Ønskebarn forum  
Gammel 20-07-2010, 23:50   #1
surro
Fersk på forum
 
Medlem siden: Feb 2009
Sted: Hordaland
Innlegg: 23
Standard ligner, ligner ikkje ?

Hei!

Me har jo ein gut på 5mnd no med sæddonor å eg lure på litt forskjelligt.
Min mann seier ikkje so mykje når det gjelder ka han føle å tenke når ukjente/kjente personer som ikkje kjenner til historien seier at han ligner på pappan sin, lurer på om det er nåkon andre som kjenner til det samme?

Nåkon tips?

Han seier at han nesten kvir seg til neste gang pga det gjekk so fint denne gang, å tviler på at me er so heldige neste gang :s

Vanskli å vete ka eg skal sei eller ikkje sei..
surro er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-07-2010, 17:11   #2
annem
Stadig innom
 
annem sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2008
Innlegg: 189
Standard

Jeg har to barn via ed. og mange synes min datter ligner på meg. Da sier jeg at;" ja det gjør hun!" (Det føles godt for meg og for henne) En kan jo godt ligne på noen selv om en ikke er genetisk i slekt. Dessuten er det ikke alles business hvem en fikk gener fra. Dere vet jo at barnet deres er kommet til verden fordi du og din mann ville det; det holder av "biologisk tilknytning " det synes jeg. lykke til!
annem er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 01-11-2011, 09:40   #3
Ønskeengel
Stadig innom
 
Medlem siden: Nov 2010
Sted: Trøndelag
Innlegg: 154
Standard

Hei.

Kjenner meg veldig igjen i deres erfaringer. Vi har en liten gutt på 5 uker nå, og er midt i perioden da "alle" skal treffe han for første gang, og "alle" har meninger om hvem han er lik og ikke lik. Noen få kjenner til prosessen vi har vært gjennom (eggdonasjon), men de fleste vet det ikke. Selv om jeg var forberedt på det, så føler jeg meg likevel litt ukomfortabel når noen hardnakket påstår at han er så lik meg.. Men jammen skal jeg lære av dere og bare si tusen takk!
Ønskeengel
Ønskeengel er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 07-11-2011, 23:36   #4
carija
Stamgjest
 
Medlem siden: Jan 2010
Sted: Midt i
Innlegg: 479
Standard

Vi har en gutt på 9 måneder som har liknet utrolig mye på sin far helt siden han ble født(vi har brukt sæddonor).

Før vi begynte med forsøkene med donorsæd sa mannen min at han kommer til å bli irritert om noen kommer og forteller han at ungen hans er lik han. For da snakker de i så fall ikke sant, da sier de det bare for å si noe. Men etterhvert som forsøkene nærmet seg ble han mer og mer trygg på tanken, og etter vi har snakket om det mange ganger kom han frem til at det kanskje hadde vært litt hyggelig likevel. Vi valgte donor selv gjennom european spermbank, og fant en som på papiret like godt kunne vært min mann, både beskrivelsen av utseende, barnebilet som fulgte med og beskrivelse av personlighet var skremmende likt min mann.

Så kom gullet vårt til verden! Alle i familien vet at vi har brukt donor, men ingen greide å dy seg første gang de fikk se gutten: De måtte bare si hvor utrolig lik han er sin far. Og slik har det vært siden. Mammaen til mannen min som syntes dette var veldig veldig trist at vi måtte bruke donor, og som ikke har vært trygg på dette her og ikke har villet snakke om det, kom plutselig en dag og sa at til og med hun synes gutten vår likner på pappan sin.

Både folk som vet om forhistorien og folk som ikke vet det sier det hele tiden; han ER lik pappan sin. Jeg har vel hørt 3-4 ganger siden han ble født at han har noen trekk fra meg, thats it. Skulle tro vi hadde brukt eggdonor, og ikke sæddonor!

Nå synes mannen det bare er gøy! Litt komisk nesten, for det skal ikke være mulig. Men han ER lik pappan sin. Kanskje er det fordi de har samme farge på øynene og håret, men også nesa og noen trekk han har i ansiktet minner veldig om mannen min. Mannen min har bare lært seg å si "takk, ja det er mange som sier det", eller "takk, du er ikke alene om å mene det". Så vi har vært uhyre heldig med vår donor, vi har fått en gutt som er sunn og frisk og veeeldig søt, og som også likner på pappan sin.

