Ønskebarn forum  
Gammel 04-03-2015, 13:59   #31
Pedersenjulie
Fersk på forum
 
Medlem siden: Mar 2015
Sted: bergen
Innlegg: 8
Standard

Hei jeg er snart 24. Og jeg im min kone holder på med aid, vi hadde inseminering på mandag så nå venter vi på å teste.

Dette var bare det 3 forsøket våres, men når negativ svar kommer som bare knakk jeg sammen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med andre om dette. Eller fortelle hvorfor jeg er sykemeldt.

Jeg har ønsket å bli mamma i mangen år og det er min drøm i livet, å bli mamma. Føler at fordi jeg er ung så forstår ikke folk på samme måte.

Men når jeg jobber i barnehage og mangen på jobb blir gravid så klarer ikke jeg å forholde meg til de. Har nok med meg selv.

Synes det er veldig vanskelig.
Pedersenjulie er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 04-03-2015, 14:25   #32
2015
Fersk på forum
 
Medlem siden: Feb 2015
Sted: Møre Romsdal
Innlegg: 2
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Pedersenjulie Vis innlegg
Hei jeg er snart 24. Og jeg im min kone holder på med aid, vi hadde inseminering på mandag så nå venter vi på å teste.

Dette var bare det 3 forsøket våres, men når negativ svar kommer som bare knakk jeg sammen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med andre om dette. Eller fortelle hvorfor jeg er sykemeldt.

Jeg har ønsket å bli mamma i mangen år og det er min drøm i livet, å bli mamma. Føler at fordi jeg er ung så forstår ikke folk på samme måte.

Men når jeg jobber i barnehage og mangen på jobb blir gravid så klarer ikke jeg å forholde meg til de. Har nok med meg selv.

Synes det er veldig vanskelig.
Hei Pedersenjulie

Føler med deg. Akkurat også hatt misslykket forsøk (MA). Det gjør SÅ vondt i sjelen og jeg klarer ikke noe som helst. Vil ha tilbake livet mitt! Har vært sykemeldt i et par uker nå. Skjønner ikke hvordan enn skal klare dette. ?? Og jeg føler enn får veldig lite støtte / oppfølging av helsevesenet. :(
__________________
Prøvere siden okt. 2012. Dårlig sædkvalitet (trenger TESA) + 1 tett eggleder

ØNSKER Å BLI KJENT MED ANDRE PRØVERE.

1 ICSI okt. 2013: 1 blastocyst -Negativ
2 ICSI jan. 2014: 1 embryo - Positiv, MA uke 8 (5+4)
3 ICSI juni 2014 4 blastocyster, 3 til frys! - Negativ
1 FET jan. 2015 Positiv, MA uke 8 (5+3)

2 FET mai. 2015 Avbrutt
3 FET juli 2015 Positiv, MA uke 8 (5+2)
(1 Blastosyst igjen på St. Olav)

Planlegger inseminering Stork Klinikk Danmark


2015 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 23-03-2015, 10:34   #33
Cathy
Stadig innom
 
Medlem siden: Apr 2012
Sted: Oslo
Innlegg: 190
Standard

Hei! Vi er flere samme båt, selv om man føler seg veldig alene.. Det er utrolig tungt å måtte reise seg gang etter gang etter negative forsøk. Jeg er også helt sykmeldt, og er nå endelig kommet til rugeperioden. Det er ingen selvfølge å komme dit heller, og det er mange opp- og nedturer gjennom hele prosessen. Vi må bare gripe håpet så godt vi kan, men det er ikke lett. Jeg synes også oppfølgingen av ufrivillig barnløses psykiske situasjon er for dårlig. I tillegg så er det fremdeles et tabubelagt tema, noe som ikke gjør det noe lettere.
__________________
Prøvere siden jan 10
Endometriose

8 forsøk: hvorav 4 negative, 2 avbrutte, 1. frys og 1 tidlig SA
9. forsøk Maigaard 2015: positiv test!
Endelig mamma!


http://barneonsket.blogspot.no/
Cathy er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 11-09-2015, 22:28   #34
Mcbaby
Stadig innom
 
