Ønskebarn forum  
Gammel 25-08-2007, 23:37   #1
Ubine
Stadig innom
 
Medlem siden: Jul 2007
Sted: Oslo
Innlegg: 130
Unhappy selvmedlidende...

Sitter her med rødvinsglass nr 3 og syns synd på meg selv og mener jeg har god grunn til det også.

Lurer ærlig talt på om jeg omgir meg med evneveike folk: Vi er et godt etablert par i midten av 30-årene med stabil økonomi, hus og heim og jeg har gjennomgått flere store underlivsoperasjoner og vi har ikke fått barn de årene vi har vært sammen. Hvor vanskelig er det regnestykket der?!?

- Fikk beskjed om at det er umulig for oss å lage egne barn på vanlig måte rett før ferien. Dro hjem til mine foreldre på en annen kant av landet på ferie for å slappe av å komme ovenpå. Der skulle det være stort selskap med slekt fra alle kanter. Mange har små barn og en hadde nettopp fått. Fra tidligere vet jeg spørsmålene kommer " skal ikke ha noe snart dere da?", "er jo så koselig med disse små og tidengår jo"., Sa til min mor at jeg ikke orket dette og ville dra hjem dagen før selskapet fordi jeg er lei det barnemaset og at det er veldig sårt å få slike kommentarer i og med at vi ikke kan få egne (første gang jeg sa det til henne at vi ikke kan få).
Hun svarer at dette er noe jeg må lære meg å leve med, og det var jo dumt vi ikke ble til selskapet. :O Så mye støtte å få fra den kanten. Toppen av alt var at hun kom og sa hun hadde avlyst selskapet fordi søstra skulle ha noen venner på besøk og det derfor passet litt dårlig for henne med det selskapet. Vi dro hjem til oss selv resten av ferien. Og akkurat nå føles det som jeg aldri vil dra "hjem" dit igjen.

- Forrige helg var vi i familieselskap hos mannens familie; alle har barn untatt oss og nr 2 er godt på vei hos det ene paret. Masse barneprat og nydelige små fra 1 til 5 år som surret rundt. Mannen lekte med noen av de små og jeg får kongekommentaren fra hun ene "han skal ikke få egne snart da, han ser ut til å trives med de". Jeg smiler og ler det bort som så uendelig mange ganger før. holder maska helt fint i selskapet - er like god som enhver oscar-kandidat til troverdig skuespill! På gjesterommet på natta og gråter og gråter jeg og ber mannen om å flytte ut; jeg elsker han og vil han alt godt og det kan jeg dessverre ikke gi han og ønsker ærlig og oppriktig at han finner seg en annen.
Han ble sint og sa det ikke var aktuelt og det er VI som vil ha barn og dessverre ikke har fått noen shortcut for å få det, og at han heller vil ha meg og forbli barnløs enn andre veien rundt. Og at han hadde fått kommentarer i samme gate i løpet av kvelden og at det kunne vært interessant å vise folk hvor vondt slike lite gjennomtenkte kommentarer kan føre til .

Våre venner popper ut unger på alle kanter og spør stadig om ikke vi skal ha snart "tikk-takk, tikk-takk, tida går vet du"! Har ikke sett de på mange måneder. jobber i stede. Masse. Sier jeg har så mye å gjøre og ikke har overskudd til annet.

hva jeg vil med dette innlegget? Egentlig ingenting og alt. Skrive det av meg kanskje. For å kunne møte neste fandeivoldske kommentar høflig og med et smil og fleipe det vekk, uten å begripe hvorfor jeg skal være høflig mot de som river sjela ut av meg med et smil.
Ubine er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-08-2007, 00:25   #2
smash
Husvarm
 
