Ønskebarn forum  
Gammel 09-10-2008, 13:31   #1
Storken
Stamgjest
 
Storken sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2006
Sted: Akershus
Innlegg: 444
Standard "Et lite barn er bedre enn et stort"

kjære dere som har adoptert eldre barn eller søsken,

nå er jeg ganske frustrert og tenkte å dele litt her inne.

vi skal nemlig utvide vår aldersramme på barn og ønsker oss søsken.

rent praktisk er dette én ting. men noe helt annet er reaksjoner fra omverdenen som begynner å tære på.
ikke bare fra venner, familie elller ukjente - men også fra "profesjonelle" (kan ikke gå i dybden her)

eksempel:

vi skal adoptere - etterfulgt av spørsmål, noe som er helt ok.

men ingen baby? hva, et stort barn? søsken?
da pøser det på med skepsis, bedrevitenhet, teorier om traumer, språkproblemr - you name it.

jeg er en tålmodig og liberal person, men noen ganger er jeg rett og slett lei av å måtte forklare og (noe som føles som) rettferdigjøre.

våre personlige valg og ønsker blir plutselig et offentlig eie "alle" vet noe om. "er dere sikre på det?" "det blir jo bare problemer" "dere vet ikke hva dere går til" "vil dere ikke heller ha en baby"?

da kommer jeg med argumenter for:
- folk som har adoptert eldre barn/søsken der det faktisk går veldig greit
- barn er barn
- det finnes ingen garantier i livet
- vi har ikke noe behov for baby-stadiet
- vi ønsker oss en stor familie
- hva hvis alle kun adopterte de små, osv.

ok, jeg er helt enig at det er viktig å vite om alle mulige utfordringer - men akkurat nå er jeg nesten fristet til å si at vi skal adoptere fra etiopia. punktum.
så får alle seg en overraskelse når vi kommer hjem med et gedigent stort enormt barn som bare er dømt til trøbbel - eller søsken, da blir det jo dobbelt opp med problemer ;)
stakkars oss, da burde vi jo ha sagt det før og hørt på all skepsis, stoppet i tide og fått et bittelite nurk, som allerhelst også var lyst i huden.....
ja, vi er gærne vi...

sånn, deilig å avslutte med humor og sarkasme

huff, dette ble langt og rotete, men håper noen henger med.

setter stor pris på tanker og erfaringer
__________________
-1 egenfødt datter 2002
- Lillebror kommer fra Etiopia
- Papirer sendt Etiopia 15.10.07
- Tildeling: 23.10.09
- Hentereise: januar 2010
Storken er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-10-2008, 14:07   #2
snowkid
Stadig innom
 
Medlem siden: Oct 2005
Innlegg: 341
Standard

Blås ut, det hjelper det.
Jeg forstår faktisk tankegangen til de som spør, for jeg har hatt akkurat de samme tankene selv. Nå som vi har innhentet mer informasjon og også sett hvor godt det går for noen som har fått større barn, ser jeg annerledes på det.
Det handler altså nok en gang om uvitenhet og misforstått "bry-seg-om". At det kan være greit å prate med venner og familie om det er sant, men fremmede mennesker hadde jeg rett og slett ikke brukt mange kaloriene på, da holder det vel med å slå fast at dere skal adoptere, og at man aldri kan vite hvilken alder barnet har.
__________________
Snowkid
snowkid er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-10-2008, 15:35   #3
Emina
Stadig innom
 
Emina sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2008
Innlegg: 164
Standard

Kjære Storken
Jeg vet akkurat hva du snakker om. Vi har vært gjennom alle kommentarene og all skepsisen selv.

Nå skal jeg ikke si noe mer om all fordelene det er å adoptere større barn. Det har vel vært grundig diskutert i en anne tråd (selv om en god ting ikke kan sies for ofte), og alle er enige.

Det er underlig hvor mye folk plutselig vet om adopsjon. Spesielt de som aldri har adoptert selv, og heller ikke har noen i sin nære familie.
Veldig ofte begynner setningene slik: "Ja, men man skulle jo tro at jo mindre barn....." Eller "Man vet jo aldri hviklen bagasje de drar på." Og "dere vet jo aldri hva barnet har opplevd."

Hvis det blir snakk om alder sier jeg bare at vi ønsker et barn over 3 år. Fordi vi synes det er best å få et stort barn. Basta.
Som regel får vi bare positive reaksjoner. De ser jo selv at det har gått veldig fint med gutten vår.

Hvis noen begynner å skal mene noe, har jeg noen standardsvar:

- Vi forholder oss ikke til synsing, men til vitenskap og solide undersøkelser som er gjort på området.

- Nei, man vet ikke hvilken bagasje barnet har. Heldigvis kan jo den bagasjen bestå av mange positive opplevelser, og være veldig bra for barnet å ha med seg videre i livet.