Medlem siden: Jun 2015
Innlegg: 288
Standard

Jeg sliter en del følelses messig merker jeg.
Er utrolig vanskelig situasjon jeg er i utenom prøverør.
Jeg har ikke akkurat hatt et fint liv, men har klart meg kjempe bra. Har en snill mann og vi har det godt sammen. Han har en utrolig snill familie, de er snille og gode. De viser meg en type kjærlighet som er uvant for meg.
Foreldrene mine harvært skilt siden jeg var liten, har hatt lite kontakt med faren min. Siden 2007 har jeg ikke sett eller pratet med han. Moren min sluttet jeg å se i fjor en gang, hvis ikke mer og i mai har jeg bestemt meg for å ikke ha henne i mitt liv. Etter en hendelse. Det var bare prikken over i en. Det som gjør meg trist er at jeg har mistet kontakten min med mine søsken. Fra faren min side kontaktet de meg i 2012. Jeg ble kjempe glad, vi har kontakt via sosialmedia. Har ikke sett de siden vi flyttet. De er ikke så unge lenger. Ene er 20 og 16 og mange år har godt tapt. Jeg har prøvd å få dem til å komme hit, finne på noe, men blir som oftest avist. Mens de fra mor sin side, vel moren min hjernevasker sikkert de til å ikkeha kontakt med meg. Så der går det sikkert mange år før vi får kontakt og de er i en alder der venner er kulere enn søsken. Jeg er eldst og eneste barn fra mine biologisk foreldre.

Etter å ha blitt avist igjen forrige uke, fra mine søsken på fars side. Merker jeg at jeg orker ikke lenger. Jeg blir skuffet og lei meg. Det er mine følelser som blir såret. Det er ikke første gang det skjer. De tar så å si aldri kontakt, er oftest jeg som prøver. Jeg har ærklært meg selv som foreldreløs. Det var og er tøft nok i seg selv. Så var det det å miste mine søsken også, jeg vil ikke, men kan ikke tvinge noen når de ikke vil.

Ikke nok med at jeg har mistet 3 foster, så må jeg gå inn i meg selv. Jeg føler meg på vill spor og vet ikke hva jeg bør gjøre. Noen her som har noen gode råd??
Mcbaby er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 04-07-2016, 00:57   #35
Sent Ute
Fastboende
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 1.603
Standard

Jeg kjenner meg igjen i bruddstykker av de fleste innleggene i denne tråden. Dette blir nok ikke så veldig sammenhengende, men her er noen utvalgte episoder opp gjennom årene:

1. "Skal ikke du også få barn snart?" Første gang jeg fikk det spørsmålet, var jeg knapt 17 år og jeg hadde heller ingen kjæreste. Hva tenker folk med, egentlig? Skal vedde på at ingen single menn noen gang får det spørsmålet.

2. "Har du noen familie?" -Ja, jeg har foreldre og søsken. Tydeligvis feil svar: "Ja, men har du din EGEN familie?"

3. Innledende spørsmål i samtale med ukjent person i selskap til felles venninne: "Har du barn?" -Nei. En rullegardin trekkes ned, og vedkommende går videre til neste person. Der får hun endelig napp, og så ruller samtalen videre om felles erfaringer med barn. Hallo! Om du ikke greier å snakke om noe annet enn barn, så har jeg faktisk noe å bidra med om emnet, jeg også, selv om jeg ikke har mine egne.

4. Stadige stikk fra kjente og ukjente når jeg minst har ventet det om den biologiske klokken som tikket, begynte allerede i 20-årene, med det resultat at jeg nærmest var overbevist om at jeg var for gammel da jeg rundet 30. Hva vil de egentlig at jeg skal gjøre? Helt siden jeg var tenåring, har jeg arbeidet måbevisst for å finne en mann til mine fremtidige barn og bevisst valgt bort å binde meg til noen som har sagt at de ikke ønsket seg noen i overskuelig fremtid, men jeg kan ikke lage barn alene! De samme menneskene hadde heller ikke særlig sansen for alenemødre. Catch22 - ser de ikke at de motsier seg selv? Kanskje burde jeg heller ha satset på gamle kvinnetriks og lurt dem til å tro at jeg tok p-pillen når jeg ikke gjorde det, eller stukket hull i kondomet, men juks og bedrag har aldri vært min stil.

