Ønskebarn forum  

Gå tilbake   Ønskebarn forum > Assistert befruktning > Donorforeldre

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Gammel 25-03-2019, 15:12   #1
OliviaS
Fersk på forum
 
Medlem siden: May 2018
Sted: Oslo
Innlegg: 43
Standard Barn fra før, hvordan fortelle om ED...?

Hei!

Er det noen her på forumet som har hatt barn fra før, og for å få søsken, måtte gå for eggdonasjon?

Isåfall, om dere har vært åpne om det, hvordan fortelle dette til storesøsteren?
Jeg er ikke gravid nå, var i november, men mistet tidlig.
Disse vil jo ikke dele noe genetisk, da jeg prøver med ny mann nå

Noen som har lyst til å fortelle litt, enten her eller en PM...?
OliviaS er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-03-2019, 21:03   #2
Trippi
Stadig innom
 
Medlem siden: Apr 2013
Innlegg: 145
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av OliviaS Vis innlegg
Hei!

Er det noen her på forumet som har hatt barn fra før, og for å få søsken, måtte gå for eggdonasjon?

Isåfall, om dere har vært åpne om det, hvordan fortelle dette til storesøsteren?
Jeg er ikke gravid nå, var i november, men mistet tidlig.
Disse vil jo ikke dele noe genetisk, da jeg prøver med ny mann nå

Noen som har lyst til å fortelle litt, enten her eller en PM...?
Hvor gammel er storesøster?
Vi har en temmelig nysgjerrig fire-snart fem-åring i hus som skal bli storebror, og vi har tatt det som en naturlig del av "hvordan blir barn til"-samtalen. Vi har sett på bilder i boken "Life" av Lennart Nilsson (som bl.a viser hvordan egget befruktes, hvordan det deler seg og fosteret vokser), og så leser vi boka "Slik ble jeg til" - som også har med prøverørsbefruktning. (Har planer om å få tak i den nye boka av Anna Fiske også). Så fletter vi bare inn at noen ganger trenger egget til mammaen og frøene til pappaen litt hjelp for å smelte sammen, f.eks. fordi pappafrøene ikke klarer svømme så langt, og slik ble han til. Og noen ganger er egget eller frøet helt ødelagt, og da kan man få et fra noen andre som ikke trenger alle sine. Sønnen vår har tusen spm (hvordan vet embryoet når det skal lage øyne og fingre, hvordan spiser babyen inni magen, hvorfor kan den ikke snakke gjennom magen, hvordan vet den når den skal ut, hvordan kan legene ta bilder inni i magen), men akkurat dette med egne/lånte egg/sædceller har han aldri stusset på. Det er liksom helt naturlig for han at man skal dele / låne bort til hverandre.

Vi har foreløpig ikke eksplisitt sagt til han at lillebror er lagd med donoregg - men det skyldes mest at vi ikke synes at barnehage etc. trenger vite alle detaljer så tidlig. Det er på en måte vår og barnets/barnas historie enn så lenge. Men når babyen er født - eller hvis han selv spør før - så kommer vi til å være åpen om det. Tenker at når det er klart "fra start" så blir det noe helt naturlig og ingen stor sak, i motsetning til hvis man skal fortelle det lenge etterpå. I vårt tilfelle er også familie og nære venner klar over at vi har gått for eggdonasjon, så det er ingen hemmelighet.
__________________

Mamma til et lite prøverørsmirakel født 2014
Trippi er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 28-03-2019, 11:35   #3
Vanessa
Husvarm
 