Det at han ikke er biologisk knyttet til mannen er helt ubetydelig i hverdagen. Vi snakker om det innimellom, ofte etter noen har kommentert at de likner. Da snakker vi om hvor rart det er, og jeg spør mannen hva han føler om det i tilfell det plutselig skulle føles ubehagelig. Men han synes det er bare gøy. Mannen min var litt nervøs før gutten vår kom, han har lest om fedre som ikke har følt seg knyttet til barnet før veldig lenge etter det ble født når de har brukt donor. Men alle slike tanker forsvant da han ble født, han har forgudet sin sønn siden første gang han så han, og tenker sjelden på at vi har brukt donor. Han er selvfølgelig sønnen hans uansett, og føler på ingen måte at dette er en erstatning eller en reserveløsning han har godtatt.

Det er vanskelig å vite hva man går inn i når man velger å bruke donor. Hva vil man føle? Vil det føles som man oppdrar noen andres barn? Vil jeg være mer mor enn han er far? Slike tanker tenkte mannen min. Og man får vel egentlig ikke svar før ungen kommer, man kan ikke bestemme hva man skal føle. Men det er viktig å huske historien, ikke bare det faktum at man har brukt donor. Jeg vil påstå at man i mye større grad har vært sammen om å lage et donorbarn enn "vanlige" folk som får barn på gamlemåten. Man har brukt flere måneder og år, vært gjennom utrolig mye før man kommer til det punktet man bruker donor. Man forbereder seg i ukesvis før et forsøk, man holder hender når eggene tas ut og embryoet settes inn. Dette har vi gjort sammen, og mannen min er pappa i like stor grad som alle andre fedre. Det er først når ungen kommer man viser hvor mye far man egentlig er, det er ikke den biologiske tilknytningen som gjør en far til en pappa, det er den sosiale delen som gjør far til pappa. Og mannen min er definitivt pappan til gutten min, det ser jeg mange ganger hver eneste dag <3
__________________
Prøver siden oktober 2007
1. ICSI "kort regime" september 09, st.olavs
2. ICSI november 09, st.olavs
1. IVFD "kort regime" mai 10, Haugesund:
L kom 13.02.11


Dagbok

Klem fra Carija
carija er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 08-11-2011, 22:46   #5
soloppgang
Stamgjest
 
Medlem siden: Nov 2008
Innlegg: 470
Standard

Jeg kunne ikke være mer enig Carija. Dette var godt skrevet!!

Vi kommer aldri til å ha biologiske helsøsken, men vet dere hva det gjør oss ingenting. For den sosiale faren er sann far ikke den biologiske. Min mor hadde en stefar som hun ble oppdratt av, han adopterte henne når hun var 9 månder. Hun har møtt sin biologiske far 2 ganger før hun fylte 4 år. Hun sier hun ikke kjenner han, eller kan ikke forestille seg at han er hennes far. For hennes far (stefar) har jo alltid vært der, og det er ikke noe tvil om at hun er hans datter. Jeg har jo aldri møtt min biologiske morfar, men synes mamma ligner på morfar (hennes stefar). Og vi kjenner jo kun en morfar, det har aldri vært noe behov for å kjenne til noe annet enn det. For tror det hadde vært annerledes hvis mamma ikke hadde hatt en far, da hadde hun kanskje hatt behov for å fylle tomrommet som en manglende far gir.

Tror i grunn at det er viktig å ha en far for noen, men kanskje ikke like viktig å ha en genetisk far.

Vår sønn ligner ikke på noen av oss to. Vi begge har mørke øyner og mørk hår. Men på grunn av donormangel på riksen så fikk vi en donor som sikkert hadde blå øyner. For sønnen vår ha grønne øyner, og sikkert donorens nese. Man ser noe likhet med meg om man ser nøye etter. Folk kommenterer ofte at han ikke ligner noen av oss. Vi har ikke vært åpne om donorbruk, så ofte reagerer jeg med å si; han er jo vår uansett hvem han ligner på. Og det gjør meg ingenting hva folk synes eller ikke, for ligner eller ikke ligner har ingenting å si for oss. Vi er LYKKELIGE! Han er helt perfekt og han er vår. Vi har tatt en valg om å ikke være åpne om donorbruk, og det er veldig bevisst.

Vi snakker nesten aldri om donorbruk, for pappan synes det er litt vanskelig å snakke om det. Og det skal være lov.

