Ønskebarn forum  
Gammel 18-11-2014, 18:17   #1
Termelin
Fersk på forum
 
Medlem siden: Nov 2014
Innlegg: 2
Standard Sliter med hele prosessen

Hei... Vi har akkurat begynt med blodprøver etter 2,5 års prøving og 4 SA. Alle veldig tidlig i svangerskapet. Kjenner imidlertid at jeg sliter med hele prosessen, både det å være så låst i en utredning, og det at livet mitt liksom dreier seg utelukkende om å lage et annet liv. Føler meg liksom som at min egen verdi som menneske er tilnærmet null. Vurderer å droppe resten av utredningen og gå rett inn i en adopsjonsprosess. Sliter med å tro at jeg kommer noen vei med utredningen...

I tillegg har nesten alt så langt blitt unødvendig vondt og fælt, primært mentalt. Alt fra fastlegen som når jeg nettopp hadde mista, konstaterte med sikkerhet at "det er nok din feil", før jeg i det hele tatt var undersøkt. Blodprøver som har måttet tas flere ganger fordi legesenteret har glemt å sende dem inn tidsnok etc. Har jo fått høre av fertilitetsklinikken vår at det ikke går an å si at dette er min feil, og at det like gjerne ka være mannens, men hele greia har liksom knust meg. Vet ikke om jeg ville klare å glede meg over å bli gravid igjen, og kjenner at jeg på en måte klandrer dette barnet (som ikke finnes ennå) for at det skal være så tungvint og vondt og få det til...

Skjønner at det er mange andre som har langt mer å fortvile over enn det jeg har, men kjenner at jeg sliter med å takle dette. Og er så i tvil om hva som er riktig å gjøre nå. Er redd jeg ofrer både min egen livskvalitet, mentale helse og mitt forhold til min egen kropp for dette. Verst av alt er at det gjør at jeg noen ganger bare har lyst til å begynne på ny frisk med en annen enn mannen min, bare for å slippe å dra med meg alt dette vonde videre i livet...

Det var vel dsgens hjertesukk fra meg...
Termelin er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 18-11-2014, 18:42   #2
Lilleulv
Stamgjest
 
Lilleulv sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2012
Sted: Kristiansand
Innlegg: 490
Standard


Vi vet alle hvordan du har det. Man får uheldigvis lite til ingen hjelp med å takle den mentale biten. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Det er beintøft.
Men det er verdt det. Det blir enklere. Alt sammen.

Jeg bruker fastlegen min som sutremur. Det hjelper å ha noen å gå til. Samme hvem. Bruk oss. Få det ut.



Velkommen forresten
70% lykkes med prøverør. Det fins lys i tunnellen. Jeg lover!
__________________
Prøvere siden -09
6.forsøk senere er vi endelig foreldre til verdens fineste lille jente.
Lilleulv er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 18-11-2014, 18:58   #3
Termelin
Fersk på forum
 
Medlem siden: Nov 2014
Innlegg: 2
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilleulv Vis innlegg

Vi vet alle hvordan du har det. Man får uheldigvis lite til ingen hjelp med å takle den mentale biten. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Det er beintøft.
Men det er verdt det. Det blir enklere. Alt sammen.

Jeg bruker fastlegen min som sutremur. Det hjelper å ha noen å gå til. Samme hvem. Bruk oss. Få det ut.



Velkommen forresten
70% lykkes med prøverør. Det fins lys i tunnellen. Jeg lover!
Takk for svar, Lilleulv. Fastlegen min fortalte meg at det var opp til meg om jeg ble deperimert av dette, og formelig kostet meg utdøra, så henne bruker jeg nok ikke, hehe. Saken er vel den at det ikke er aktuelt for meg å gå inn i noen prøverørsbehandling. Ønsker ikke det, bare. Så kjenner at utredning på en måte er bortkastet tid... Jeg føler meg fullstendig fanget, bare :( har vel egentlig bestemt meg for å gi opp nå, ønsker vel bare å høre at "det er riktig valg". Men samtidig vet jeg ikke om det er det...
Termelin er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 18-11-2014, 21:21   #4
Lilleulv
Stamgjest
 
Lilleulv sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2012
Sted: Kristiansand
Innlegg: 490
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Termelin Vis innlegg
Takk for svar, Lilleulv. Fastlegen min fortalte meg at det var opp til meg om jeg ble deperimert av dette, og formelig kostet meg utdøra, så henne bruker jeg nok ikke, hehe. Saken er vel den at det ikke er aktuelt for meg å gå inn i noen prøverørsbehandling. Ønsker ikke det, bare. Så kjenner at utredning på en måte er bortkastet tid... Jeg føler meg fullstendig fanget, bare :( har vel egentlig bestemt meg for å gi opp nå, ønsker vel bare å høre at "det er riktig valg". Men samtidig vet jeg ikke om det er det...
Riktig valg kan jo være å gi seg. Noen må prøve.
Hvis du er i tvil, så ta ferdig blodprøvene. Så er dere klare hvis du skulle ombestemme deg.
Det med å være fanget er en merkelig følelse. De fleste får aldri sjansen til å virkelig tenke over fertiliteten. Livet med eller uten barn. De sitter plutselig der med en positiv test. Og vi får virkelig bestemt oss. Mitt barn er planlagt. Jeg vet når befruktningen skjedde. Tenker ofte at jeg kanskje har lurt naturen.. Og man får et langt og tøft svangerskap med bekymringer man oftere slipper når det bare "skjer"! Jeg vet ikke. Vet bare om dette livet. Jeg vet at det har vært tøft. Og alle tårene som har kommet og gått. Forholdet til mannen har bare blitt bedre. Noen opplever det motsatte. For oss har det sldri betydd hvem som har en feil. Hvem som skal ta skylda? Er det noens feil? Man velger ikke å ha en feil eller mangel. livet er urettferdig. Sånn. Ingen andre kan man skjylde på. Det bare er slik! Fælt og stygt!