Vanessa sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2009
Innlegg: 982
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Trippi Vis innlegg
Hvor gammel er storesøster?
Vi har en temmelig nysgjerrig fire-snart fem-åring i hus som skal bli storebror, og vi har tatt det som en naturlig del av "hvordan blir barn til"-samtalen. Vi har sett på bilder i boken "Life" av Lennart Nilsson (som bl.a viser hvordan egget befruktes, hvordan det deler seg og fosteret vokser), og så leser vi boka "Slik ble jeg til" - som også har med prøverørsbefruktning. (Har planer om å få tak i den nye boka av Anna Fiske også). Så fletter vi bare inn at noen ganger trenger egget til mammaen og frøene til pappaen litt hjelp for å smelte sammen, f.eks. fordi pappafrøene ikke klarer svømme så langt, og slik ble han til. Og noen ganger er egget eller frøet helt ødelagt, og da kan man få et fra noen andre som ikke trenger alle sine. Sønnen vår har tusen spm (hvordan vet embryoet når det skal lage øyne og fingre, hvordan spiser babyen inni magen, hvorfor kan den ikke snakke gjennom magen, hvordan vet den når den skal ut, hvordan kan legene ta bilder inni i magen), men akkurat dette med egne/lånte egg/sædceller har han aldri stusset på. Det er liksom helt naturlig for han at man skal dele / låne bort til hverandre.

Vi har foreløpig ikke eksplisitt sagt til han at lillebror er lagd med donoregg - men det skyldes mest at vi ikke synes at barnehage etc. trenger vite alle detaljer så tidlig. Det er på en måte vår og barnets/barnas historie enn så lenge. Men når babyen er født - eller hvis han selv spør før - så kommer vi til å være åpen om det. Tenker at når det er klart "fra start" så blir det noe helt naturlig og ingen stor sak, i motsetning til hvis man skal fortelle det lenge etterpå. I vårt tilfelle er også familie og nære venner klar over at vi har gått for eggdonasjon, så det er ingen hemmelighet.

Vi er litt i samme situasjon som dere, men ikke gravide enda... Fint å lese om minien sine spørsmål og tanker.
Hvordan reagerte familie og venner på det med eggdonasjon??
__________________
Prøvingen for å få barn startet tidlig 2007
10.forsøk, 2 MA, endometriose.
9. innsetting ga oss en april-14
5 søskenforsøk- 1MA
Lav AMH målt i 2019.
ED 2019 2020
Vanessa er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 28-03-2019, 11:46   #4
OliviaS
Fersk på forum
 
Medlem siden: May 2018
Sted: Oslo
Innlegg: 43
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Trippi Vis innlegg
Hvor gammel er storesøster?
Vi har en temmelig nysgjerrig fire-snart fem-åring i hus som skal bli storebror, og vi har tatt det som en naturlig del av "hvordan blir barn til"-samtalen. Vi har sett på bilder i boken "Life" av Lennart Nilsson (som bl.a viser hvordan egget befruktes, hvordan det deler seg og fosteret vokser), og så leser vi boka "Slik ble jeg til" - som også har med prøverørsbefruktning. (Har planer om å få tak i den nye boka av Anna Fiske også). Så fletter vi bare inn at noen ganger trenger egget til mammaen og frøene til pappaen litt hjelp for å smelte sammen, f.eks. fordi pappafrøene ikke klarer svømme så langt, og slik ble han til. Og noen ganger er egget eller frøet helt ødelagt, og da kan man få et fra noen andre som ikke trenger alle sine. Sønnen vår har tusen spm (hvordan vet embryoet når det skal lage øyne og fingre, hvordan spiser babyen inni magen, hvorfor kan den ikke snakke gjennom magen, hvordan vet den når den skal ut, hvordan kan legene ta bilder inni i magen), men akkurat dette med egne/lånte egg/sædceller har han aldri stusset på. Det er liksom helt naturlig for han at man skal dele / låne bort til hverandre.

Vi har foreløpig ikke eksplisitt sagt til han at lillebror er lagd med donoregg - men det skyldes mest at vi ikke synes at barnehage etc. trenger vite alle detaljer så tidlig. Det er på en måte vår og barnets/barnas historie enn så lenge. Men når babyen er født - eller hvis han selv spør før - så kommer vi til å være åpen om det. Tenker at når det er klart "fra start" så blir det noe helt naturlig og ingen stor sak, i motsetning til hvis man skal fortelle det lenge etterpå. I vårt tilfelle er også familie og nære venner klar over at vi har gått for eggdonasjon, så det er ingen hemmelighet.

Takk for hyggelig og veldig fint svar Trippi
Mange fine punkter jeg skal ta med meg videre i prosessen.

