Ønskebarn forum  
Gammel 05-07-2010, 18:05   #71
Cactus
Fersk på forum
 
Cactus sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2010
Innlegg: 35
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cactus Vis innlegg

Barna mine kommer i fra Kina, sier jeg, men er like norske som sine foreldre...
Jeg må bare understreke at jeg IKKE sier det siste da...at de like norske som oss...Det regner jeg med at alle forstår. Men å si at de kommer fra eller er født i Kina faller meg naturlig om noen spør. Om jeg får søsken spr syntes jeg ikke det er rart fordet er mange som ikke har noe rede på adopsjon i det hele tatt og ikke skjønner at det ikke bare er å reise til et land å ta med seg de foreldreløse barna man ønsker. Jeg svarer da ganske enkelt at det det er lite trolig at de er biologiske søsken.
Cactus er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 05-07-2010, 18:06   #72
tinkerbell
Fullstendig hekta
 
tinkerbell sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2003
Sted: Oppland
Innlegg: 2.498
Standard

Mutya: Nyt sommeren i vente på den tredje lottogevinsten! Det svaret likte jeg veldig, men det finnes dessverre folk (i alle situasjoner) som heller ser at glasset er halv tomt enn halv fullt... kjedelig.

Triton: Apropos det man kommer fra. Jeg er en sånn en som hater det spørsmålet, for jeg har ikke noe tilfredstillende svar uansett... Hvis folk spør meg hvor jeg kommer fra, spør de fordi de hører på dialekten at jeg ikke er født norsk (men det ses altså ikke på meg, siden jeg er europæisk). Jeg sier da navnet på landet XXX. Å ja, men HVOR i XXX kommer du fra, da? fortsetter det, for det er kjent og stort land mange nordmenn har et forhold til, så det vil de ha mer nøyaktig. Og da blir det vanskelig. For jeg er født i A og bodt der i 11 år, flyttet til B, bodt der i 1 år, flyttet til C og oppvokste der til jeg flyttet ut etter endt utdanning til D, før jeg flyttet til Norge. Jeg svarer ofte at jeg er født i A og oppvokst i C, fordi jeg har hatt mine mest pregende ungdomsårene i C, og fordi foreldrene mine fortsatt bor der. Men jeg er stolt av å være født i A, som er en fantastisk nydelig by. Men nå føler jeg meg egentlig mest norsk, så jeg har egentlig lyst å svare E, nemlig det stedet jeg bor nå (jeg svarer det noen ganger når jeg er ut å reise og folk spør der, men er det i Norge, er de ikke fornøyd med svaret 'lel, for aksenten min sier jo at jeg ikke KAN komme fra E...). Så hvor kommer jeg fra??? Alle og ingen steder!
__________________
Har en Hunan-prinsesse født april 05 - nå går vi for gull for andre gang.
Godkjent for Chile!

"When the first baby laughed for the first time, the laugh broke into a thousand pieces and they all went skipping about, and that was the beginning of fairies." - Vi har kommet fram til Everland!

Sist endret av tinkerbell : 05-07-2010 kl 18:09
tinkerbell er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 05-07-2010, 18:17   #73
birdlady
Stjernekikker
 
birdlady sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2005
Sted: Østlandet
Innlegg: 6.320
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av tinkerbell Vis innlegg

Apropos det man kommer fra. Jeg er en sånn en som hater det spørsmålet, for jeg har ikke noe tilfredstillende svar uansett... Hvis folk spør meg hvor jeg kommer fra, spør de fordi de hører på dialekten at jeg ikke er født norsk (men det ses altså ikke på meg, siden jeg er europæisk). Jeg sier da navnet på landet XXX. Å ja, men HVOR i XXX kommer du fra, da? fortsetter det, for det er kjent og stort land mange nordmenn har et forhold til, så det vil de ha mer nøyaktig. Og da blir det vanskelig. ingen steder!
Jeg vil bare si at jeg kjenner mange som er i din situasjon...Barn av misjonærer bland annet. Ei venninne, er barn av norske foreldre, født i SørAfrika, Barndommen i Sør Amerika, småskolen i Kina, vidregående i USA....Hvor er hun fra?..., men folk spør fordi de syntes hennes liv høres spennende ut. Hun syntes forøvrig ikke det er interessant og ender med å si hun er fra Norge selv om hun aldri har bodd her eller snakker norsk.

Så når du møter nye folk syntes de nok du er en spennende person Men skjønner at det ikke alltid er like moro å fortelle sin livshistorie hver gang man treffer nye bekjentskaper.
__________________
Mamma til født i Guangxi i 2004
og født i Shanxi i 2007
birdlady er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 05-07-2010, 22:12   #74
fillolin
Avhengig
 
fillolin sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 2.537
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cactus Vis innlegg
Jeg må bare understreke at jeg IKKE sier det siste da...at de like norske som oss...Det regner jeg med at alle forstår.

