Ønskebarn forum  
Gammel 21-09-2006, 14:38   #11
Knitty
Skravleguru
 
Knitty sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2006
Innlegg: 3.821
Standard

Hmm - så får jeg jo dårlig samvittighet med en gang fordi jeg kanskje var litt streng... Dette området er jo åpent for alle som går videre uten EGENFØDTE barn, og det inkluderer selvsagt dere som velger å adoptere. Jeg synes bare det er så synd at man av og til føler at man må rettferdiggjøre at man ikke går videre med adopsjon.

Som jeg sa i det forrige innlegget er det jo mange faktorer som spiller inn, - noen er enklere å trekke fram enn andre, f.eks. økonomi. Og for meg blir det helt feil at diskusjonen ender opp i hvordan vi evt. prioriterer pengene våre. Jeg tror ikke det er bare penger saken dreier seg om, selv om det kan være en viktig faktor.

Til alle, med eller uten adopsjonssøknad: :klemmer:
Knitty er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-09-2006, 01:34   #12
Brummeline67
Fullstendig hekta
 
Brummeline67 sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2006
Sted: Bergen
Innlegg: 1.129
Post

Takk, Knitty!!!

Jeg har følt meg mer og mer deprimert over at det jeg trodde skulle være et "fristed" for de som vurderer å gå videre uten barn har endt opp nærmest som en adopsjonstråd.

For opprinnelig het tråden: "Går du videre uten barn". Admin endret til egenfødte for at de som hadde barn fra før - men ikke med nåværende partner - ikke skulle føle dette var et naturlig sted å være (ei heller de som hadde barn og slet med å få nr 2 eller 3). Jeg savner fortsatt et sted å være for oss som trolig går videre i livet uten et eneste barn. (For adoptantene kan vel diskutere sine sorger over ikke-egenfødte barn på adopsjonssidene? Det burde i alle fall være takhøyde nok til det der.)

Til Vibek - som tante til 14 vet jeg absolutt at det koster å ha barn! Nettopp derfor er økonomi også med i bildet. Selv om vi kommer ned til at en adopsjon koster 85' som du sier, så er det et faktum at vi da starter med -85' i forhold til om det hadde vært et egenfødt barn. Og utstyr må man da vitterlig ha til adoptivbarn også!! Så dum er jeg da ikke! :frustrer: (Men med søsken og venner som har barn i 1-4 års alder så er det faktisk mulig å "arve" både seng, barnevogn, klær - you name it!)

Som Knitty sier, det er mange faktorer som spiller inn, også økonomi. Det er bare så synd at man må rettferdiggjøre sine valg på et forum som er til for alle dem som sliter/har slitt med å få barn. Og særlig synd på en tråd som denne...

Har følt meg mindre og mindre hjemme på fub-sidene etter at denne tråden endret navn. Kanskje like greit å bare si takk for meg og sette strek som fubber - som de fleste som går veien videre uten barn ser ut til å gjøre.
__________________
fra Brummeline67
Avslag på IVF i april 2006 pga dårlig eggkvalitet.
Genetisk translokasjon hos avdekket juli 2006.

Går videre i livet uten barn.

Brumboken
Brummeline67 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-09-2006, 08:25   #13
Vendelin
Skravleguru
 
Vendelin sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2005
Sted: Vestlandet
Innlegg: 3.779
Standard

Sniker meg inn her og gir deg en god :klemmer: Brummeline67.
Håper inderlig at du fortsetter å være her på fub-forumet.
Vi trenger deg her! Du er verdifull, uansett hva valg dere tar etter mange prøvelser. :klemmer:


Hilsen barnløs, men fortsatt prøver.
__________________
Hilsen Vendelin
Mamma til en jente på 8 år og en gutt på 6 år.
Begge har vi adoptert fra Colombia (Bogotá).

Vendelin er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-09-2006, 09:22   #14
Knitty
Skravleguru
 
Knitty sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2006
Innlegg: 3.821
Standard

Hei, Brummeline67 - håper du blir her en stund til

Jeg føler at denne tråden skulle være et sted for å kjenne på hvordan livet skal bli når man er kommet så langt at man ikke ser håp/mulighet for egenfødte barn. Det blir på en måte et sted for å diskutere sorgen og "grepene" man gjør for å komme seg videre.