Boken av Anna Fiske har jeg vært på jakt etter, har ikke funnet den enda, men kan jo bestille den på nett evn

Storesøster er 8 nå, hun fyller 9 til sommeren.
Jeg er jo redd for at ett av barna vil føle seg utenfor, og jeg det er jo noe jeg vil prøve så godt jeg kan å unngå.
Når er det jo ingen baby i magen så langt, og om det blir en dag, så må jeg jo prøve å normalisere dette og ikke gjøre det til noen skam for noen parter.

Finner svært lite info om dette, muligens ikke født så mange barn enda av eggdonor som kan fortelle sin historie/hvordan det føles.

OliviaS er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 28-03-2019, 20:14   #5
OliviaS
Fersk på forum
 
Medlem siden: May 2018
Sted: Oslo
Innlegg: 43
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vanessa Vis innlegg
Vi er litt i samme situasjon som dere, men ikke gravide enda... Fint å lese om minien sine spørsmål og tanker.
Hvordan reagerte familie og venner på det med eggdonasjon??
Vi er heller ikke gravide Vanessa, vi mistet tidlig uke 5/6 ved første forsøk.
Jeg har desverre ikke positive tilbakemeldinginger fra noen av de nærmeste i familien ang eggdonasjon, derfor føles det greit med ett forum som dette.
Er medlem av noen donasjonsgrupper på FB, men de mest aktive gruppene er amerikanske, og jeg føler jeg ikke er helt på bølgelengde med alle der.
Har en tendens til å si meningen min, og det er ikke alltid godt mottat
OliviaS er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 29-03-2019, 07:59   #6
Vanessa
Husvarm
 
Vanessa sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2009
Innlegg: 982
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av OliviaS Vis innlegg
Vi er heller ikke gravide Vanessa, vi mistet tidlig uke 5/6 ved første forsøk.
Jeg har desverre ikke positive tilbakemeldinginger fra noen av de nærmeste i familien ang eggdonasjon, derfor føles det greit med ett forum som dette.
Er medlem av noen donasjonsgrupper på FB, men de mest aktive gruppene er amerikanske, og jeg føler jeg ikke er helt på bølgelengde med alle der.
Har en tendens til å si meningen min, og det er ikke alltid godt mottat
Så trist at dere mistet så tidlig

Er det med negative tilbakemeldinger fra familie jeg er redd for også... De har vært utrolig støttende gjennom vår lange vei til vårt ivf-barn. Men når man skal begynne å låne celler her og der så er folk med en gang mer skeptiske. Eller i alle fall eggceller, sædceller er jo helt normalt for folk virker det som...

Har snakket med to gode venninner om dette, og de syns det er en kjempegod ide og helt fantastisk at denne muligheten finnes.

Haha, hadde nok ikke passet på sånne amerikanske forum jeg heller kan det høres ut som
__________________
Prøvingen for å få barn startet tidlig 2007
10.forsøk, 2 MA, endometriose.
9. innsetting ga oss en april-14
5 søskenforsøk- 1MA
Lav AMH målt i 2019.
ED 2019 2020
Vanessa er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 29-03-2019, 13:14   #7
monikah
Fersk på forum
 