Om jeg får søsken spr syntes jeg ikke det er rart fordet er mange som ikke har noe rede på adopsjon i det hele tatt og ikke skjønner at det ikke bare er å reise til et land å ta med seg de foreldreløse barna man ønsker. Jeg svarer da ganske enkelt at det det er lite trolig at de er biologiske søsken.
Når du skriver "Det regner jeg med at alle forstår" vet jeg ikke om du refererer til meg/oss her eller folk som spør, men uansett var ikke dette åpenbart for meg, da, så bra med en presisering ;)

Når det gjelder søskenspørsmålet synes ikke jeg heller at det er direkte rart, altså jeg forstår hva folk mener og jeg forstår at de kan være nysgjerrige. Jeg forstår likevel ikke at de mener at det er et spørsmål de kan stille etter å ha kjent oss i 10 sekunder - eller 10 år for den delen. Etter min mening er det et spørsmål en stiller kun når det er relevant, f.eks. i forbindelse med organdonasjon eller arvelige sykdommer. Min hovedinnvendig er altså at jeg synes spørsmålet viser at adopterte søsken ikke betraktes som søsken i like stor grad som egenfødte barn/søsken. Det synes jeg selvfølgelig er trist, men jeg synes også det er litt rart. Vi har vel alle erfart at det ikke er biologi som bestemmer hvem som er våre nærmeste, dvs. mange har sine søsken som sine nærmeste, mange ikke. Forøvrig er det jo alltid et åpent spørsmål om søsken virkelig er biologiske søsken, tross alt har hvert tredje barn en annen far enn de tror... Hm... hadde det ikke vært for at jeg blir så flau over hele situasjonen skulle jeg kanskje være frekk og sende spørsmålet tilbake til den som spør ;)
__________________
Mamma'n til Lille Blomst, Go'klumpen og Lillebror!
fillolin er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 05-07-2010, 23:19   #75
tinemor
Stamgjest
 
Medlem siden: Feb 2010
Innlegg: 482
Standard

Angående spørsmålet om barna er søsken, så tolket jeg det dithen at det faktisk var et spørsmål om de var biologiske søsken. Mulig jeg tenker annerledes, men selv har jeg vokst opp med en del halvsøsken (som jo også er mine biologiske søsken), men vi ligner ikke stort på hverandre, nettopp fordi enkelte av oss har mesteparten av trekkene til den forelderen vi ikke har felles.

Jeg får mange spørsmål om dem til tross for at vi har lik hudfarge og synes ikke det er det minste rart.

Jeg forstår frustrasjonen godt når jeg leser her, men man tenker vel ut fra hvilke erfaringer man selv har og jeg kunne ikke ant ved å se på noen hvordan familieforholdene egentlig var. Om jeg har noe med det er selvfølgelig en helt annen sak, men de fleste spør nok av ren nysgjerrighet om mener ikke noe vondt med det.

Sist endret av tinemor : 05-07-2010 kl 23:51
tinemor er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 06-07-2010, 00:02   #76
Cactus
Fersk på forum
 
Cactus sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2010
Innlegg: 35
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av fillolin Vis innlegg
Når du skriver "Det regner jeg med at alle forstår" vet jeg ikke om du refererer til meg/oss her eller folk som spør, men uansett var ikke dette åpenbart for meg, da, så bra med en presisering ;)
Nei, referete selvsagt ikke til deg, men til de utenforstående som spør. Hadde det helt klart for meg at du forsto at de er norske utenom at det må forklares.

Igjen, syntes ikke det er rart at folk spør. Og når de spør så mener de bilogiske søsken...Altså om de kanskje var adoptret samtidig. Men barna mine er selvsagt søsken og bilogisk spiller ingen rolle og er fjernt for oss å tenke på...De har jo samme foreldre (oss) så det er ikke noe spørsmål om det her. Mine foreldre og jeg er mer ulike enn mine barn er meg for å ha sa sagt det. Og broren min og jeg bor på 2 forskjellige planeter og det er utenkelig at vi deler samme bilogiske foreldre, så slikt spiller vel liten rolle i det store og hele.

Jeg spurte selv engang...en kollega som var adoptert som hadde en bror om han var hennes bilogiske bror. Vi pratet om adopsjon så det falt helt naturlig å spørre..Hun svarte at hun ikke hviste...Det er jo noen som er så heldig å få 2 barn på engang og da er de oftest bilogiske søsken.

Men er enig i at folk spør for mye om ting de ikke har noe med....Og jeg har ikke verken lyst eller behov for å fortelle alle mine barns livshistorie til fremmende...Fikk engang spørsmål i en butikk i Syden om jenta mi var adoptert!
Jeg syntes det var så frekt at jeg sa mannen min var fra Kina! Hadde ikke behov for å utlevere oss noe nærmere. Da ble det ingen flere spørsmål...bare et-ja , da skjønner jeg...