Medlem siden: Oct 2006
Innlegg: 779
Standard

Huff, jeg forstår deg så innmari godt - verden er full av tankeløse folk som ikke tar hensyn..... Og det er spesielt tøft at ens egen mor ikke viser mer hensyn og omsorg da. Skjønte hun egentlig det du fortalte henne?
Men jeg synes faktisk du/der kan svare ærlig neste gang "jo det skulle vi jo så gjerne, men det ser ikke ut til at vi kan få barn". Skal love deg at smilene stivner og de blir lange i maska og føler seg litt dumme, og det har de ikke vondt av. Hvorfor er det bare dere som skal føle smerten - ved å holde masken? Men skjønner jo at det ikke er så veldig stas å være helt åpen om noe så intimt og personlig heller, er jo der selv. Har selv sagt til dem som jeg stoler litt på at vi sliter litt og at vi kanskje vil trenge hjelp for å få det til, og da er det heldigvis slutt på en del spørsmål i hvertfall.
Huff, det er mye som føles urettferdig her i verden, MEN det eneste som er sikkert, er det det ikke har noe med rettferdighet å gjøre. Det skjønner man når man ser hvor mye trist og tragisk som skjer over alt i verden - hver eneste dag. Det har jo ingenting med rettferdighet å gjøre.....

Nei, det er tøft å ikke klare å få barn, særlig når "alle andre" bare popper ut unger når de føler for det. Var det så vanlig med infertilitet i "gamle dager"? Det er jo tross alt ganske mange par som sliter. Man kan jo undres...

Jaja, riktig god natt.....

PS; det er lov til å føle litt synd på seg selv når man har det kjipt : )
__________________
Smash

Etter 4 icsi og 2 frys, var det endelig vår tur! To søte engler kom til verden 1.oktober 2009

Sist endret av smash : 26-08-2007 kl 00:27
smash er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-08-2007, 07:10   #3
Dolly
Flyttet inn
 
Dolly sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2005
Sted: Østlandet
Innlegg: 1.137
Standard

Kjære deg

Selvsagt har du rett til å synes litt synd på deg selv. Dette er vel en av hovedgrunnene til at vi barnløse sliter. I allfall for de fleste av oss.
Dette er forferdelig sårt. Og at ikke folk kan forstå at et par i deres alder som har vært sammen så lenge kanskje sliter med å få barn, sier noe om folks forståelse...

Det er jo bare du som vet hvordan akkurat du vil takle disse kommentarene. Men Smash er inne på noe, med å si sannheten.

Jeg får jo også alle disse kommentarene. Og i begynnelsen så lo jeg det også bort. Men så ble jeg drittlei!! Nå kaster jeg ballen videre.
Når et eller annet OSTEHODE sier: SKal ikke dere snart har barn da??
Jo det hadde vært toppers men vi kan ikke få barn vi!!!! Noen legger da ballen død og jeg ser at de blir brydd.
Noen drister seg selvsagt videre og sier: Hvorfor det?? Da sier jeg bare at det spiller jo ingen rolle hvorfor!!! Så sier jeg sarkastisk at: Det er jo desverre slik at alle ikke er like fruktbare!!

En annen gang når jeg fikk dette spørsmålet, var en særdeles dårlig dag.
Da hun bare slang ut av seg med et smil: Dere skal vel ha barn snart dere også!!!! JODA!!!!!! VI SLITER MED DET. VI MISTA NETTOPP EN OGSÅ VI!!!!!
Hun spurte aldri noe mere. Jeg har ofte oppnådd akkurat det jeg vil med å være ærlig. De blir virkelig brydd og jeg ser at de innimellom sliter litt i mitt nærvær. Unnskyld folkens!! Men det digger meg litt. Hvorfor er det bare oss som skal føle oss ille berørt??

Nå høres jeg sikket veldig bitter ut. Men jeg må legge til at det finnes så mange måter å spørre om noen skal ha barn på. De fleste er veldig ålreite. Og lister seg litt forsiktig frem. Og jeg ser at de oppriktig er lei seg på våres vegne. Men så er det de ostehodene som ikke er oppegående nok til å forstå at noen sliter. Og de gidder jeg ikke dulle mere med.

