Det er
et skritt i riktig retning men det utelukker mødre, par med to fedre og ev to mødre.
Dessuten kan jeg ikke se hvordan barneloven skulle tolkes til IKKE å godkjenne genetisk far i noe som helst tilfelle.
Dette blir litt "keiserens nye klær" for meg.

Norske myndigheter må gjøre og tolke som det gjøres i dommen fra Jæren: godkjenn papirer på foreldreskap fra fødelandet inntil norge får lover som faktisk omhandler surrogati. Det vil, etter mitt syn, samsvare med barnekovensjonen. I tillegg må det tas med i betrakting at myndightene selv og utøvende insntanser over år (stort sett) har godtatt papirer fra fødelandet. Det å brått omgjøre \ omtolke regelverket med tilbakevirkende kraft, vil i seg selv måtte gå under krenkede behandlig av enkeltpersoner, i tillegg til at barn altså mister sine foreldre. Det kan vi ikke akseptere i et demokratisk samfunn uansett hva en måtte mene om surrogati generelt, tenker jeg.