Noen kommer seg videre ved å adoptere, og mange av adoptantene har vært gjennom den samme sorgprosessen først over de manglende egenfødte barna, men har kommet videre til en stor glede ved å adoptere. De har sine egne tråder annet sted på dette forum, men det betyr ikke at jeg mener deres slit og stev og sorg før de kom så langt i prosessen er "mindre verdt".

Vi er noen som av mange ulike årsaker har kommet til at adopsjon ikke er det riktige for oss, og vi må få slippe å rettferdiggjøre våre følelser og valg. Er det noe vi ikke trenger midt oppe i sorgen, så er det dårlig samvittighet....

Når man da står der etter årevis med påkjenninger av sorg, forsøk, forventninger.... og innser at nå er det stopp - så blir det et hull i tilværelsen. De som ikke kan fylle det med adopsjonsplaner må fylle det med noe annet - det blir nesten som å prøve å svare på det store spørsmålet en gang til: Hva er meningen med det hele??

For meg som ikke har kommet fullt så langt i prosessen enda er det en stor hjelp og mening i å følge Brummeline67, Sons og andre som har kommet lenger, og er på vei videre. Dere er forbilder for et veivalg man ikke har lyst til å ta når man står midt oppe i det, men som man nok fort kan ende opp med likevel..

til Brummeline67
Knitty er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-09-2006, 10:51   #15
Drømmen om barn
Flyttet inn
 
Drømmen om barn sin avatar
 
Medlem siden: Jul 2006
Innlegg: 1.119
Standard

Brummeline, jeg håper du kan tilgi meg. Jeg mente ikke å tråkke på tærene eller plage av noen grunn. Jeg bøyer meg ydmykt i støvet og håper inderlig du kan tilgi meg!
__________________


Elsket gutten sin...

Så ble de stående disse 3, tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.
Drømmen om barn er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-09-2006, 22:20   #16
Slettet bruker
Gjest
 
Innlegg: n/a
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Knitty
Hei - nå har ikke jeg heller lyst til å tråkke noen på tærne, men skulle ikke dette være et "fristed" for de som vurderer/allerede har bestemt seg for å leve videre uten barn?

Synes det er kjempeflott at mange føler at den riktige løsningen for dem er adopsjon, og jeg skjønner jo at man har lyst til å fortelle verden om sin lykkelige beslutning. Men det finnes det andre områder på dette forum for... Jeg må innrømme at jeg opplever noen av adoptantene som litt vel "misjonerende" (oops - der kom de ømme tærne fram...).

Jeg er av og til innom her og "lukter" på følelsen av å fortsette livet som barnløs, da det langt i fra er sikkert at vi klarer å få barn på annen måte. For oss føles det ikke riktig å gå videre med adopsjons-tanker nå, og når jeg er her inne er det ikke stadige påminnelser om adopsjonsalternativet jeg trenger.
Hei!
Jeg er kanskje ikke den rette til å skrive her jeg heller, for vi er jo i adopsjonsprosessen..... men vi har ikke alltid vært der. Og jeg skal ikke "misjonere" for deg om adopsjon.