Det er viktig at du vil. At dere begge vil. Det er tøft. Det er dyrt og tidkrevende. Det er en påkjenning. Men Gud så stas det er npr man sammen klarer det. Og det ssmme vet jeg gjelder adopsjon. Ei venninne venta i 7år. Det er lenge. Det er tøft. Og man må ønske det

Bytt fastlege! Dette er en livskrise. Syns støtte hos legen bør være et krav.
__________________
Prøvere siden -09
6.forsøk senere er vi endelig foreldre til verdens fineste lille jente.
Lilleulv er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 19-11-2014, 08:12   #5
Me87
Superskravler
 
Me87 sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2011
Sted: Sørlandet
Innlegg: 3.092
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Termelin Vis innlegg
Takk for svar, Lilleulv. Fastlegen min fortalte meg at det var opp til meg om jeg ble deperimert av dette, og formelig kostet meg utdøra, så henne bruker jeg nok ikke, hehe. Saken er vel den at det ikke er aktuelt for meg å gå inn i noen prøverørsbehandling. Ønsker ikke det, bare. Så kjenner at utredning på en måte er bortkastet tid... Jeg føler meg fullstendig fanget, bare :( har vel egentlig bestemt meg for å gi opp nå, ønsker vel bare å høre at "det er riktig valg". Men samtidig vet jeg ikke om det er det...
For all del, kjære deg! BYTT FASTLEGE! Slike mennesker skulle ikke vært leger!
__________________
Etter to år med prøving på egenhånd, 1 AIH og 1 IVF, lyktes vi på 1.FER i Porsgrunn- juni 2012 1. søskenIVF juli 2013 - avbrutt. Lapraskopi desember 2013 - fjernet venstre eggstokk og eggleder. 2.søskenICSI desember 14 - avbrutt etter uttak. Fryseforsøk mai og juli - negativt. - 1 eskimo på frys. Ferskforsøk ICSI sept. 15 - negativt. Hausken - IVF ferskforsøk jan. 16 - positiv! 26.09.16
Me87 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 30-06-2017, 13:24   #6
mamma_mia
Nykommer
 
mamma_mia sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2017
Innlegg: 59
Unhappy

Hei alle!
Føler at jeg passer veldig i denne tråden... Håper at noen titter fortsatt her.
Har selv opplevd 6 SA, der 3 av dem på rad... Vi har en jente på snart 6 som ble lagt på gammeldags måte Og så har vi prøvd å bli gravid igjen siden september 2012 (med en pause). I september 2016 ble vi henvist til IVF, og nå har vi hatt to mislykkede innsett (hadde 5 blasto på frys, så begge forsøkene var fryseforsøk). Den første endte med SA, andre var negativ... Det er noe uforklarlig at jeg klarer å bli gravid, men mister... Det er tungt og begynner å bli veldig vanskelig akkurat nå. Og så er det jo et faktor til som gjør det uutholdelig, nemlig andres lykke - som jeg vet at det er helt forferdelig å være misunnelig for!... Men nå tenker jeg at 4 nyheter om graviditet på en uke er litt for mye for meg nå...
Nå skal jeg finne ut av om jeg trenger flere undersøkelser ift. habituell abort. Så håper jeg at jeg kan bidra med mine erfaringer.
Ønsker alle dere masse lykke til! Glad for at dette forumet eksisterer.
mamma_mia er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 02-07-2017, 22:55   #7
aboutJune
Husvarm
 