- Det er riktig at man aldri kan vite hva slags barn man får. Det visste vel ikke du heller før du fikk dine barn.

- Ja, barna mine kan få problemer. Akkurat som alle andre barn. Derfor er det så bra for oss å få være foreldrene slik at vi kan være der for dem.

Det å ha barn er også å ha bekymringer. Men du verden for et privilegium og for en glede og ubetinget kjærlighet som følger med.

Ikke la deg vippe av pinnen over idiotiske kommentarer, Storken.

Klem
__________________
mamma til to flotte etiopiagutter.
Emina er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-10-2008, 15:41   #4
Echard
Nykommer
 
Medlem siden: Sep 2008
Innlegg: 60
Standard

Ja, for det er jo å regne med at de som skal adoptere, ikke selv har tenkt gjennom saken på forhånd? Åh, at det er mulig. Veldig bra svar her, det er godt å ha noe gjennomtenkt i bakhånda når de der rare tingene kommer. Takk for at dere deler, alle sammen.
Echard er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-10-2008, 20:08   #5
tinkerbell
Fullstendig hekta
 
tinkerbell sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2003
Sted: Oppland
Innlegg: 2.498
Standard

Veldig fine svar, Emina! Noen av dem bruker jeg hyppig selv, som at alle barn kan få problemer, og at ingen vet hva de får, heller ikke de som lager selv! Heldigvis!!! Nå fikk vi en toåring, noe som i seg selv ikke kvalifiserer til "større" barn, men jeg vil nå i hvert fall ha minst en toåring igjen neste gang også! For det er FLOTT!
__________________
Har en Hunan-prinsesse født april 05 - nå går vi for gull for andre gang.
Godkjent for Chile!

"When the first baby laughed for the first time, the laugh broke into a thousand pieces and they all went skipping about, and that was the beginning of fairies." - Vi har kommet fram til Everland!
tinkerbell er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-10-2008, 22:28   #6
fillolin
Avhengig
 
fillolin sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 2.537
Standard

Uff, jeg kan godt forstå at det er slitsomt med disse kommentarene! Og så er det faktisk temmelig uhøflig og udannet og ufølsomt - det er da vel ikke sånn en snakker til mennesker som er i lykkelige omstendigheter! Tenk om vi adoptanter skulle spørre alle gravide vi møtte om de virkelig vil utsette seg for all den risikoen. For det er jo virkelig ikke ufarlig! Jeg synes ikke du trenger å svare på alle disse spørsmålene hvis du synes det er slitsomt. Det er selvfølgelig fint å drive voksenopplæring, men ved å svare åpner en også lettere opp for egne følelser og reaksjoner, er min erfaring iallefall. Hva med å spørre dem hvorfor - hvorfor sier du det? Hvorfor mener du det? Hva vet du om det? Eller andre liknende spørsmål. Jeg tror mange, også profesjonelle, blir svar skyldige. Det er nemlig de færreste profesjonelle som er profesjonelle ift. adopterte. Lykke, lykke til med ventingen framover - håper det blir en fin og spennende tid!
__________________
Mamma'n til Lille Blomst, Go'klumpen og Lillebror!
fillolin er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-10-2008, 14:40   #7
simeho
Stamgjest
 
simeho sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2005
Sted: Stavanger
Innlegg: 514
Standard

Vil bare si meg enig i at det her var mange gode svar og at jeg forstår veldig godt hvordan du har det, storken. Vi ble godkjente for søsken, men fortalte bare til familie og omgivelsene at vi ventet ett barn på 3-5 år. Det var også det vi fikk (for man får ikke alltid søsken selv om det er det man er godkjente for). Både litt fjernere kolleger på jobben og også familie viste mye skepsis. Familien var litt mer tilbakeholden før vi hentet han, men har sagt i ettertid hvor "bekymret" de var for at vi ville ha et så stort barn. Nå ser de jo at det går så bra, og skjønner nok ganske godt at vi gjerne gjør det samme igjen

Ble/blir også veldig lei av å "oppdra" voksne folk. Hadde ikke så mange gode formuleringer på lur som kunne stoppet spørsmål, men "slet meg ut" med de samme svarene hver gang. Tror det kan være lurt å spørre med undring "hvorfor tror du det?" " Hvorfor vil du vite det?" " (f eks når spørsmålene om barnets bakgrunn kommer, men det er jo på et senere stadie i prosessen) Hvordan vet du det?" osv.

Lykke til med adopsjonen av, forhåpentligvis, søsken
__________________
Registrert bv desember 2005Godkjent mars 2007Tildelt en skjønn gutt desember 2007
Henta gógutten hjem i slutten av juni 2008! Godkjent august 2009 for nr.2. Papirer sendt til Etiopia nov 2009. Tildelt ei vakker jente august 2010
simeho er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 11:32.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2020, Jelsoft Enterprises Ltd.