Ønskebarn forum  
Gammel 09-12-2005, 21:34   #31
tommy
Stadig innom
 
tommy sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2004
Sted: sør-trøndelag, fosen
Innlegg: 384
Standard

Hei alle sammen.

Kjempefint at det er laget en slik tråd. Har lest mye her inne men har ikke følt meg klar til å skrive noe før i dag.

Min historie ganske kort.
Jeg 33 og pcos, sambo 37, ingen problemer, vi har vært sammen i 7 år og aktiv prøvere i 5 av disse, startet med prøverør for ca 2-3 år siden.
Hadde vårt første ivf forsøk mai 2004 og ble gravid på dette, men lykken varte i kun 17 uker da fødte jeg en stor/liten gutt, vannet gikk natt til onsdag 18 august og Tommy ble født natt til fredag 20 august.

Det ble etter vært ganske kritisk for meg da morkaka ikke kom ut slik at jeg bløde ganske bra før jeg ble trillet på operasjon for utskrapning, Legene fortalte meg at hadde jeg kommet 1 min senere til operasjon så hadde jeg blød i hjel.

Låg på sykehuset til Lørdag, da ville jeg hjem, ble innlagt igjen på tirsdag for infeksjon slik at jeg låg med antibiotika natt til onsdag, fikk dra hjem onsdag slik at jeg fikk ordne med begravelsen til gutten, hentet han i Trondheim på Torsdag og tok han med oss hjem, begravelse på fredag.

Dette ble kanskje ikke så godt forklart, men det er litt vanskelig og snakke/skrive om dette så jeg får prøve igjen senere og fortelle mere.

Takker for denne tråden og håper at vi kan snakke mere om vårt/våre barn her inne, for jeg har bare dere her, hvor jeg kan snakke åpent om dette.

Klem Tommy
__________________
TOMMY .
1forsøk: IVF. Positiv test mai 04. mistet en gutt august 04
2 forsøk: IVF/ICSI. kjemisk gravid januar 05.
1 frys. negativ test august 05
3 forsøk: icsi. Mai 2006
tommy er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-12-2005, 14:57   #32
Tone
Superskravler
 
Tone sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2005
Sted: Vestlandet
Innlegg: 2.485
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av tommy
Takker for denne tråden og håper at vi kan snakke mere om vårt/våre barn her inne, for jeg har bare dere her, hvor jeg kan snakke åpent om dette.Klem Tommy
Hei Tommy og velkommen inn her..
Det virker like feil kvar gang og skrive velkommen i denne sammenhengen, men det er ofte slik det er med vonde ting.. Det er liksom ikkje i denne sammenhengen her ein er vandt med og bruke ordet velkommen.

Må bare få si at eg tar det like tungt for hver og en sin historie her inne eg. Det treffer meg så inn i hjertet at eg klarer ikkje la være og ta det innover meg..Eg klarer ikkje stenge ute denne delen av livet sjølv om det innebærer at egne minner blir brakt fram igjen..

Det må være noe av det viktigste eg har lært meg til etter disse opplevelsene her..

Hvorfor skal vi glemme?
Hvorfor er det ikkje lov og føle sorg for alltid?
Hvorfor blir vi ikkje akseptert som mødre?

Ute i det virkelige liv møter eg desse synspunktene hele tiden.. Ringer noen på en litt sår dag og merker at noe er galt, så blir ein stemplet som rar om ein sier så sant er at i dag så har eg det vondt, det er nemlig 2 år siden eg mistet vår lille :lykkeeng: for andre gang.. Svaret om ar dette må du glemme og du må gå videre provoserer meg like mye hver gang.

Ingen som ikkje har opplevd dette her på kroppen forstår meg slik som dere her inne.. Sjølv om eg kan prate med mangen så gjør eg det ikkje så ofte lenger.. Eg har rett og slett ikkje behov for den påtattet forstår seg på holdningen i det ene øyeblikket og så no må du komme deg videre i det andre.