Medlem siden: Oct 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 749
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av mamma_mia Vis innlegg
Hei alle!
Føler at jeg passer veldig i denne tråden... Håper at noen titter fortsatt her.
Har selv opplevd 6 SA, der 3 av dem på rad... Vi har en jente på snart 6 som ble lagt på gammeldags måte Og så har vi prøvd å bli gravid igjen siden september 2012 (med en pause). I september 2016 ble vi henvist til IVF, og nå har vi hatt to mislykkede innsett (hadde 5 blasto på frys, så begge forsøkene var fryseforsøk). Den første endte med SA, andre var negativ... Det er noe uforklarlig at jeg klarer å bli gravid, men mister... Det er tungt og begynner å bli veldig vanskelig akkurat nå. Og så er det jo et faktor til som gjør det uutholdelig, nemlig andres lykke - som jeg vet at det er helt forferdelig å være misunnelig for!... Men nå tenker jeg at 4 nyheter om graviditet på en uke er litt for mye for meg nå...
Nå skal jeg finne ut av om jeg trenger flere undersøkelser ift. habituell abort. Så håper jeg at jeg kan bidra med mine erfaringer.
Ønsker alle dere masse lykke til! Glad for at dette forumet eksisterer.
Uff, det høres ikke lett ut med så mange SA. Selv har jeg bare opplevd det en gang og veldig tidlig, og synes det var mer enn nok. Her stopper det visst opp på et mye tidligere tidspunkt. Og det er tungt, i perioder veldig tungt. Det er fint å ha forumet her hvor vi kan dele, for det er ikke lett for de som ikke har vært der selv å helt forstå følelsen av å ikke klare å lage det barnet man så inderlig ønsker seg. Og at det skal være så vanskelig å se andres lykke... Ja, det er det. Det har jo ikke noe med at man ikke unner dem det. Jeg er helt klart glad på deres vegne når venner og familie får barn, men det er fryktelig vanskelig å se på andre som har alt man ønsker seg selv uten å få en reaksjon på det. Jeg synes det er helt menneskelig og ikke noe egoistisk i det. Vi er i alle fall mange her inne som sitter med de samme følelsene og forstår hverandre godt
__________________
Prøvere siden ca 2013 - PCOS
3xPergo 2015-16: 1pos - SA 5+0
2xLetrozol 2016: negativ
1) IVF Jan2017:avbrutt etter uttak
2) ICSI Mai2017: avbrutt, 1 på frys
3) FER Aug2017: negativ
4) ICSI Nov 2017: Positiv, men BO 8+0
5) ICSI Juni 2018 : Positiv 22.06.18
Endelig i mål, mini kom til verden 07.01.19, 32+3

Sist endret av aboutJune : 03-07-2017 kl 00:05
aboutJune er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 05-07-2017, 10:31   #8
mamma_mia
Nykommer
 
mamma_mia sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2017
Innlegg: 59
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av aboutJune Vis innlegg
Uff, det høres ikke lett ut med så mange SA. Selv har jeg bare opplevd det en gang og veldig tidlig, og synes det var mer enn nok. Her stopper det visst opp på et mye tidligere tidspunkt. Og det er tungt, i perioder veldig tungt. Det er fint å ha forumet her hvor vi kan dele, for det er ikke lett for de som ikke har vært der selv å helt forstå følelsen av å ikke klare å lage det barnet man så inderlig ønsker seg. Og at det skal være så vanskelig å se andres lykke... Ja, det er det. Det har jo ikke noe med at man ikke unner dem det. Jeg er helt klart glad på deres vegne når venner og familie får barn, men det er fryktelig vanskelig å se på andre som har alt man ønsker seg selv uten å få en reaksjon på det. Jeg synes det er helt menneskelig og ikke noe egoistisk i det. Vi er i alle fall mange her inne som sitter med de samme følelsene og forstår hverandre godt
Helt enig med deg! Mye vi går gjennom. Blir en sånn følelse av urettferdighet når de andre rundt klarer det på et blunk... Men til slutt så er det vår tur!
mamma_mia er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 06-07-2017, 14:06   #9
aboutJune
Husvarm
 
Medlem siden: Oct 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 749
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av mamma_mia Vis innlegg
Helt enig med deg! Mye vi går gjennom. Blir en sånn følelse av urettferdighet når de andre rundt klarer det på et blunk... Men til slutt så er det vår tur!
Ja, det blir det
__________________
Prøvere siden ca 2013 - PCOS
3xPergo 2015-16: 1pos - SA 5+0
2xLetrozol 2016: negativ
1) IVF Jan2017:avbrutt etter uttak
2) ICSI Mai2017: avbrutt, 1 på frys
3) FER Aug2017: negativ
4) ICSI Nov 2017: Positiv, men BO 8+0
5) ICSI Juni 2018 : Positiv 22.06.18
Endelig i mål, mini kom til verden 07.01.19, 32+3
aboutJune er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 07-07-2017, 10:06   #10
mamma_mia
Nykommer
 
mamma_mia sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2017
Innlegg: 59
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av aboutJune Vis innlegg
Ja, det blir det
__________________
Nov 2011 - hjemmelagd
2012-2016 - hjemmeprøvere, 5 SA
Sept 2016 - henvist til prøverør
Feb 2017 - #1 ICSI - 13 egg ut, overstimulering, totalfrys av 5 blasto
Mai 2017 - #1 FER - Letrozol + Lutinus - SA
Juni 2017 - #2 FER - Letrozol + Lutinus - neg.
Aug 2017 - #3 FER - Progynova + Lutinus - avbrutt
Sept 2017 - #4 FER - naturlig syklus - avbrutt
Nov 2017 - #5 FER - Letrozol + Menopur neg.
Des 2017 -

https://lmtm.lilypie.com/kUZJp1.png
mamma_mia er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 14:37.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.