fjor, og at han ikke kommer fra mine egg kunne ikke brydd meg mindre. Han er mitt alt! Det er jeg som har båret han frem, og det er jeg som ammer ham. Det er jeg som er mammaen hans. Han har to store søsken som også forguder ham. Vi har ikke angret en dag. Han er en velsignelse.
2be er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 06-06-2017, 11:02   #6
Sent Ute
Avhengig
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 2.826
Standard

Jeg har ikke barn fra før, så derfor kan jeg ikke svare på forholdet mellom egne genetiske barn og ed-barn (forutsatt at de selv vet om det da) eller ev. forskjell på følelser man har for dem, men jeg ville tro at en familie bestående av både egenfødte barn og adoptivbarn vil være i en lignende situasjon, selv om det ikke blir helt det samme, så slik sett er ed-barn en slags mellomting for meg.

Imidlertid kan jeg si mye om egen tilknytning til ed-barn i svangerskapet. Jeg har nå vært gravid fem ganger, to ganger med egne egg og tre ganger med ed, og følelsen har vært nøyaktig den samme. Jeg satte til og med livet på spill for å prøve å holde tvillingene inne så lenge at de kunne ha en sjanse til å overleve, og om valget hadde stått mellom meg og dem, så ville jeg der og da ha valgt dem uten å nøle. Mao slo alle morsinstinktene ut for fullt hos meg.

Man må heller ikke glemme at barna faktisk er laget av vår kropp; det er kun "instruksen" som ikke kommer fra oss, men epigenetikken viser at selv instruksen blir moderert etter at egget har festet seg hos oss. Så barna blir til slutt mer like oss enn de ville vært om eggene hadde blitt tilbakesatt i den genetiske morens egen kropp. Her er forskningen fremdeles i sin spede begynnelse, men det viser bare at genetikken ikke er like fastlåst som man tidligere har antatt.
__________________

Ferskforsøk 16.04.16: Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født 21+3
født 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: Kjemisk 4+3
2. søskenforsøk 02.03.17: BO 8+4
Nytt ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Fryseforsøk 6.3.18: Neg.
Fryseforsøk 17.5: Pos.
TUL 11.6: 1 bankende hjerte
OUL 5.9: Alt vel
Gutt født 22+2
Diagnose: sviktende livmorhals
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 11-06-2017, 22:45   #7
Hoppla72
Fersk på forum
 
Medlem siden: Jan 2017
Innlegg: 8
Standard

Tusen takk for alle gode flotte svar! Vi har fortsatt ikke kommet frem til hva vi skal gjøre; enten gå for et barn til med eggdonasjon, eller ikke. Vi synes begge det er vanskelig å lande helt på noen av delene. Det som gjør det ekstra vanskelig er at jeg synes min alder begynner å bli i høyeste laget til å begynne på nytt med en baby. Jeg blir 45 iløpet av høsten og vil antagelig nå å bli 46 før en evt ny baby vil komme. Men jeg har litt problemer med å skille ifra om dette er noe jeg synes er et problem mest for barnet som vil få tidlig eldre foreldre, eller mest fordi jeg bekymrer meg for hva andre vil si. Et annet tema jeg tenker på er hva besteforeldrene vil synes. Det har vært fint å lese svarene deres her inne. Det ser ut til å være mange av oss i samme båt.
Hoppla72 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 18-06-2017, 19:32   #8
Løvetann1
Fersk på forum
 
Medlem siden: Mar 2017
Innlegg: 3
Standard

Hei! Jeg er i samme situasjon. Er noen år yngre enn deg, men er veldig usikker på prosessen rundt eggdonasjon og om den føles belastende? Hvordan stiller helsevesenet her i Norge seg til graviditet om du er registrert ufruktbar og ikke fyller kravene for assistert befruktning her hjemme? Mange spørsmål, og mye usikkerhet rundt prosessen. Send meg gjerne PM om du vil diskutere det emosjonelle 😊
__________________
Løvetann1


Løvetann1 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 19-06-2017, 00:05   #9
Sent Ute
Avhengig
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 2.826
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Løvetann1 Vis innlegg
Hei! Jeg er i samme situasjon. Er noen år yngre enn deg, men er veldig usikker på prosessen rundt eggdonasjon og om den føles belastende? Hvordan stiller helsevesenet her i Norge seg til graviditet om du er registrert ufruktbar og ikke fyller kravene for assistert befruktning her hjemme? Mange spørsmål, og mye usikkerhet rundt prosessen. Send meg gjerne PM om du vil diskutere det emosjonelle 😊
Når man først er blitt gravid, har man alle rettigheter her til lands, helt uavhengig av hvordan barnet er blitt til. Så man blir tatt godt imot, men mange er likevel veldig nysgjerrige og graver og spør, noe jeg har opplevd som litt ubehagelig innimellom, særlig mtp at jeg har liten kontroll med hva som havner i journaler, henvisninger og epikriser.