Jeg vil bare si at jeg skjønner godt at du vil ha et fristed for BARE de som velger å gå videre i livet uten barn!
Skrur jeg tiden 3-5 år tilbake så er jeg der du er nå!
Vi bestemte oss for å gå videre i livet barnløse. Vi har det bra sammen, vi elsker hverandre og vi har friheten! Friheten til å leve som vi vil! Vi kan reise på ferier som vi liker. Vi har bare oss to å ta hensyn til. Vi kan leve et verdifullt og meningsfylt liv uten barn! Deilig å sove lenge om morgenen.
Jeg kan ramse opp så mye! Vi slipper å bekymre oss for at det skal gå bra med barna våre, ja for vi har jo ingen barn å bekymre oss over.
Vi nyter å bruke fritiden for oss selv, oss to som par. Vi nyter å dra på hotellferie, være i storbyer, shoppe osv....ikke alle steder som hadde vært like ok og hatt med barn. Skjønner?
Men allikevel, det er et tomrom inni hjertet, for vi fikk aldri det barnet eller de barna vi ønsket oss. Vi er utenfor samfunnet på en måte, for det det dreier seg om for alle venner og familiemedlemmer, ja det er jo barn, og for enkelte venner barnebarn! Vi er utenfor der. Er vi sammen med folk så er det barn det er prat om, og hvem gidder vel å høre meg fortelle om tantebarn? Det er jo de [I]jeg[/I] elsker, men de teller ikke med når vi prater om "egne" barn! Og er det diskusjoner om barn og oppdragelse eller andre ting ang barn, ja så har du ikke mye "stemmerett" du som ikke har barn.
Så ja vi skiller oss ut, slik føler jeg det, men vi har det bra alene! Vi har det, hånda på hjertet!
Og fy fillern så irriterende med alle mulige mennesker som skal fortelle meg alle måtene vi kan få barn på! Akkurat som jeg ikke vet alle mulige måter! Er det noe jeg har peiling på, så er det alle måter vi kan få barn på! Hvorfor kan ikke folk respektere oss, når vi sier at vi har det bra slik vi har det, og har ikke tenkt å få barn? Vi har en deilig friheten, vi elsker hverandre og har det bra sammen, det er vel det viktigste! Vi har masse muligheter i livet som ikke mennesker med småbarn har!

Hm...dette ble langt....

Men jeg vil si til slutt at jeg syns dette området burde være for de som går videre i livet helt uten barn! -slik du trodde det egentlig var...
For det er noe annet å gå videre i livet helt uten barn, enn det det er og til slutt velge å adoptere!

Knitty og dere andre, jeg ønsker dere lykke til videre i livet, og jeg mener man kan leve et verdifullt liv helt uten barn! Nyt livet mens du har det!
  Svar med sitat
Gammel 23-09-2006, 19:48   #17
Vibek
Gjest
 
Innlegg: n/a
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Brummeline67
Til Vibek - som tante til 14 vet jeg absolutt at det koster å ha barn! Nettopp derfor er økonomi også med i bildet. Selv om vi kommer ned til at en adopsjon koster 85' som du sier, så er det et faktum at vi da starter med -85' i forhold til om det hadde vært et egenfødt barn. Og utstyr må man da vitterlig ha til adoptivbarn også!! Så dum er jeg da ikke! :frustrer: (Men med søsken og venner som har barn i 1-4 års alder så er det faktisk mulig å "arve" både seng, barnevogn, klær - you name it!)
Ja, men da skal ikke jeg si mer om økonomi. Hvis du med denne "rive-seg-i-håret" smileyen henspiller på at du ble irritert over at jeg stilte spørsmålstegn ved dine utsagn om økonomi og adopsjon/ED så vil jeg bare si at det var et forsøk på å hjelpe. Jeg har i flere innlegg lest dine kommentarer rundt dette med at du ikke får egenfødte barn, og at du dessverre ikke har råd til å adoptere. Det har jeg tolket dithen at du ønsker å adoptere, men ikke ser deg i stand til det. Derav mine innspill rundt at adopsjon har rykte på seg for å være dyrere enn det faktisk er.

Som generell kommentar til dette med at adoptanter er misjonerende så er jeg til en viss grad enig i det. Men hey - hvis man føler man har sett lyset så er det jo ikke rart man prøver å vise andre veien til paradis også. Det er ikke alltid like lett å begrense seg når man leser om andre som har problemer man selv har førstehåndskjennskap til. Vi føler selv vi er priviligerte som har klart å løse våre sorger. Men det er klart vi skal ha respekt for at ikke alle ønsker det samme.
  Svar med sitat
Gammel 24-09-2006, 12:14   #18
Knitty
Skravleguru
 
Knitty sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2006
Innlegg: 3.821
Standard

Hei, Strålende

Det du forteller fra deres egen situasjon viser jo at det er lov å "ombestemme seg" - at det som kjennes riktig akkurat nå kanskje ikke kjennes like riktig om noen år.