Medlem siden: Oct 2018
Innlegg: 2
Standard

Hei Olivia, vi er i samme situasjonen.. Vi skal ha ED hos IB i Alicante nå til våren. Det er trøstende at det er flere her som går samme veien.. Synes at det er så tungt å ikke kjenne noen andre som må velge denne veien…det hadde hjulpet å kunne snakke sammen med noen som har samme erfaringer…utfordringer osv…Her hvor vi bor, alle formerer seg omtrent som kaniner og forstår ikke hvor tungt det er... Vi har en gutt på snart 9 år ( som ble «laget» på naturligvis og har forsøkt å «lage» søsken til han i 6 år ( 1 MA og 5 ivf her i Norge uten en enste embryo insett ) …
Han har alltid vært opptatt av å få søsken, han vet at mamma og pappa må ha hjelp av leger til det og han gråt nesten hver dag i 2-3 år fordi han ville så gjerne få søsken…Nå, når han har blitt 8 år, gråter han ikke så mye lenger, men han kan si slike ting at hjertet mitt gråter.…Han sier for eksempel at « han synes så synd på barna hans når han får dem, fordi de kommer aldri til å ha noen onkel eller tante…han håper at kona hans kommer til å ha noen søsken slik at barna deres kan ha noen onkler eller tanter og søskenbarn ☹" . Det er derfor blant annet vi har bestemt oss for å prøve med egg donasjon. Jeg er bare redd for en ting, og det er det, at det barnet vi forhåpentligvis får ved ED kommer til å føle seg «verre» enn sønnen vår, fordi han er 100 % vårt genetisk barn, og det blir ikke det andre barnet… Så vi er i tvil om vi skal fortelle om ED ( både til forhåpentligvis storebror og det nye barnet ).. Når vi var i Ava Peter i Russland i fjor har vi snakket med dr. Olga og hun sa, at det er mange som velger å ikke fortelle, for hva forandrer det ? Det er ikke det samme som adopsjon av et allerede ekstisterende barn, det barnet laget ved hjelp av ED hadde aldri blitt til, hvis vi som skal gå denne veien, ikke hade bestemt oss for det og øsnket det... Men samtidig så er det ikke bra å leve i hemmligheter... og hvis det skulle komme ut en gang så blir det mye verre enn å fortelle om det fra straten og gjøre det til noe naturlig .... Det er fakstisk mange som ombestemmer seg, selv om de har planlagt å fortelle det mens barnet var i magen , så etter barnet ble født velger de å ikke fortelle... og omvendt... Men vi forteller ikke om eggdonasjon til sønnen vår...Han bare vet at mamma og pappa må ha hjelp av lege for å lage barn....
monikah er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 01-04-2019, 13:54   #8
Trippi
Stadig innom
 
Medlem siden: Apr 2013
Innlegg: 145
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vanessa Vis innlegg
Vi er litt i samme situasjon som dere, men ikke gravide enda... Fint å lese om minien sine spørsmål og tanker.
Hvordan reagerte familie og venner på det med eggdonasjon??
Vi har ikke fått noen negative reaksjoner - alle uttrykker glede over at vi endelig er gravid. De vet jo at vi har slitt og prøvd via offentlige forsøk først, og at det ikke har gått veien.

Har mistanke om at at noen få stk av de som vet det, i utgangspunktet ikke er så positive til eggdonasjon / mener vi burde satt en strek når det ikke gikk med egne egg, men de har holdt munn om meningene sine overfor oss, og det synes jeg det står respekt av. Jeg har forståelse for at det kan virke fremmed for noen. Samtidig er det jo også slik at ting gjerne blir litt annerledes når ting kommer nærmere innpå og man plutselig kjenner noen og det ikke bare blir ren teori.
__________________

Mamma til et lite prøverørsmirakel født 2014
Trippi er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 01-04-2019, 14:17   #9
Trippi
Stadig innom
 
Medlem siden: Apr 2013
Innlegg: 145
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av OliviaS Vis innlegg
Takk for hyggelig og veldig fint svar Trippi
Mange fine punkter jeg skal ta med meg videre i prosessen.

Boken av Anna Fiske har jeg vært på jakt etter, har ikke funnet den enda, men kan jo bestille den på nett evn

Storesøster er 8 nå, hun fyller 9 til sommeren.
Jeg er jo redd for at ett av barna vil føle seg utenfor, og jeg det er jo noe jeg vil prøve så godt jeg kan å unngå.
Når er det jo ingen baby i magen så langt, og om det blir en dag, så må jeg jo prøve å normalisere dette og ikke gjøre det til noen skam for noen parter.

Finner svært lite info om dette, muligens ikke født så mange barn enda av eggdonor som kan fortelle sin historie/hvordan det føles.