Når det gjelder assistanse i prosessen med å bli gravid (ultralyd, blodprøver o.l. som skal tas før behandling), varierer det nok en del, selv om gynekologen min i Oslo påstod at ingen brydde seg om at eggdonasjon ikke var lov, men så tok hun også imot meg med åpne armer som singel i sin tid da det fremdeles var snakk om å bruke egne egg, og det er slett ikke alle her til lands som vil hjelpe single uansett. Så hun er nok blant de mest liberale, noe jeg tror er ganske vanlig her i Oslo. Dessverre er hun nå pensjonert, og etterfølgeren hennes har vært mindre villig til å prioritere meg, så nå må jeg bare regne meg som heldig om jeg får time når det trengs, og ellers går jeg bare til private som jeg vet alltid stiller opp.
__________________

Ferskforsøk 16.04.16: Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født 21+3
født 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: Kjemisk 4+3
2. søskenforsøk 02.03.17: BO 8+4
Nytt ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Fryseforsøk 6.3.18: Neg.
Fryseforsøk 17.5: Pos.
TUL 11.6: 1 bankende hjerte
OUL 5.9: Alt vel
Gutt født 22+2
Diagnose: sviktende livmorhals
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 19-06-2017, 00:16   #10
Sent Ute
Avhengig
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 2.826
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hoppla72 Vis innlegg
Tusen takk for alle gode flotte svar! Vi har fortsatt ikke kommet frem til hva vi skal gjøre; enten gå for et barn til med eggdonasjon, eller ikke. Vi synes begge det er vanskelig å lande helt på noen av delene. Det som gjør det ekstra vanskelig er at jeg synes min alder begynner å bli i høyeste laget til å begynne på nytt med en baby. Jeg blir 45 iløpet av høsten og vil antagelig nå å bli 46 før en evt ny baby vil komme. Men jeg har litt problemer med å skille ifra om dette er noe jeg synes er et problem mest for barnet som vil få tidlig eldre foreldre, eller mest fordi jeg bekymrer meg for hva andre vil si. Et annet tema jeg tenker på er hva besteforeldrene vil synes. Det har vært fint å lese svarene deres her inne. Det ser ut til å være mange av oss i samme båt.
Jeg ville ikke brydd meg om hva folk rundt syns om modne foreldre. Det er tross alt deres liv. Det du skal tenke over er din egen evne og vilje til å ta deg av et barn som blir voksent omtrent samtidig med at dere blir pensjonister. Er det slik du har lyst til å leve siste del av voksenlivet før alderdommen setter inn? Hvis svaret er ja, blir neste spørsmål hva du har å tilby et barn nå som du ikke kunne da du var yngre, og jeg ville tippe på at det kompenserer mer enn nok for manglende ungdom For meg har det også vært viktig at jeg har noen venner og bekjente med små barn, og om de ikke er nok, vil jeg legge vinn på å bli kjent med andre småbarnsforeldre. Heldigvis fins det mange andre godt voksne her i hovedstaden.

For foreldrene mine er det snakk om første barnebarn, så de er den ivrigste heiagjengen jeg har Det hjelper også litt at ene tanten til far fikk sitt første og eneste barn i en alder av 48, så de er ikke helt fremmede for tanken generelt. Far var selv 49 da han fikk sitt yngste barn.
__________________

Ferskforsøk 16.04.16: Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født 21+3
født 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: Kjemisk 4+3
2. søskenforsøk 02.03.17: BO 8+4
Nytt ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Fryseforsøk 6.3.18: Neg.
Fryseforsøk 17.5: Pos.
TUL 11.6: 1 bankende hjerte
OUL 5.9: Alt vel
Gutt født 22+2
Diagnose: sviktende livmorhals
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 02:01.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2020, Jelsoft Enterprises Ltd.