Sitat:
Opprinnelig skrevet av Tove72
Jeg bor ikke i Oslo området men på vestlandet. Er 4,5 mnd på vei med ikke egne egg. Vi ønsker ikke at noen skal vite at vi har brukt donor, inkludert barna. Var superviktig for oss at donor skulle være mest mulig lik meg, og det var et så vanskelig valg for meg å ta (at barna ikke er mine egne biologiske) at jeg ønsker at det skal være helt ukjent for omverdenen. Har ei biologisk datter fra før, og tanken river meg i filler at søsknene hennes skal være annerledes på noen måte enn henne. Eller at hun skal vite at de ikke er hennes biologiske søsken. Svangerskapet hittil har vært såpass komplisert, at jeg føler at jeg har 'bondet' svært mye med de i magen....
|
Dette er ikke lette ting. Man må velge som man selv tenker er riktig.
Jeg synes også det kan være vanskelig av og til, og måtte jobbe med dette. Jeg vil også si at dette ikke har noe med å bære eller ikke bære barnet. Man lager tilknytningsbånd på ulike måter avhengig av måten barnet kommer til en på. (Jmf bla adopsjon). Det er viktig.
Dette har noe med hvor komfortabel en selv er med det en bestemmer og tenker rundt ens valg. Jeg ser at man kan tenke at det er best at det er likt og at barna slipper mye dersom de ikke vet. Det må en selv bestemme som sagt. Personlig tror jeg (og lener meg på forskning her : ) ) likevel at man kan lage sin historie sånn at det gagner barna selv om ikke alt er " likt" mellom barna.
Jeg tenker at barn har krav på å vite sitt opphav (det inngår i alle internasjonale traktater) og at dette er enklere for dem enn hemmeligheter og ting som er usagt. De vil kunne finne det ut en eller annen gang uansett. Jeg tror da det kan føles som et svik å ikke ha blitt fortalt sannehten.
En er ikke mindre i familie selv om en ikke deler dna, det er måten en ser på dette på mener jeg. Vi forvalter våre barns historie, vi eier den ikke og har ikke rett til å skjule etter mitt syn.
Holder på rådet mitt jeg, og så får enhver gjøre som de selv synes.

Ønsker deg alt godt!