En niåring er nok opptatt av litt andre ting enn en fireåring, så du får nok kanskje flere og andre typer spørsmål. Men jeg tror det du sier om å normalisere, er nøkkelen. Tydelig vise at det er noe som "bare er sånn" og noe man ikke skammer seg for eller grubler på selv. Og så vil det helt sikkert oppstå situasjoner der dette kan komme opp / bli brukt på en negativ måte, men det får man bare stå i, tenker jeg. Søsken går jo stort sett gjennom perioder der de er opptatt av om foreldrene er "like glad i" uansett, enten de er helsøsken eller ikke. Da kan jo selvsagt dette bli et ekstra moment, i tillegg til hvem som har fått lov til det ene og det andre og hvem som har fått mest eller minst.
Selvsagt er det ikke så enkelt som det høres ut som - vi har også grublet masse på hvordan det vil bli, både med tanke på forhold mellom søsken og forhold mellom donorbarn og øvrig familie. Men vi har funnet ut av vi er trygge på dette valget selv, og at det er det viktigste. Og så vet jeg jo at også de som er foreldre til genetiske søsken, har mange av de samme tankene om barna vil føle seg like elsket, osv.
__________________

Mamma til et lite prøverørsmirakel født 2014
Trippi er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 01-04-2019, 15:56   #10
Trippi
Stadig innom
 
Medlem siden: Apr 2013
Innlegg: 145
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av OliviaS Vis innlegg
Jeg har desverre ikke positive tilbakemeldinginger fra noen av de nærmeste i familien ang eggdonasjon, derfor føles det greit med ett forum som dette.
Er medlem av noen donasjonsgrupper på FB, men de mest aktive gruppene er amerikanske, og jeg føler jeg ikke er helt på bølgelengde med alle der.
Har en tendens til å si meningen min, og det er ikke alltid godt mottat
Sitat:
Opprinnelig skrevet av monikah Vis innlegg
Jeg er bare redd for en ting, og det er det, at det barnet vi forhåpentligvis får ved ED kommer til å føle seg «verre» enn sønnen vår, fordi han er 100 % vårt genetisk barn, og det blir ikke det andre barnet… Så vi er i tvil om vi skal fortelle om ED ( både til forhåpentligvis storebror og det nye barnet ).. Når vi var i Ava Peter i Russland i fjor har vi snakket med dr. Olga og hun sa, at det er mange som velger å ikke fortelle, for hva forandrer det ? Det er ikke det samme som adopsjon av et allerede ekstisterende barn, det barnet laget ved hjelp av ED hadde aldri blitt til, hvis vi som skal gå denne veien, ikke hade bestemt oss for det og øsnket det... Men samtidig så er det ikke bra å leve i hemmligheter... og hvis det skulle komme ut en gang så blir det mye verre enn å fortelle om det fra straten og gjøre det til noe naturlig .... Det er fakstisk mange som ombestemmer seg, selv om de har planlagt å fortelle det mens barnet var i magen , så etter barnet ble født velger de å ikke fortelle... og omvendt... Men vi forteller ikke om eggdonasjon til sønnen vår...Han bare vet at mamma og pappa må ha hjelp av lege for å lage barn....


Synd at dere ikke føler dere har støtte fra de nære rundt dere, OliviaS. Det er jo en ekstra belastning man ikke trenger i denne kampen. Vi har nok hatt litt ekstra drahjelp av at det er flere tilfeller av adopsjon i storfamilien, og at det i venneflokken/venners venner er barn født vha sæddonor, og at dette med selve det genetiske derfor ikke er noen særlig stor sak.
Har stor forståelse for at det kan være vanskelig å være åpen om dette for mange, MonikaH og at mange har gode grunner til å ønske å holde det skjult. I begynnelsen av søskenforsøkene, holdt vi det for oss selv. Etter hvert ble det slitsomt, både fordi vi måtte reise og trengte barnepass under forsøkene, fordi vi plutselig måtte avlyse planlagte ting eller ikke kunne planlegge når noen ville ha oss med på ting lengre frem i tid, og fordi det var psykisk tungt å gå gjennom mislykkede forsøk (vi hadde noen positive tester som ikke gikk veien). Til slutt så valgte vi bare å fortelle hva vi holdt på med og hvordan det gikk, så slapp vi å bruke tid og krefter på å finne unnskyldninger, vri oss unna eller svare vagt eller lyve. For oss var det en stor lettelse.