5. Jevnlige tordentaler i media fra fertilitetsleger på Rikshospitalet om at kvinner nå til dags venter altfor lenge med å få barn. Samtidig sier andre offentlige synsere at det er viktig å være økonomisk selvstendig når man får barn, slik at man ikke blir en byrde for det offentlige, og man må heller ikke bli en klamp om foten for kolleger og arbeidsgiver fordi man er dårlig som gravid eller har eneomsorgen for et barn. Uten en mann å falle tilbake på, følte jeg meg altfor sårbar og utsatt til å risikere å sette meg selv i en slik situasjon der jeg kunne bli uglesett fra alle kanter, selv om kroppen min har skreket etter å bli gravid helt siden jeg fylte 20 og jeg alltid har elsket spedbarn.

6. Da jeg i en alder av 42 i dyp fortrolighet nevnte for en venninne at jeg nå var blitt så desperat at jeg var villig til å prøve sæddonasjon, brukte hun resten av kvelden på å prøve å overbevise meg om at jeg heller måtte bli mer aktiv på datingsider enn å sette et barn til verden uten far. Sjakk matt igjen.

7. Da hele fire venninner i den nære omgangskretsen min fikk sitt første barn mer eller mindre samtidig det året vi alle fylte 23, begynte de å rotte seg sammen i egne sammenkomster der de unnlot å invitere de av oss som fortsatt var barnløse. Vi var plutselig ikke interessante lenger.
__________________
Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født i uke 21+3
født i uke 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: HCG 36 på 14 DPO, 7 på 17 DPO: Kjemisk
2. søskenforsøk 2.3: HCG 99 på 16 DPO, 228 18 DPO, 2500 23 DPO, 12000 34 DPO, 13000 35 DPO, 15000 37 DPO, 15000 39 DPO, 16000 41 DPO, 14400 42 DPO, 16000 46 DPO (8+4): BO
2. ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Sent Ute er pålogget nå   Svar med sitat
Gammel 02-07-2017, 22:41   #36
aboutJune
Stadig innom
 
Medlem siden: Oct 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 320
Standard Og jeg som aldri har likt berg-og-dalbane...

Men dette er som en endeløs berg-og-dalbane. En måned etter mislykket forsøk nå og jeg har følt meg ganske bra psykisk. Tenkte at "ja dette har du jammen taklet bra denne gangen". Kanskje man blir vant til dette etterhvert.. Kanskje.. Familiebesøket gikk fint, selv med gravid søster og masse prat om alt som har blitt kjøpt inn til den nye babyen den siste uka. Og dagens nyhet, en venninne venter nr 2 til høsten. "Ja, dette gikk fint. Så koselig for dem. Dette takler jeg jo fint." Men så kom natten, og det ble en av dem hvor man ikke sover så mye og tunge tanker kommer tilbake. Urettferdigheten.. hvorfor er det ikke vår tur nå? Savnet.. etter en som aldri har vært her, men som likevel er så intenst tilstede for meg hver eneste dag. Sorgen.. over å kanskje aldri få oppleve et eget barn, det som ser ut som en selvfølge for mange andre. Sorgen over at livet ikke er, og kanskje aldri blir, sånn jeg hadde sett det for meg.

Det er deilig å være trist en liten stund, men så var det å komme seg opp igjen
__________________
Prøvere siden ca 2013 - PCOS
3xPergo 2015-16: 1pos - SA uke5
2xLetrozol 2016: negativ
1) IVF Jan2017:avbrutt etter uttak
2) ICSI Mai2017: avbrutt, 1 på frys
3) FER Aug2017: negativ
4) ICSI Nov 2017
aboutJune er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 02-07-2017, 23:33   #37
Sent Ute
Fastboende
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 1.603
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av aboutJune Vis innlegg
Men dette er som en endeløs berg-og-dalbane. En måned etter mislykket forsøk nå og jeg har følt meg ganske bra psykisk. Tenkte at "ja dette har du jammen taklet bra denne gangen". Kanskje man blir vant til dette etterhvert.. Kanskje.. Familiebesøket gikk fint, selv med gravid søster og masse prat om alt som har blitt kjøpt inn til den nye babyen den siste uka. Og dagens nyhet, en venninne venter nr 2 til høsten. "Ja, dette gikk fint. Så koselig for dem. Dette takler jeg jo fint." Men så kom natten, og det ble en av dem hvor man ikke sover så mye og tunge tanker kommer tilbake. Urettferdigheten.. hvorfor er det ikke vår tur nå? Savnet.. etter en som aldri har vært her, men som likevel er så intenst tilstede for meg hver eneste dag. Sorgen.. over å kanskje aldri få oppleve et eget barn, det som ser ut som en selvfølge for mange andre. Sorgen over at livet ikke er, og kanskje aldri blir, sånn jeg hadde sett det for meg.