Sist endret av Cactus : 06-07-2010 kl 00:12
Cactus er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 06-07-2010, 00:51   #77
fillolin
Avhengig
 
fillolin sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 2.537
Standard

Ja, jeg forstår at folk spør om det biologiske forholdet mellom barna og jeg forstår også at folk kan kjenne på en nysgjerrighet. Min frustrasjon rundt dette nå handler vel om at jeg ikke har funnet en måte å svare på dette på som jeg er fornøyd med. Enkle ja og nei-svar er jo ikke nok når folk stiller et spørsmål om biologi om en relasjon som handler om juridiske og mellommenneskelige forhold. Samtidig er det umulig med et grundigere svar uten samtidig å si noe om barnas bakgrunn som "kreti og pleti" ikke har noe med. Ikke at det er hemmelig akkurat, men likevel kan det jo få være en "hemmelighet" som vi selv bestemmer hvem vi vil dele med. Og fort blir det slik at en føler seg litt "frekk" når en svarer også... Men til syvende og sist lurer jeg nok mest på hvorfor de spør - for hvis en skal gidde å spørre om noe må det vel være for at svaret har en betydning? Altså at det ligger en mening eller holdning av et eller annet slag bak spørsmålet? Synes det er vanskelig å finne et annet eksempel på noe som kunne være et like "rart" spørsmål, men muligens dette: tenk deg at du er i et selskap sammen med partneren din, dere hilser på noen dere aldri har truffet før, og umiddelbardet spør den fremmede "er dere gift?". Med mindre selskapet var et bryllup ville vel de fleste oppleve dette som litt merkelig og lure på hvorfor den andre spør? Og hvis en var i selskapet alene og noen spurte "er du gift?", ville ikke det oppleves litt som "sjekking"?

Vel, vel, vet ikke hvor interessant dette er for andre, veldig interessant for meg akkurat nå, da, ihvertfall, som det tydelig fremgår... ;)
__________________
Mamma'n til Lille Blomst, Go'klumpen og Lillebror!
fillolin er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 06-07-2010, 01:20   #78
Cactus
Fersk på forum
 
Cactus sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2010
Innlegg: 35
Standard

Takke meg til folk som spør og prater enn de som ikke sier noe... Ja, da mener jeg i selskaper og sånn hvor man er tvungene til å småprate med venner av venner og sånn.

Jeg sier egentllig som det er...
-Mener du bilogiske?
A er fra øst B er fra vest så de er nok ikke bilogiske søsken. Men nå har det seg seg slik at B ligner så på sin far...så spøkes det med at han var i de traktene på det tidspunktet hun ble unnfanget...Og det var han, på 1. hentereise...Så slutter spørsmålene med litt latter....
Cactus er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 06-07-2010, 09:25   #79
Emeline
Velkjent
 
Emeline sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2008
Innlegg: 1.358
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cactus Vis innlegg
Takke meg til folk som spør og prater enn de som ikke sier noe... Ja, da mener jeg i selskaper og sånn hvor man er tvungene til å småprate med venner av venner og sånn.

Jeg sier egentllig som det er...
-Mener du bilogiske?
A er fra øst B er fra vest så de er nok ikke bilogiske søsken. Men nå har det seg seg slik at B ligner så på sin far...så spøkes det med at han var i de traktene på det tidspunktet hun ble unnfanget...Og det var han, på 1. hentereise...Så slutter spørsmålene med litt latter....
Godt en kan se litt komisk på det også. Og jeg er så enig i at det er mye bedre at folk tør å spørre enn pinlig taushet. Igjen, de aller aller fleste mener aldri noe vondt med spørsmålene sine. Svigerfar sa da vi fikk jentene at "Det er jo litt gøy å få sine egne gener i barna også da!". Vi satt en hel gjeng i stua, og ALLE satt å kikket på ham med DE sjokkerte øynene Stakkars, det var jo ham som slet da. Jeg måtte bare trekke på smilebåndet, for det var så typisk ham. Må legge til at han er hysterisk glad i gutten vår......
__________________
Diagnose Habituell abort

Drømmen startet i 2001

En adoptert sønn 2007

Tvilling-jentene kom 25.Juli 09

Emeline er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 06-07-2010, 09:29   #80
Emeline
Velkjent
 
Emeline sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2008
Innlegg: 1.358
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Mutya Vis innlegg
Hvorfor er det synd på meg? For at en adopsjon tar lang tid? Det visste jeg jo, da vi startet den Jeg har en snill mann, en god unge som er flink og frisk, og en Luring i Thailand som jeg gleder meg noe så INNMARI til å bli kjent med.
Synd på oss? Nei, vi er verdens heldigste Adopsjonen er noe av det beste som har hendt oss!
__________________
Diagnose Habituell abort

Drømmen startet i 2001

En adoptert sønn 2007

Tvilling-jentene kom 25.Juli 09

Emeline er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 16:48.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2020, Jelsoft Enterprises Ltd.