Da vi etter hvert valgte å gå videre med forsøk i utlandet (eggdonasjon), visste vi jo at selve prosessen ville bli enklere om vi var åpne. Samtidig måtte vi gå noen runder med oss selv på om vi ville fortelle at vi brukte donor eller ikke. Det første vi kom fram til, var at vi syntes barnet hadde en rett til å få vite det - en gang. Men når? Hvordan avgjøre hva som er rett tidspunkt? 5 år? 10 år? 13 år? 16 år? 18 år? Voksen? Hvordan er det for barnet (og søsken) og "plutselig" få vite noe sånt? Hvordan skulle vi kunne forsikre oss om at det var vi som "holdt i trådene" og bestemte når og hvordan barnet fikk vite? (Hemmeligheter kan jo sprekke eller komme frem i lyset på andre vis?) Hvordan ville det være for oss å gå å bære på en slik hemmelighet? Så var det en del praktiske ting å tenke på også: Skulle vi holde dette skjult til et gitt tidspunkt, så var det viktig at donor matchet meg mye mer nøyaktig med tanke på f.eks. blodtype. Ellers vil jo en ganske enkel blodtype-test kunne fortelle noe om at barnet har et annet genetisk opphav. Dermed er det mange som uansett kan få vite (og fortelle) før vi velger å gå ut med det. Jeg har en av de minst vanlige blodtypene, så da ville utvalg bli begrenset og ventetiden øke.
Vi kom altså frem til at det, når vi først ville være åpne, i så fall ville være enklest for barnet - og oss - om vi var åpne om det fra start.

Det neste spørsmålet for oss ble om vi også skulle være åpen utad. På den ene siden er det jo noe privat og personlig. Og det handler jo ikke bare om oss, men om barnet også. Har vi rett til å velge å fortelle noe sånt til andre på vegne av barnet? Eller bør det få bestemme selv hvem som skal få vite?
På den andre siden - hvis det nye barnet og storebror vet det, og hele poenget er at det skal være en "ikke-sak", så må det jo kunne snakkes om. Og små barn har både snakketøy og ører i orden, så det ville være utopisk å holde det innad husets fire vegger veldig lenge.
Så har vi valgt en slags gyllen middelvei: nærmeste familie og venner vet det allerede, og det er ingen krise om andre får høre det. Men vi har ikke "stått fram" eller publisert det på FB akkurat.

En tredje faktor i vårt regnestykke, var faktisk debatten rundt regjeringsforhandlingene der bioteknologiloven og eggdonasjon ble en brikke i spillet. Vi har valgt eggdonasjon. Vi er trygge på det valget. Vi kan forsvare det overfor både oss selv, barna og andre som måtte stille spørsmål ved det. Og så mener vi at det bør være et tilbud her i Norge også. Så ser vi jo at mange har sterke meninger mot - og at det trenges stemmer som taler for - og som viser at det er mennesker det handler om - at det er personlige historier bak dette. Da trengs det at flere er åpne om det. Både de som står offentlig fram med situasjonen sin (heia dem!) og oss som er åpne blant familie, venner og i nærmilhjøet. Vi tenker at det kan være med å påvirke politikken nedenfra og opp. At folk som kjenner donorfamilier vil få mer kunnskap og kjennskap til eggdonasjon og ufrivillig barnløshet, og at det dermed kan bli flere som er mer positivt innstilt og som ser at dette er noe som angår mange, ikke bare noen ytterst få.

Men som sagt, slik har vi tenkt og valgt. Vi er godt voksne, vi har gode mennesker rundt oss og får støtte derfra. Vi tåler å stå i at noen vil være uenig med oss, selv om det selvsagt er sårt å tenke på at noen mener barnet vi snart skal få, ikke burde vært født. For andre vil det være andre argumenter og forhold som taler for å velge annerledes. Det viktigste er at man har tenkt nøye gjennom konsekvensene både den ene og andre veien, og at man (så godt det går) er forberedt på å måtte takle de situasjonen som kan oppstå som følge av valget.
__________________

Mamma til et lite prøverørsmirakel født 2014
Trippi er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 17:13.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.