Det er deilig å være trist en liten stund, men så var det å komme seg opp igjen
Nettene er definitivt verst, og i perioder har jeg måttet ty til innsovningstabletter for å holde den tunge tankekværna unna. Det er umulig å være sterk hele tiden, men du skal være stolt av deg selv for alt du klarer

Har du noen gang vurdert ed som planB? Første gang jeg fikk det spørsmålet, kunne de like gjerne ha spurt meg om jeg hadde vurdert å flytte til mars, og tanken måtte modnes i veldig mange år. Min plan B var opprinnelig å adoptere fra Kina, men så ble det ikke lenger lov for single å adoptere derfra. Derfor er jeg nå evig takknemlig for at det har vist seg en tredje mulighet via ed
__________________
Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født i uke 21+3
født i uke 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: HCG 36 på 14 DPO, 7 på 17 DPO: Kjemisk
2. søskenforsøk 2.3: HCG 99 på 16 DPO, 228 18 DPO, 2500 23 DPO, 12000 34 DPO, 13000 35 DPO, 15000 37 DPO, 15000 39 DPO, 16000 41 DPO, 14400 42 DPO, 16000 46 DPO (8+4): BO
2. ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Sent Ute er pålogget nå   Svar med sitat
Gammel 03-07-2017, 11:22   #38
aboutJune
Stadig innom
 
Medlem siden: Oct 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 320
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Sent Ute Vis innlegg
Nettene er definitivt verst, og i perioder har jeg måttet ty til innsovningstabletter for å holde den tunge tankekværna unna. Det er umulig å være sterk hele tiden, men du skal være stolt av deg selv for alt du klarer

Har du noen gang vurdert ed som planB? Første gang jeg fikk det spørsmålet, kunne de like gjerne ha spurt meg om jeg hadde vurdert å flytte til mars, og tanken måtte modnes i veldig mange år. Min plan B var opprinnelig å adoptere fra Kina, men så ble det ikke lenger lov for single å adoptere derfra. Derfor er jeg nå evig takknemlig for at det har vist seg en tredje mulighet via ed
Takk, Sent ute

Det er så mye snakk om ed for tiden, både her inne og i media, så det er absolutt noe jeg har i tankene. Det må nok modnes en stund til, men er nok plan B. Har ikke helt diskutert det med mannen da.. Og det hadde nok vært ennå nærmere plan B hvis det kunne gjøres her i landet. Behandling i utlandet må nok også modnes litt. Adopsjon synes jeg virker veldig vanskelig, med fryktelig lang ventetid og like mye usikkerhet som det vi holder på med nå. Og enda vanskeligere for deg som singel. Hvis det hadde vært lettere (og/eller vi yngre) tror jeg det hadde vært min plan A faktisk. Det er så fint at det finnes flere muligheter der ute
__________________
Prøvere siden ca 2013 - PCOS
3xPergo 2015-16: 1pos - SA uke5
2xLetrozol 2016: negativ
1) IVF Jan2017:avbrutt etter uttak
2) ICSI Mai2017: avbrutt, 1 på frys
3) FER Aug2017: negativ
4) ICSI Nov 2017
aboutJune er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 31-07-2017, 11:46   #39
MariHøna
Stadig innom
 
Medlem siden: Apr 2011
Sted: Møre og Romsdal
Innlegg: 278
Standard Motløsheten har tatt overhånd