JEG VIL ØNSKE DERE LYKKE TIL.
Og det er sikker helt rett som mannen din sier. Det er deg han vil ha, uansett barn..Det var også synd at din egen mor ikke var mer forståelsesfull. Tror ikke det er så lett for folk å forstå hvordan dette føles. Tror det må oppleves.
__________________
.6 ÅRS PRØVING.
.6 forsøk og en missed abortion
-ENDELIG MAMMA I JUNI 2008
Veien var tung men så absolutt verdt det!

Sist endret av Dolly : 26-08-2007 kl 07:13
Dolly er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-08-2007, 11:37   #4
Ina75
Husvarm
 
Medlem siden: Jun 2007
Sted: Rogaland
Innlegg: 665
Standard Helt enig...

Folk er utrolig tankeløse. Det føles ofte som om vi som er ufrivillig barnløse må "forsvare oss" mot slike spørsmål: "Skal ikke dere to snart få barn da?". Hva skal man si? På den ene siden vil jeg gi et bitende svar som får den andre til å skamme seg. På den andre siden bor jeg i en liten bygd og det hadde gjort livssituasjonen min uutholdelig om jeg spredte dette til allmenn viten.

Heldigvis er det ikke mange som spør her. De har nok forstått det. De snakker om familie og barn til mine yngre kolleger som er i ferskere forhold enn mitt. Men til meg snakker de ikke om det. Da jeg var ny på arbeidsplassen min for tre år siden satt noen damer og snakket om en enslig kvinne i bygda som hadde reist til Danmark og blitt gravid TO ganger på en klinikk. Å fysj og skam - de var sjokkert over en slik egoisme. "Det er ikke en menneskerett å få barn" sa de. Jeg ble også sjokkert - over dem! Jeg sa høyt og tydelig at jeg godt kunne forstå denne kvinnen, som var i slutten av 30-årene og som ikke levde i et forhold. De ble litt stille, og etter det har de aldri snakket om temaet barn til meg igjen. Men jeg husker at jeg tenkte at "slik kan bare folk som aldri har opplevd barnløshet snakke".

Ofte tenker jeg på at det er mange forldre som heller skulle måtte "forsvare" hvorfor de velger å få 5 barn, når de ikke har kapasitet emosjonelt eller tidsmessig til å ta seg av dem. Dette ser jeg grelle eksempler på hver dag i min jobb, og da slår urettferdigheten meg.

Noen mennesker har leddgikt, noen har psoriasis, noen har brunt hår og noen har problem med å få barn. Sånn er det bare. Fysisk sett er dette helt naturlig, men fordi det er et emosjonelt tema er det vondt når folk er tankeløse i sine bemerkninger. Om du velger å svare på dem, blottstiller du deg selv, men du selv må føle om du orker det. Jeg orker det ikke - ikkje til andre enn mine nærmeste, i alle fall.

Lykke til, i alle fall.
__________________
Ina75
Endeleg mor etter lang ventetid.
og kom 15.10.08.


Dagboka mi
Ina75 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-08-2007, 13:35   #5
Jane
Nykommer
 
Jane sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2007
Innlegg: 63
Standard

Hei,
Jeg er veldig enig i betraktningene dine Ina. Jeg har forresten opplevd samme "menneskeretts-kommentar" på jobben min, fra en av kollegane mine, som forøvrig! er lege og psykiater.

Har også en jobb der urettferdighetene "slår mot meg", ang hvem som får barn, og hvor ofte disse barna ikke blir tatt hånd om følelsesmessig.

Jeg holder også inne det jeg kjenner på av smerte, tristhet og aggresjon - mesteparten av tiden, tror ikke jeg har emosjonell kapasitet til å gi dem som kommer med tankeløse, egosentriske, og ofte moralistiske bemerkninger! et ektefølt svar tilbake. Jeg skal også ha en ok hverdag, kjenne meg tilsynelatende "likestilt" med dem jeg er sammen med. Det koster faktisk for mye å skulle fortelle arbeidskollegaer og de nærmeste i familien og venner, hvordan jeg har det.