Den veien vi går fra vi forsøker å få barn på eget vis, til å lykkes/mislykkes med ymse hjelpemidler, til å bestemme seg for at man skal forbli barnløs - det kan godt hende at den veien går videre om noen år, og at situasjonen/følelsene har endret seg/"modnet" slik at man da kan gå videre med adopsjon.

Men har man da fremdeles et sted inni seg den sorgen man føler på ved å ikke kunne føde sine egne barn? Vil man fremdeles på en måte være ufrivillig barnløs?
Knitty er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 24-09-2006, 14:24   #19
Slettet bruker
Gjest
 
Innlegg: n/a
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Knitty
Men har man da fremdeles et sted inni seg den sorgen man føler på ved å ikke kunne føde sine egne barn? Vil man fremdeles på en måte være ufrivillig barnløs?
Det er nok forskjellig fra person til person troe jeg... Jeg kan bare prate for meg selv, og jeg har ingen sorg over å ikke kunne gå gravid og føde mine barn. Mine søstre har vært så syke og hatt så mange plager under sine svangerskap, så jeg ser ikke på graviditet som noe glansbilde.

Om man fremdeles på en måte er ufrivillig barnløs når man adopterer, mener jeg nei! Vi blir jo foreldre, vi får et barn, det er det vi har ønsket oss. Vi har ønsket å bli mamma og pappa, og det blir vi! Jeg ser ikke lenger på oss som ufrivillig barnløs da. MEN hadde vi fått avslag på adopsjonssøknaden, ja da hadde vi vel vært [I]dobbelt ufrivillig barnløse[/I]....men nå som jeg vet at jeg skal bli mamma, ser jeg ikke på meg selv som ufrivillig barnløs lenger. [SIZE="1"](Kan hende andre ser annerledes på det???)[/SIZE]

Når man innser at man aldri blir gravid, velger noen hoppe rett på adopsjon. For andre er ikke det riktig der og da, er ikke klar for det. Tror endel forblir barnløse, og noen ombestemmer seg og satser på adopsjon allikevel. Jeg trodde for 5 år sden at vi skulle forbli barnløse, og vi innstilte oss på det, og syns livet var TOPP å leve allikevel, uten barn! Vi nøt det! Lekte med tantebarn, og kunne dra hjem til oss selv, i et rolig hus uten barneskrik og våkenetter... Hadde friheten, levde og hadde det topp!


Hvorfor vi ombestemte oss er en annen lang historie, men den skal jeg ikke ta her...
  Svar med sitat
Gammel 24-09-2006, 14:47   #20
Noraforr
Flyttet inn
 
Noraforr sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 1.070
Standard

Mitt innlegg var i utgangspunktet ikke ment som et misjonerende innlegg for adopsjon, men ser jo at mange kanskje har oppfattet det slik.

Mitt ønsker er at alle som ønsker seg barn, skal finne den veien de må gå for at de skal lykkes med nettopp dette. Det være seg adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon, fosterhjem, surrugatmor, osv.

La oss nå ikke gjøre dette til en diskusjon om hvem som har det verst, for vi er mange som har vært nødt til å bearbeide sorgen over at det ikke ble noen barn i magen. Meg selv, inkludert.

Jeg er klar over at adopsjon ikke er en god løsning fra alle UFBere - og jeg er sikker på at de som tenker på adopsjon vet hvor de kan finne andre likesinnede ..... likevel følte jeg for å fortelle min historie. Kanskje fordi det kan synes som at noen UFBere har glemt at også mange adoptanter stod i deres sko i nær eller fjern fortid.

At noen til slutt velger å gå videre i livet som totalt barnløs, er faktisk også et valg man tar - på lik linje med andre valg. Og det er et valg jeg respekterer fullt ut. Vil si at det er et utolig tøfft valg å ta, og jeg er helt sikker på at man kan leve et meningfylt liv også uten barn -> Selv var jeg ikke klar til å gi opp drømmen om et barn, og derfor ble det adopsjon for oss.

Bamseklem til alle fra Noraførr
__________________
fra Noraførr

Har gjennom Livets Vakreste Eventyr blitt mamma til to fantastiske jenter, som begge er født i Kina
Noraforr er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 11:07.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.