Nå er jeg bare så motløs. Etter tre år med motgang, sykdom, dødsfall i nær familie og elendighet som ingen ende vil ta og jeg har rett og slett ikke orket forsøk. Legen frarådet også. Blitt 48 og begynner å føle på at det er for sent, jeg kjenner på et voldsomt tap og sorg ift det som ikke blei. Nå er jeg 100% sykmeldt pga stress og psykisk ubalanse og føler et nederlag i forhold til jobben også. Skal jeg gå videre, skal jeg prøve, orker jeg det, er jeg for gammel, hvordan vil jeg takle å gi opp osv osv. Tankekværna gnager....
__________________
2008-09 - frem og tilbake, utredning
2009-10 - ICSI avbrutt forsøk, polypper - operasjon
2010-2011: 3 ICSI 2 avbrutt, 1 negativt
2012 - ED fersk, 1 mikro, først svak pos., så neg./tidlig sa
2013 - ED frys, 2 mikroer, SA. uke 6
2013 - ED frys, 2 mikroer, negativt
2014 - planlagt forsøk i juni avbrutt pga sykdom
2015-16 - ED frys avbrutt/utsatt pga alvorlig sykdom i familien
2017 - siste forsøk planlegges, vurderer EA i stedet for ED
MariHøna er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 31-07-2017, 15:36   #40
Sent Ute
Fastboende
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 1.603
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av MariHøna Vis innlegg
Nå er jeg bare så motløs. Etter tre år med motgang, sykdom, dødsfall i nær familie og elendighet som ingen ende vil ta og jeg har rett og slett ikke orket forsøk. Legen frarådet også. Blitt 48 og begynner å føle på at det er for sent, jeg kjenner på et voldsomt tap og sorg ift det som ikke blei. Nå er jeg 100% sykmeldt pga stress og psykisk ubalanse og føler et nederlag i forhold til jobben også. Skal jeg gå videre, skal jeg prøve, orker jeg det, er jeg for gammel, hvordan vil jeg takle å gi opp osv osv. Tankekværna gnager....
Kjenner meg veldig godt igjen Been there, done that
Har akkurat fylt 48 selv, så kjenner på den samme tidsklemma. Men med mindre du er ved en klinikk der tiden er i ferd med å renne ut (min har aldersgrense 50 år), ville jeg likevel ha tatt et pust i bakken. Du trenger ikke å ta en endelig avgjørelse helt enda. Legg alt på is til du greier å tenke klart, og hold mulighetene åpne imens. Regner med det ikke er ventetid på klinikken din når du først bestemmer deg? Og med mindre du lider av noe du kan dø eller bli varig invalid av under en graviditet, ville jeg tatt legens råd med en klype salt. Til syvende og sist er det du som må kjenne på kroppen hva som stresser deg mest - å få barn eller ikke å få barn? Men jeg tror likevel det er bedre å være et halvt år eldre og uthvilt enn å gjøre et forsøk når man er maks. stresset.
Når det gjelder selve prøveprosessen, kan jeg ikke gi konkrete råd siden jeg vet for lite om historien deres, men som en generell regel ville jeg gjort følgende: 1. Maksimer sjansene - gjør heller ett forsøk grundig enn flere forsøk der du overlater ting til tilfeldighetene. 2. Få masse psykisk støtte underveis av noen i fertilitetsbransjen.
Når tid og krefter er i ferd med å ebbe ut, har man ikke lenger råd til å gjenta ting som ikke har fungert til nå. Da må man enten kutte ut, eller slå på stortromma til den store finalen Jeg ville brukt tenkepausen til å gjøre litt research på hva som kan forbedres i deres tilfelle, og om dette kan gjøres i regi av samme klinikk.
__________________
Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født i uke 21+3
født i uke 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: HCG 36 på 14 DPO, 7 på 17 DPO: Kjemisk
2. søskenforsøk 2.3: HCG 99 på 16 DPO, 228 18 DPO, 2500 23 DPO, 12000 34 DPO, 13000 35 DPO, 15000 37 DPO, 15000 39 DPO, 16000 41 DPO, 14400 42 DPO, 16000 46 DPO (8+4): BO
2. ferskforsøk 16.8: MA 7+5

Sist endret av Sent Ute : 31-07-2017 kl 15:40
Sent Ute er pålogget nå   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Søkeord
Ingen

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
You may post new threads
You may post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 18:30.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2017, Jelsoft Enterprises Ltd.