Klem fra Jane
Jane er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 27-08-2007, 07:40   #6
Janebabe
Husvarm
 
Janebabe sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2007
Sted: Sotra
Innlegg: 897
Standard Sosial antener!!!

hei
Ja dette høres veldig kjent ut.Det finnes desverre en del mennesker der ute som ikke har sosiale antenner i det hele tatt. Jeg hadde en helt absurd opplevelse forrige uke. Var på jobb, holdt på med innkjøring av nye barn. Jobber i barnehage. Derav var det en ny mor som satt og ammet sin 2 mnd gamle baby. Vi var alene i rommet, og hun spurte hvor mange barn jeg hadde. Jeg svarer da at jeg ikke hadde noen barn, "Å, har du ikke, er du så treg og ikke har kommet i gang enne" , sa dette ammende kvinnemennesket. Jo, svarte jeg, men vi jobber med prøverørsforsøk. " Huff. stakker, bla, bla..." Etter en liten stund kom hun bort med babyen til meg: " Vil du holde han litt, kanskje". Er det mulig, tenkte jeg. Jobber i barnehage, holder barn hver dag, hadde ikke det store behovet, men måtte jo si ja.
Hun gav seg ikke, og fortsatte å grave. Så kommer de " Beste kommentarene: " Det er jo veldig rart, for vi gjør jo de samme tingene" ( Æsj, vil ikke tenke på det en gang. Hun kunne nemlig bare legge seg på kvelden og bestemme at i kveld skulle hun bli gravid, så ble hun det!!! Er det mulig??? Til det svarte jeg at det hadde jeg sluttet å tenke på for mange år siden. Så gikk jeg! Er det mulig å vare så utrolig tunnel i hodet??? Jeg bare spør!!
__________________
Etter mange forsøk og flere års prøving har vi nå endelig fått en hjemmelaget, fantastisk herlig gutt,født 14.02.09
Janebabe er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 27-08-2007, 10:48   #7
rosa
Fastboende
 
rosa sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2005
Sted: Møre og Romsdal
Innlegg: 1.805
Standard

Du har helt rett til å klage, og det er trist at du har det så vondt.
Det eneste rådet jeg kan gi deg er dette. Vær ærlig å si det som det er. Da kan du få stoppet dette tror jeg.

Jeg kan fortelle deg at Jeg har vært en av dei som ikke hadde ''sosiale antenner'' og har spurt noen om nettopp dette : Skal ikke dere får barn snart da? Da kom det raskt fra personen jeg spurte: Det er ikke alle som kan få barn Rosa!
Jeg kjente det gikk kaldt igjennom meg for jeg forstod at jeg hadde sakt noe jeg ikke skulle ha sakt.
Jeg ble brydd og jeg følte meg som den største idioten i verden. Jeg beklaget dette veldig, og jeg var oppriktig lei meg for at jeg hadde spurt. Hadde ikke tenkt meg om rett og slett. Denne personen godtok en unnskyldning heldigvis.
Av og til sier man ting man ikke helt har tenkt over, og noen ganger vet man ikke bedre.

Jeg var en av dei heldige på den tiden som hadde fått barn, og som ikke helt forstod hva hun gikk igjennom, og jeg var også ganske ung på denne tiden.
Heldigvis var hun flink til å si det som det var.
Jeg tro at du helt sikker når frem med å være ærlig med å fortelle hvordan dere har det. Det ikke alle som tenker over hva dei sier, men man lærer så lenge man lever, og heldigvis blir man som regel klokere også.
Det har jeg blitt heldigvis

Etter den ganger har jeg aldri spurt noen om dette. Jeg fikk min lære penge, og etterhvert fikk jeg også oppleve på kropp og sinn hva det var å ikke få barn.
Heldigvis har jeg vært heldig å fått barn, og også adoptert Lille Rosen vår.

