Ønskebarn forum  
Gammel 08-09-2006, 13:32   #1
Noraforr
Flyttet inn
 
Noraforr sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 1.070
Standard Valgets kval

For 10 år siden var jeg selv UFB – og kunne ikke for mitt indre øye se for meg et liv uten egnefødte barn. Jeg og min partner var midt oppi prøverørskarusellen med alle dens oppturer og nedturer -- flest av den siste kategorien, dessverre :(

I takt med økende antall IVF-forsøk og alle de håp som fulgte med dem, glemte vi hverandre – at vi faktisk hadde hverandre – at vi hadde et liv som skulle leves på tross av et intenst barneønske – at livet ikke var noe som ville komme når vi bare fikk oppfylt vårt største ønske ….. et barn i magen :gravidro:

Som uvitende UFBer trodde jeg, som sikkert mange andre, at bare vi fikk innvilget IVF, så ville alt ordne seg for oss. Det var før jeg møtte alle som var inne til andre-, tredje-, fjerdegangsbehandling. De som hadde lyktes var jo naturlig nok ikke på IVF-avdelingen, de var hjemme med sine voksende mager eller barn i vogna. Det var før jeg selv møtte de store nedturene i IVF-karusellen.

Å bli konfrontert med den brutale sannheten er både vond og vanskelig – Kanskje skulle vi aldri lykkes i vår bestreben etter er magebarn – Og på ett tidspunkt var det nødvendig å si at nå er nok nok! Og enda vondere var det å innse at i skyggen av det altoppslukende ønske om et magebarn hadde vi forsvunnet fra hverandre. Den siste strime av håp om positiv graviditetstest tok med seg forholdet vårt i fallet.

Det var tøfft – det var vanskelig – det var vondt langt inn i hjerterota.

I tiden etterpå visste jeg at uansett forhold i framtida, kunne jeg ikke utsette meg selv og et nytt forhold for den påkjenningen det er å være i prøverørskarusellen. Tanken på et barnløst liv var i høyeste grad tilstede, og det var mange ting som skulle bearbeides.

Så dukket han opp. Tidligere gift. Trebarnsfar. Ferdig med småbarnsstadiet. Hva nå?? Skulle jeg leve som UFBer – og være tilfreds med hans barn?? Ville han ha nye barn??

Mange samtaler fulgte – om livet – og framtida – om oss sammen eller hver for oss - med og uten barn –- vanskelige samtaler i et splitter nytt forhold. Hva kunne vi bli enige om? Hvem har hevd på sannheten? Hvem sine ønsker skulle veie tyngst?

Jeg fant fort ut at jeg fortsatt ville ha barn, og stod fast på at ingen flere hormoner skulle tilføres min kropp. Etter litt att og fram var vi faktisk blitt enige – om følgende: at barn var viktig for oss – og at graviditet egentlig ikke var fullt så viktig – at målet med både graviditet og adopsjon er: et barn – og at foreldregjerningen egentlig har veldig lite med selve graviditeten å gjøre.

Og fra den dagen vi tok avgjørelsen om å adoptere et barn, falt det mange kilo med sorg og smerte fra mine skuldre. Den dagen gikk jeg fraktisk fra å være UFBer til å vente barn. Så vanskelig og så enkelt … på samme tid.

I dag har vi to flotte jenter, som er født i Kina. Det er en fantastisk gave å ha blitt mamma til dem – og jeg kan med hånden på hjertet si at det på ingen måte kunne ha vært noen andre enn dem. De har oppfylt alle mine drømmer om det å være mamma :forelsket

Jeg sier ikke med dette at adopsjon er en lykkelig løsning for alle barnløse par, men for oss var det nettopp det. I ettertid er det lett for meg å se at det vanskeligste med avgjørelsen vår var for meg å gi slipp på drømmen om en voksende mage ….. En drøm som hadde bodd i meg i mange, mange år .... Det var med undring og forundring jeg registrerte at den store drømmen stadig bleknet mer og mer, etter hvert som adopsjonsprosessen skred fram. En drøm som ble erstattet av en annen – Drømmen om et barn med kullsvart hår og mandelformede øyne :kina:

Sakset fra dagboken min da vi hentet vårt første barn:
Vi ankom Nanchang 30/8-02 kl. 17.30 (lokal tid) - da hadde vi vært på reisefot i 26 timer. Vi fikk raskt beskjed om at vi ikke kom til å få barna samme dag, men at de jobbet for å få barna til å komme den påfølgende dagen.