Da er dere her inne blitt viktige støttespillere for meg. Tankene og erfaringene som ein deler her inne er viktige for meg..

Og Tommy, eg håper som deg at vi kan prate om våre barn her inne når tiden er klar for det. For vi er mødre og vi har våre barn. Det er vanskelig og prate om det og det vekker masse følelser, men det kommer så mye godt ut av det etterpå.. Eg er glad på dine vegne som no har klart og sette ord på noe av det du har opplevd. Det krever styrke og ripe opp i sånne ting.. Så sett i den sammenhengen så ønsker eg deg hjertlig velkommen, og eg er full av beundring..

Det er vondt og besøke sidene her men i den store sammenhengen så er det godt for meg og ha ein plass der ein kan være åpen om følelser som ein kanskje ikkje har så mangen som ein vil dele dette med ute i det virkelige livet..

Eg har gjort det til min lille tradisjon at for hver gang vi tenner et lys så går mine tanker til dere mødre og til de små :lykkeeng: som vi har fått..

:klemmer: Andrine




I 2003 var vi på denne dagen på Haukeland om kom aleine heim.
Livet vil aldri bli det samme for oss
Tone er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 11-12-2005, 11:38   #33
tommy
Stadig innom
 
tommy sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2004
Sted: sør-trøndelag, fosen
Innlegg: 384
Standard

hvorfor skal vi glemme?
Hvorfor er det ikkje lov og føle sorg for alltid?
Hvorfor blir vi ikkje akseptert som mødre?


Hei Andrine.

takk for velkomsten, det er godt å vite at man ikke er alene i denne prosesen om man har mistet for en dag siden eller for flere år siden.
du stilte noen viktige spørsmål på innlegget ditt og disse er veldige viktige synes jeg, for hvorfor vil alle at vi skal glemme at vi har fått et barn og blitt mor og far. Det er så vanskelig når man skal svare på spørsmål i forbindelse med søknader og slikt fra det ofentlige om man har barn.
Jeg fikk dette sp. da jeg søkte om dagpenger av Aetat, jeg svarte at jeg hadde født en sønn den og den dato og han døde den og den dato, da hun som tok i mot denne søknad kikket hun rart på meg og sa at dette trengte du ikke å ta med da for han var jo DØ. Jeg gjorde det klart for henne om at det var sønnen min og når jeg får slike sp. så svarer jeg som sant er.

Dette ble kanskje et rotete innlegg men det er så godt å få det ut.

Masse klemmer til alle her inne og I kveld kommer jeg til å tenne to lys på graven til Tommy.
Et for alle barn som ikke har fått lov til og vokse opp og et for alle mammaer og pappaer som ikke har fått hatt sitt barn hos seg.

TOMMY
__________________
TOMMY .
1forsøk: IVF. Positiv test mai 04. mistet en gutt august 04
2 forsøk: IVF/ICSI. kjemisk gravid januar 05.
1 frys. negativ test august 05
3 forsøk: icsi. Mai 2006
tommy er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 13-12-2005, 19:19   #34
Tone
Superskravler
 
Tone sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2005
Sted: Vestlandet
Innlegg: 2.485
Standard

Det kan ikkje ha vært noe særlig god opplevelse det der nei. Det er jo sant som du sier, han er din sønn for alltid han selv om han er død.
Av og til så kan ein rett og slett bli litt sjokkert over måten ein blir møtt på når ein er i slike situasjoner.
Fortsatt så er dette med dødfødsler og ufrivillige aborter noe som mangen vegrer seg for å forholde seg til.
Selv om det er større åpenhet no i dag enn før så er det en lang vei igjen og gå.
Syns det er godt og ha dette forumet her for å kunne snakke om alle ting som berører dette at vi har mistet eg.
__________________
Tone
Mari kom den 30 august 2006





Tone er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 13-12-2005, 22:45   #35
tommy
Stadig innom
 
tommy sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2004
Sted: sør-trøndelag, fosen
Innlegg: 384
Standard

Hei.