Ønsker deg lykke til fremover, og at det ordner seg for dere på en eller annen måte så dere får det barnet dere ønsker dere
__________________
Rosa

Vi hentet Rosen vår i Hefei 20. Mars 2006.
Og Lillebror hentet vi i Gansu 26. Mai 2008.

rosa er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 27-08-2007, 16:11   #8
Løvetannjenta
Fersk på forum
 
Løvetannjenta sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2007
Innlegg: 31
Standard Enig med dere!

Sitter og leser om opplevelser jeg også har hatt mange av. Har vært ufrivillig barnløs i flere år, og fikk avslag på adopsjon på grunn av dårlig helse trass anbefalinger.Det er helt utrolig hva folk kan få seg til å si, og hvor langt de av og til kan forfølge emnet. Når jeg sier at vi ikke fikk egne barn er noen kjappe med å si at er det ikke bare å adoptere da? De har jo løsningen, hva vil de egentlig at jeg skal si til det? At, nei, det har vi aldri tenkt på, det var et godt forslag eller at vi vil fortelle folk vi nesten ikke kjenner at nei, vi fikk ikke lov....Vondt blir det uansett. Men, jeg har tro på at det gjør godt å være ærlig ovenfor venner og si hvordan jeg føler rundt dette. Har fått mye støtte og uheldige kommentarer skyldes jo ofte uvitenhet eller ubetenksomhet.
Skulle bare ønske at jeg en dag klarte å ikke bli så lei meg over de, har fått mange ettermiddager ødelagt av vonde følelser. Tror det er en lang vei å gå....
__________________
Løvetannjenta
Løvetannjenta er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 27-08-2007, 18:35   #9
Ubine
Stadig innom
 
Medlem siden: Jul 2007
Sted: Oslo
Innlegg: 130
Standard

Så gode dere er! - og så vondt at så mange andre har det ille...
Vi vil ikke dele med venner og familie hvordan situasjonen er. Prøvde jo med mamma og etter den tilbakemeldingen var det i alle fall stopp. Har sagt det til min beste venninne og søstra mi, og det holder inntil vider. mannen har også valgt å ikke involvere noen i det enda. Jeg orker det rett og slett ikke spørsmål og spekulasjoner rundt hva som skjer og hva vi skal gjøre.
Og vi vet jo ikke helt selv enda hvor veien går - sannsynligvis blir det ivf, og jeg tror ikke jeg orker spørsmål fra andre om hvordan det går mens man er under behandling. Kanskje jeg endrer mening etterhvert som tiden går jeg vet mer om vår situajon og hva som skjer - men jeg orker ikke nå.

Jeg får bare sette meg å grine en skvett innimellom og få ut litt trykk, så kommer jeg litt oppå igjen og kan svare muntert avvæpnende "barn vi, nei vi tenker kun på karriere og penger og har ikke tid til sånt!" eller "vi holder oss til hunder vi, for de kan vi bare sende på kennel når vi skal på ferie"
Ubine er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 07-09-2007, 15:55   #10
sylla
Nykommer
 
sylla sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2007
Innlegg: 45
Red face

æ ønske å gje dæ en stor , syns at familien skulle ha støttet dæ i noe som e så viktig for dæ i livet , kan godt fårstå at du ikke har løst å dra dit mere igjen. har det på samme måten , folk å familie mase på mæ , katti skal ikke du begynne å få egne barn , hallo !!!!!!, vi jobbe med saken , og det har man gjort i tre år te sammen, det e ikke alle som e så heldig å bli gravid med engang, og nån kan ikke få i det hele tatt , skjøne ikke at folk og familie kan gnæge så inni hampen om det.

ønske dæ nu lykke til uansett, dokker må prøve å stå sammen i det hær , å ikke gji opp , siste utveien e jo¨å adoptere, blir like gla i det barnet , min samboer har bodd i fosterhjem sia han va to. må bare hyle ut hvis du har løst å prate mere med mæ, bare send en privat mld
__________________
hjerter:
sylla er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Søkeord
Ingen

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
You may post new threads
You may post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 00:51.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.