Tror igrunn at det finnes mange barn som ikke ligner sine genetiske foreldre, så viser jo studier at flere har en annen far en den sosiale (utroskap) Vet om et vennepar som skiltes på grunn av utroskap. De hadde tre barn, men under skilsmissen forlangte mannen å ta DNA test (sikkert pga bidrag), det viste seg at kun den mellomste var hans. Og han som hadde trodd at den yngste ikke var han, mens de andre var hans. Så utseende kan ikke alltid avsløre genetisk tilknytning.

til dere her inne. Veldig spennende tema dette her. Håper flere kan bidra med innlegg her, og dele sine erfaringer om det gjelder donor sperm eller egg.
__________________
soloppgang
Er optimist, selv med alle nedganger. Sant; alt som ikke dreper gjør en sterkere
Start i 2007. Nydelige gutten født januar 2011
Totalt 4 inseminasjoner, 3 IVF og 2 frys til nå, men ingen søsken ennå. Veien til søsken ser ut til å være enda mer vanskeligere og tyngre.
4 IVF mai 2013

Sist endret av soloppgang : 08-11-2011 kl 22:56
soloppgang er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 13-04-2012, 18:18   #6
knøtten
Stadig innom
 
Medlem siden: Mar 2011
Sted: Østlandet
Innlegg: 216
Standard

Ser at dette er en gammel tråd og vet egentlig ikke om det er riktig sted å stille spørsmålet, men..

Til dere som har brukt donorsæd. Ser at flere av dere først hadde ICSI. Hvordan endte det med at dere til slutt gikk for donorsæd? Var det at dere hadde dårlige embryo, legene som anbefalte eller dere som foreslo det?

Har nå mange forsøk bak oss uten resultat. Mannen min har svært nedsatt sædkvalitet. Kan jo begynne å lure om den er så dårlig at vi trenger donor. Ingen leger som har sagt noe om det da. Vet ikke hvor dårlig sædkvaliteten er engang. De kaller det en typisk ICSI sædprøve. Har ca 1 mill levende pr ml, veldig dårlig bevegelighet og de fleste har feil utseende. Sier meg ikke så mye, men høres ikke akkurat oppløftende ut!

Noen som har råd eller innspill?
__________________
7 ICSI og 4 FER
8 forsøk, IVF-D mai 2013. Vi fikk en liten i februar 2014:
Og lille født i august 2016


knøtten er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 24-05-2012, 20:24   #7
Venus
Stamgjest
 
Venus sin avatar
 
Medlem siden: May 2010
Innlegg: 404
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av carija Vis innlegg
Jeg vil påstå at man i mye større grad har vært sammen om å lage et donorbarn enn "vanlige" folk som får barn på gamlemåten. Man har brukt flere måneder og år, vært gjennom utrolig mye før man kommer til det punktet man bruker donor. Man forbereder seg i ukesvis før et forsøk, man holder hender når eggene tas ut og embryoet settes inn. Dette har vi gjort sammen, og mannen min er pappa i like stor grad som alle andre fedre.
Ble helt rørt av disse linjene, men så er jeg full av hormoner etter fødselen for bare 8 dager siden

Vi har brukt donor og jeg "glemmer" det innimellom. Vi tenkte mye på det før hun kom til, men nå er det kommet litt i bakgrunnen. Pappa'n forguder henne og sover nesten ikke om natten da han bare ligger å ser på henne (og følger med om hun puster). Vi har fått flere kommentarer på at hun ligner ham og jeg syns det gjør godt. Ingen av mine to barn ligner meg av utseende, men av lynne. Vesle-venus ligner veldig på mitt første barn som baby (de har ikke samme far), så tiden vil vise seg om hun fortsatt gjør det om noen år.

Vi skal være åpne mot henne at hun er donor-barn og fortelle henne hvor inderlig ønsket hun var for oss. Ingen andre enn oss to vet at vi har brukt donor. Vi bor nemlig på en sladreplass, og jeg ønsker ikke at min datter skal være sentrum for sladderen. Om vi skal si noe til våre nærmeste får vi vurdere etterhvert. Vi har hatt noen episoder under graviditeten med løsmunnethet, så vi fikk en liten forsmak og lærte noen litt bedre å kjenne (dessverre ikke på det positive plan). Slik kan hun selv senere bestemme hva hun vil andre skal vite, så har ikke vi tatt valget for henne ved at "alle" vet.

Hvordan har dere andre forholdt dere til det siste? Vet familien deres om at donor er brukt?
__________________
Venus

Jeg har ett barn "privat", nå ønsker vi et kjærlighetsbarn sammen:
Naturmetoden siden 2009.
1. ICSI ble AID, november 2010: negativt
2. ICSI ble AID, februar 2011: negativt
3. ICSI mai 2011: negativt
4. IVF-D august 2011: Vi fikk ei jente!

Sist endret av Venus : 24-05-2012 kl 20:28
Venus er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 18:21.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.