Jeg er så enig med deg Andrine, det er kjempe godt å ha dette forum.
Man får satt ord på sine følelser og sine tanker, selv om jeg kanskje ikke er så flink til dette da, vil så mye heller hjelpe andre jeg.

Håper alle har fine førjuls kvelder og at vi minnes alle som ikke får ha sine nermeste hos seg i denne tiden.

Klem Tommy
__________________
TOMMY .
1forsøk: IVF. Positiv test mai 04. mistet en gutt august 04
2 forsøk: IVF/ICSI. kjemisk gravid januar 05.
1 frys. negativ test august 05
3 forsøk: icsi. Mai 2006
tommy er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 14-01-2006, 17:41   #36
mariann-mor
Husvarm
 
mariann-mor sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2005
Sted: østerdalen i hedmark
Innlegg: 500
Wink

hei hei.
jeg har vist det lenge at jeg tilhører her men nå har jeg tenkt å fortelle noe av min historie.
jeg har ei datter som er født i 98.
etter dette har jeg blitt gravid flere ganger,
positiv test og noen dager eller uker så blør jeg.... SA.
så ble jeg gravid med tvillinger. viste ikke det før etter at at jeg våkna en morgen i uke 7 med veldige mage smerter og blødninger.
ble sendt til st.olav med ambulanse.
kom inn til UL og fikk høre'nei her er det ikke noe liv nei'
men smertene ga seg ikke. blødningene sluttet etter hvert.
gikk forsatt med symptomene på at jeg var gravid...
etter mye massing fikk jeg gråtet meg til en ny UL.
fikk så høre NEI HER ER DET VIST LIV JA:
viste ikke om jeg skulle gråte eller le...
viste ikke om jeg ville glede meg over dette her men lille mariann ble født etter et akutt keiserssnitt... morkake løsning.
gikk i over 10 mnd fant de ut.
hun var så liten men det hadde vært noe med at tvilling broren døde fikk jeg beskjed om...
tenk en gutt... det hadde jeg ikke hørt noe om....

vi skulle alle sammen for første gang på syden som famillie og vi gledet oss. satt inn på flyet og dro til tyrkia... på vei nedover fikk jeg noen vannvittige mage smerter.... jo da der nede havnet jeg på sykehus igjen...
joda jeg var gravid exu gravid unten for livmora... med tvillinger... en i hver eggstokk... måtte opereres....huff for en ferie... gikk å var dårlig i hele ferien min...
så ebstemte vi oss for at siden jeg hadde mistet så amnge ganger og blitt gravid utenfor livmor skulle vi vente litt..
fikk satt inn spiral... men etterhvert var det noe som ikke stemte...
både med ekteskapet og min mage...
fant ut at min mann hadde funnet en ny dame.
og jeg fant ut at jeg var igjen blitt gravid... med spiral....
går det an tenkte jeg....
jeg fortalte ikke min nå x mann at jeg var gravid.....
dette skulle jeg klare selv....
men når jeg var i uke 18 fikk jeg veldige mage smerter..
blødde ikke men smertene.....
legen kunne ikke komme før om ca 3 timer.....
smertene kom og gikk til jeg til slutt fødte min sønn på do....
satt med den i hånda når legen kom.....
og han utbrøtt... nei er du gravid..eller var....
så ble det inn på sykehus til en utskrapning....
ikke en erfaring jeg ville hatt med meg...
og alene...
min x man fikk vite dette og ble veldig lei seg. hadde han vist dette kunne han tatt litt mer hensyn til meg haha tenkte jeg....

men tiden gikk og jeg fikk meg ny samboer.....
tiden gikk og vi bruker ikke prevasjon....
blir gravid men det går ikke lengre enn i uke 7 før jeg begynner å blør...
mistet....
skal nå utredes skikkelig og få mer hjelp...
jeg har endometriose og pcos.
godt å kunne skrive med flere som sliter med det samme som meg..
føler meg trygg her...

fikk en akutt lap og der fant de ut an eggstokken var sammenvokst med blæra og tynntarm.
rart at det ikke er i orden der nede.

dere er såååå koselige damer.
mariann-mor er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-02-2006, 12:29   #37
Runa
Fersk på forum
 
Runa sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2006
Sted: Rogaland
Innlegg: 0
Unhappy

Hei!!