Det ble en slags nattesøvn den natta, men det kvernet stadig i hodet at i morgen .... kanskje i morgen ville vi få vår etterlengtede datter


Unektelig litt rart .... etter alle månedene med venting ..... plutselig var øyeblikket så nært ..... og det rare var at jeg følte meg ganske 'avslappet'.

Lørdag kl. 10.00 fikk vi vite at vi ville få ungene på kvelden (rundt 19.00) - og etter det skjedde det noe. Nå visste vi. Nå kunne timene telles ned. Hvilepulsen steg flere hakk. Dagen gikk på ett vis. Verre var det da klokka passerte 19.00. Vi satt på våre respektive rom og ventet på at noen skulle banke på ... og denne noen skulle gi oss ett barn - vårt barn!! Klokka 20.34 kom endelig forløsningen - og endelig var hun vår! Fokus flyttet øyeblikkelig over på de primære behovene til barnet - hun var 9,5 mnd. gammel - og utslitt, ustelt og sulten. Det gjorde at vi fikk arbeid å henge fingrene i.

Da hun omsider sovnet av utmattelse og vi voksne la oss ... så kom tankene .... om alt vi hadde opplevd .... turde å kjenne på følelsen .... kjenne på mammafølelsen .... kjenne at tårene kom ..... i takknemlighet over at vi hadde passert målstreken. Nå var hun vår ..... nå skulle vi bli kjent. Den natta sov jeg ikke - ikke ett sekund engang - lå bare og hørte på pusten til vår lille datter - hørte at hun rørte på seg - fornemmet at hun holdt på å våkne. Det var ei magisk natt - fyllt av forundring og forventning!!

…. Og så utelukker jeg ikke at jeg har vært heldig, fordi jeg faktisk ikke vet hva jeg har gått glipp av, når det blir snakk om å føde et barn. Det jeg imidlertid føler meg sikkert på, er at jeg ikke kunne vært mer glad i mine barn om jeg hadde gitt liv til dem selv.

Når jeg i dag drømmer om et tredje barn …. for det gjør jeg …… er det drømmen om enda et adoptivbarn som leker i tankene mine – Og det forteller meg at vi valgte rett for seks år siden.

I have a dream, sa Martin Luther King. Jeg har også en drøm – en drøm om at alle UFBere finner den veien de må gå, for at det skal vente et barn i enden av den. Og den veien må hvert enkelt par finne selv.

En usynlig rød tråd binder sammen de som skjebnen har bestemt skal møtes,
- uavhengig av tid, sted og omstendigheter.
(Gammelt kinesisk ordtak)
__________________
fra Noraførr

Har gjennom Livets Vakreste Eventyr blitt mamma til to fantastiske jenter, som begge er født i Kina
Noraforr er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 08-09-2006, 14:10   #2
Drømmen om barn
Flyttet inn
 
Drømmen om barn sin avatar
 
Medlem siden: Jul 2006
Innlegg: 1.119
Standard

Jeg har en egenfødt datter på 16 år. Vi skal adoptere fra Kina, om bare bv og bufetat blir ferdig noen gang!

Jeg må si det at jeg gleder meg like mye denne gangen til barnet mitt som jeg gledet meg for 16 1/2 år siden. Dette barnet fra Kina kommer til å bli MINST like høyt elsket som datteren på 16. Blod er IKKE tykkere enn vann! Det er bare tull. Adopsjon er en flott måte å få barn på!
__________________


Elsket gutten sin...