Jeg hører desverre til her jeg og. Jeg er 26 år, samboer har nå fått endoen tilbake igjen.

For snart 4 år siden var jeg fast innventar på FUB, vi skulle i gang med prøverør gledet oss veldig. Jeg fant denne flotte siden på nettet surfet natt og dag..

Vi giftet oss i 1998, var sikker på at han var den rette og verden smilte til oss. Ble veldig kvalmen av p-pillen så vi ble enige om at jeg bare skulle slutte på den, det gjorde jo ingenting visst jeg skulle bli gravid. Men tiden gikk og inngenting skjedde. Tilslutt ble vi litt frustrert og kontaktet lege, det ble veldig mange besøk til mangen forskjellige leger:trist: så havnet vi hos han som er min gyn. i dag, han sendte meg til sykehuset, hvor jeg skulle til laparskopi. Der fant de ut at jeg hadde endometriose, da ble det fart i sakene, vi ble henvist til Haugesund.

Ble gravid på første forsøk, men mistet etter ca 5 uker i mai 2002. Så ble vi enige om å prøve igjen. Begynte på medisiner igjen i august samme år, fikk litt panikk på dette fosøket hadde veldig lyst til å avbryte alt sammen. Men jeg klarte å gjennomføre det.
Ble gravid denne gangen og, fikk til og med egg i frysa. Ble kjempeglad da...

Tiden gikk og jeg ble bare mer og mer gravid, kvalmen kom og den røde bøtta ble min trofaste venn... Kastet opp hver dag, morgen og kveld, men jeg var i bra humør kunne jo ikke annet enn å flire.. Var på ultralyd og fikk se det lille banke, en utrolig følelse...

Så kom vi over i ett nyttår, trodde at nå skulle alt gå greit, men nei.
16 dager inn i det nye året, begynte jeg å blø igjen, fikk panikk. Ringte til legen, vi reiste med engang, han sendte oss til sykehuset. Vi skulle på ultralyd på tirsdagen uken etter, men siden jeg hadde vondt når han klemte på magen min, skulle vi ta ultralyden den dagen. Jeg hadde verket litt hele natten, men tenkte ikke så mye over det, trodde det var magen som strekte seg hun vokste jo inni der.

Det ble mangen timer ventetid på sykehuset, tilslutt kom vi inn til en lege som undersøkte meg veldig grundig. Vi fikk se vår lille datter sprelle rundt inne der, her var det liv husker jeg legen sa. Jeg husker den lille nesen og hånden hennes.. Men så ble legen veldig alvorlig, jeg merket det på han, jeg spurde veldig husket jeg. Legen ble helt rar, stakkar han visste nok ikke hva han skulle si. Forklar, sa jeg, litt irritert. Så sa han, viste på bilde, visst denne bløren som var under datteren vår, er fylt med blod gjør det ingenting, men er den fylt med foster vann er det ingenting han kan gjøre. Men dere må inn til overlegen på føden, for hun må kikke med egne øyne for å se hva slags væske det var, vi ble veldig forvirret. Men trasket avgårde, tror aldri jeg har gått så langt på det sykehuset... Kom inn til en kjempe koselig lege, hun kikket inn sammen med han legen som tok ul på meg. Så ble de veldig rare igjen, hun sa: Det er nok desverre væske, og det er rier det du har hatt i natt. Jeg ble helt satt ut tårene sprutet.. Jeg ble lagt oppi seng, fikk ikke lov til å bevege meg en smule, fikk stikk pille, for de ville prøve å gjøre alt for å stoppe riene. For visst de fikk stoppet de til dagen etter kunne de operere og sy fast, slik at det ikke lekket mer væske, og livmorhalsen ville holde seg på plass.

Kvelden gikk, og mannen reiste hjem, natten kom og i to tiden måtte jeg ringe på sykepleieren, riene kom igjen:trist: Hun tilkalte legen, da hadde jeg fått to cm åpning, bar rett ned på føden. Der ble jeg heldigvis møtt av en fantastisk jordmor, hun satt og snakket med meg helt frem til mannen kom i firetiden. Husker dette som det skulle vært igår. Timene gikk ble ikke særlig mye søvn. Dagen etter kom nytt vaktskifte, der kom hun jordmoren som tok imot oss dagen før. Hun hadde meg hele dagen. tiden gikk sent, lege kom og lege gikk, fikk satt i drypp tilslutt hadde jo da ligget en døgn, det fikk fart på sakene. Kl 12.40 kom det en vannblære en time etter kl 13.40 kom lille Julie til verden. Min mor og da ektemann var begge tilstede det var godt. Hun ble født så altfor tidlig...

Det ble bagravelse med kun nærmeste familie tilstedet, veldig gad for at vi valgte å gravlegge henne, med egen grav.

Men min mann taklet ikke dette så bra, tror han slet lenge med dette. Han flyttet ut i september samme året, fant en ny dame da.

Men nå har jeg funnet en kjempe snille mann, og livet har gått videre, så vi håper at en dag kan vi bli foreldre til en liten gutt eller jente

Klarte endelig i går å ringe til Haugesund og si at eggene som var i frys, kunne de bare kaste. Det er en telefon som jeg gruet meg til å ta, men det gikk greit.

Det er trist å lese om alle dere som har opplevd så mye vondt, det er godt vi har denne siden hvor vi kan snakke med hverandre, dele vår i historie med andre som vet hva vi snakker om.

God klem fra Runa :megaklem:
Runa er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-02-2006, 21:39   #38
Tante Fiolett
Husvarm
 
Tante Fiolett sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2005
Sted: Stavanger
Innlegg: 803
Standard Enda et ufrivillig medlem (langt)

Da var det på tide å presentere seg:

Jeg er 33 år, gift og ufrivillig barnløs. Sluttet på p-pillen oktober 2004, ble gravid, men hadde en SA i uke 6 i januar '05. Det var et sjokk. Har forestilt meg mye galt som kunne skje (kreft, ulykker o.l.), men ikke abort. Vet ikke om noen andre i slekten som har opplevd det (men det er jo ikke noe man nødvendigvis kringkaster...).

Etter SAen fikk jeg meget uregelmessige sykluser, noe som var frustrerende, for jeg ante jo ikke når eggløsningen fant sted. Og det var jo ingenting jeg ville mer enn å bli gravid raskest mulig.

Surfet litt på nettet og fant etterhvert ut at uregelmessige sykluser kunne være tegn på manglende eggløsning, så jeg fikk fastlegen min til å henvise meg til gynekolog. Fikk time i august.

Tidlig i juli var drøyde mensen særlig lenge, og jeg tok en graviditetstest. Den var positiv! Jeg kjente et stikk av angst, men tenkte at det må jo gå bra denne gangen.

Vi reiste på ferie til Italia bare noen dager etterpå og under flyturen fikk jeg sterke magesmerter. Trodde det var reisemagen som slo seg vrang, men om kvelden oppdaget jeg at jeg hadde rosa utflod.