Så ble de stående disse 3, tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.
Drømmen om barn er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-09-2006, 21:33   #3
trinemamma
Fersk på forum
 
Medlem siden: Oct 2005
Innlegg: 4
Standard Kjære Noraførr

Så nydelig skrevet. Håper det er mange som leser innlegget ditt og finner trøst og støtte på veien til ønskebarnet.
Du virker som en flott og reflektert person.
:klemmer: trinemamma
trinemamma er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-09-2006, 04:14   #4
Brummeline67
Fullstendig hekta
 
Brummeline67 sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2006
Sted: Bergen
Innlegg: 1.129
Standard

Det var en fin og tankevekkende historie. Tror absolutt at adopsjon kan være et godt alternativt til egenfødte barn for mange, selv om ikke for alle.

Uansett er det nok viktig, som du sier, at man ikke lar ønsket og drømmen om barn føre til at man ender med å ødelegge forholdet seg imellom. På det punktet er meg og veldig enige, og er bevisste på å ta vare på det vi har sammen.

Selv om det gjør veldig vondt nå, og vi trenger tid (uvisst hvor lang) til å fordøye og bearbeide prosessen vi har gått igjennom, så er vi begge klare på at det absolutt er mulig å leve et godt og meningsfullt liv uten et eneste barn.

Det at vi forblir barnløs skal ikke få knekke forholdet vårt!
:klemmer: fra Brummeline67
Brummeline67 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-09-2006, 13:22   #5
odaskatt
Skravleguru
 
odaskatt sin avatar
 
Medlem siden: May 2006
Sted: Vestlandet
Innlegg: 3.246
Standard

Så nydelig skrevet, hovedinnlegger!
__________________
4 ivf forsøk
4 spontanaborter
2005 og 2008
odaskatt er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 16-09-2006, 19:37   #6
Håpefull
Fullstendig hekta
 
Håpefull sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Sted: Hjemme, med mann og icsi-prinsessa som ble født i desember 05.
Innlegg: 589
Standard

Kjære Noraførr.....

Jeg sitter her ,ed tårer i øynene...innlegget ditt gjorde sterkt inntrykk.
Jeg kjenner meg litt igjen, for vi hadde bestemt oss for adopsjon dersom i ikke lyktes, for det å IKKE ha barn var og er utenkelig.
Og som deg snakket vi mye om at det var slett ikke GRAVIDITETEN og FØDSELEN vi lengtet etter, men forelderegjerningen.

Og dèt er ett viktig poeng.

Adopsjon er ikke riktig for alle, men for en vanvittig gave det må være , å få være mamma til ett adoptert barn.

Takk for ett flott innlegg!!
__________________
Klem fra Håpefull
Har gjennomgått en GBP, og gått ned over 50 kilo. Og nå snuser jeg litt på søskenforsøk til vinteren. Min store store sorg er at min 6 år gamle icsi prinsesse ikke får søsken.
Håpefull er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 19-09-2006, 00:22   #7
Brummeline67
Fullstendig hekta
 
Brummeline67 sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2006
Sted: Bergen
Innlegg: 1.129
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Håpefull
Adopsjon er ikke riktig for alle, men for en vanvittig gave det må være , å få være mamma til ett adoptert barn.
Iblant er det ikke hva som er riktig valg for en selv som gjør at man forblir barnløs... Økonomi setter dessverre sine begrensninger. Både eggdonasjon og adopsjon koster mye penger. Og ikke alle har mulighet til å forgjelde seg enda mer eller til å få forskudd på arv... Da må man bare erkjenne realitetene og prøve å bygge et godt liv sammen uten barn. For - størst av alt er :kjærlig:!
__________________
fra Brummeline67
Avslag på IVF i april 2006 pga dårlig eggkvalitet.
Genetisk translokasjon hos avdekket juli 2006.