Det var en traumatisk opplevelse, særlig siden vi var på ferie og skulle kose oss med et vennepar i to uker. Jeg måtte bare ta meg sammen og regnet med at jeg hadde hatt en ny SA. I løpet av ferien følte jeg meg imidlertid mer og mer gravid, noe jeg ikke kunne forstå. Var trøtt og kvalm og orket ikke så mye. Frøs om kvelden, selv om det var 25 grader.

Hadde tatt med meg el-strips (sånn i tilfelle), og testet jevnt med noen dagers mellomrom. Fortsatt like positivt. Begynte å lure på om jeg hadde mistet en tvilling, og at det fortsatt var én til der inne.

Vel tilbake i Norge tok jeg meg en tur til fastlegen for å ta en graviditetstest, som slo ut med én gang. Legen trodde jeg mest sannsynlig var gravid, men antydet at det kunne være en MA, noe jeg ville få vite helt sikkert uken etter, da jeg hadde time hos gynekologen.

Der fikk jeg konstatert MA. Nytt sjokk. Utskrapning.

Fikk resept på Pergotime pga. uregelmessige sykluser, men første syklus etter MA var over 50 dager. Måtte få resept på Primolut for å få mensen igjen.

Etter dette fattet jeg håp om at Pergotimen skulle sørge for at jeg ble gravid fort, og at hormonene skulle være i balanse, slik at jeg ikke mistet igjen.

Testet positivt igjen i begynnelsen av januar, og har i grunnen vært et nervevrak siden da. Fikk se hjertet banke 1. februar, og begynte å tro på at dette kunne gå bra. Men da jeg var tilbake til ul etter drøye to uker hadde hjertet sluttet å slå. Ny utskrapning.

Så nå sitter jeg her. Får utredning nå, og håper på et svar som kan gi meg nytt håp. Akkurat nå frister det ikke å bli gravid igjen. Synes synd på meg selv og føler jeg lever i et mareritt. Det er rett og slett ufattelig at dette skal skje om igjen og om igjen.

Om én måned har jeg termin for min graviditet nummer 2. Og jeg kommer fortsatt til å være like ugravid...

Det ble mye skriving, dette her, men det fungerer vel som en form for terapi.
__________________
sa04 ma05 ma06
februarprins07
aprilprinsesse08
Tante Fiolett er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 11-03-2006, 23:40   #39
lilla
Flyttet inn
 
lilla sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2004
Sted: Sammen med de fire elsklingene mine
Innlegg: 1.020
Standard

uff, det er trist lesing her inne. :trøst:

Selvom jeg ikke tenker på det hver eneste dag lenger, så hører jeg også hjemme her. Derfor gjør det ekstra inntrykk å lese deres historier.

Jeg tror jeg presenterer meg mer grundig en annen gang, jeg...
Har liksom ikke energi til å utbrodere vår historie i kveld.
Også føles det litt rart å være sår for de barna jeg ikke har i live, når jeg er så heldig å ha verdens herligste gutt liggende å sove overpå....

Men de andre vil nok alltid være i tankene våre.
__________________
Etter mange års slit er jeg lykkelig mamma til Storebror født i Sør Afrika -04. og Smule og Lillegull f. - 07 og -09, - fra magen.

lilla er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 17-07-2006, 09:26   #40
Benta
Fullstendig hekta
 
Benta sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2006
Sted: I Grenseland
Innlegg: 1.887
Standard

Orker heller ikke å utbrodere min trasige historie, for de som har intresesse for det kan de ta en tur innom dagboken min .

Har det VONDT for tiden, føles så håpløst og urettferdig at dette skulle skje :frustrer:

Men finner stor trøst i å lese denne tråden, ikke minst fordi det er langt mellom hver historie og innlegg, men også fordi at jeg kjenner igjen flere av dere som nå har lykkes. Det er godt å vite at det finnes HÅP
__________________
Benta
Vi klarte det på 6.IVF Termin 10.03.08
Den bittelille keiserinnen ble født 11.12.07
HÅP ER OGSÅ ET VALG
Benta er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 02:55.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.