Går videre i livet uten barn.

Brumboken
Brummeline67 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 20-09-2006, 09:32   #8
Vibek
Gjest
 
Innlegg: n/a
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Brummeline67
Iblant er det ikke hva som er riktig valg for en selv som gjør at man forblir barnløs... Økonomi setter dessverre sine begrensninger. Både eggdonasjon og adopsjon koster mye penger. Og ikke alle har mulighet til å forgjelde seg enda mer eller til å få forskudd på arv... Da må man bare erkjenne realitetene og prøve å bygge et godt liv sammen uten barn. For - størst av alt er :kjærlig:!
Nå håper jeg ikke jeg tråkker deg på tærne Brummeline67. Men jeg må bare kommentere det du skriver. Jeg skjønner jo at økonomi er en big deal. Men ved adopsjon så koster det vel i snitt 120'. Og ca 35' av disse får man dekket av staten. Da er det 85' igjen å dekke selv. Mye penger så klart. Men dersom det er helt umulig å oppdrive disse pengene - har man da råd til å få barn i det hele tatt? For det koster jo å ha barn, uansett hvor de kommer fra. Det er gratis å føde. Men det går fort med en del penger her også. Spedbarn krever sitt av utstyr.

Jeg mener ikke å underkjenne at det kan være vanskelig å få det til økonomisk. Men jeg vil gjerne diskutere det du sier allikevel, i tilfelle det er slik at du har fått det for deg at adopsjon er mye dyrere enn hva det i realiteten er.
  Svar med sitat
Gammel 20-09-2006, 09:43   #9
Drømmen om barn
Flyttet inn
 
Drømmen om barn sin avatar
 
Medlem siden: Jul 2006
Innlegg: 1.119
Standard

Dette er nok sant, Og jeg er enig med BÅDE brummeline og vibek.

Saken er den at økonomi spiller en stor rolle når man skal adoptere. Bv spør om det og er NØYE på det. De mente at vi hadde for lite penger til et barn, langt mindre til å kunne gjennomføre en adopsjon.

Samtidig; Vi vil ikke leve uten barn. Så vi prioriterer anderledes enn de fleste andre gjør. Vi sparer og sparer. JEg klipper til og med mitt eget hår for å spare penger til adopsjonen. Selger ting jeg har og mannen jobber alt han kan for å få inn nok penger. Vi SKAL klare å få ungen i hus! Er viljen der, så får vi det til!
__________________


Elsket gutten sin...

Så ble de stående disse 3, tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.
Drømmen om barn er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 21-09-2006, 13:56   #10
Knitty
Skravleguru
 
Knitty sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2006
Innlegg: 3.821
Standard

Hei - nå har ikke jeg heller lyst til å tråkke noen på tærne, men skulle ikke dette være et "fristed" for de som vurderer/allerede har bestemt seg for å leve videre uten barn?

Synes det er kjempeflott at mange føler at den riktige løsningen for dem er adopsjon, og jeg skjønner jo at man har lyst til å fortelle verden om sin lykkelige beslutning. Men det finnes det andre områder på dette forum for... Jeg må innrømme at jeg opplever noen av adoptantene som litt vel "misjonerende" (oops - der kom de ømme tærne fram...).

De som er inne på dette området har helt sikkert tenkt NØYE gjennom situasjonen sin, og da er det et totalbilde der familie, omgivelser, følelser, økonomi og alt det andre er med. Det finnes så mye informasjon om adopsjon rundt omkring at man ikke kan unngå å finne det hvis man er interessert..

Jeg er av og til innom her og "lukter" på følelsen av å fortsette livet som barnløs, da det langt i fra er sikkert at vi klarer å få barn på annen måte. For oss føles det ikke riktig å gå videre med adopsjons-tanker nå, og når jeg er her inne er det ikke stadige påminnelser om adopsjonsalternativet jeg trenger.
Knitty er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 17:18.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.