Ønskebarn forum  
Gammel 26-02-2007, 20:56   #1
ENYA
Nykommer
 
ENYA sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2006
Innlegg: 91
Standard JEG har ingen barn selv-hva nå?

Håper det blir rett å legge denne tråden her...
Jeg er 37år.Har vært gift tidl.(han har 2barn f før)Vi hadde noen runder med kur for eggløsn.Utredninger.Diag.uforklarlig barnløs.Startet på nytt me ny mann(han har ei 15års datter f før)Vi har prøvd ivf 3ganger.Siste sep.06.
Har hatt det knalltøft i forhold til følelser,tro,håp,realistiske forventninger, skuffelser, fam,jobb, samboer m.m.Er veldig gla i barn og har altid ønsker meg mange barn.Er ofte i kontakt med barn.Har 8 tantebarn på min fam.sin side.Har et åpent og serdeles godt forhold til mine søstre.De vet alt om forsøkene.Har egentlig vært ganske åpen med fam, venner og jobben min om dette.Har sluppet mye dumme spørsmål som dere "her "kan alt om.
Siden siste forsøk har jeg valgt å jobbe mye.Ikke tenkt så mye på å få barn.Har desverre utviklet seg i retning til at jeg er blitt noe depr.,initativløs, veldig humørsyk og kranglete.Skjerper meg på jobb, så de går ut over er mann og hans datter.Vi har diskutert mange ganger hva vi skal gjøre nå.Han vil ikke prøve mer forsøk(psykisk tøft) og vil overhode ikke adoptere.Jeg sliter veldig med hvilket valg jeg skal ta.
Har ikke så lyst på flere forsøk.Er så lei alle nedturene, tærer på psyken min og forholdet.Er ikke helt moden for tanken på å adoptere.Har alltid forholdt meg til andres barn har hatt innstilling på at jeg vil ha MIN unge.Har hatt "det å forsøke å få barn" i fokus i mitt liv i 10 år mens venner,fam, arbeidskolegar "spyr" ut den ene ungen etter den andre.Er faktisk lei av denne karusellen.Tenker mer og mer på at jeg vil heller fokusere på å leve et liv uten barn.Men hvordan skal jeg klare det? Veldig skremmende å gi opp den tanken, det håpet at kanskje det blir min tur snart.Bare prøve litt til... Men hvor mange år til skal jeg prøve.Når kan jeg gi meg? Kommer jeg til å bli bitter, angre at jeg ikke prøvde litt til? Skal jeg vurdere mitt forhold om jeg skulle tenke på å adoptere.(har et veldig trygt og godt forhold)
Jeg tror jeg har behov for åhøre fra andre som har lign. erfaring? Er det noen som skjønner hvordan jeg har det og vil si noe ville det vært så godt.
har brukt disse sidene mye under forsøkene og vet det er mange her med mye erfaringer på godt og vondt.
Legen min har anbefalt meg å begynne hos psykolog for å jobbe med alle disse prosessene jeg har gått igjennom.
Hilsen meg
__________________
1.IVF.et egg 16/12.mens 26/12
1.fryseforsøk to egg 6/3.mens 28/3 :tårefoss:
2.fryseforsøk.et gullegg 15/9.mens 3/10 :tårefoss:
2.ivf 27/7.starter med nesespray

Et stort eiketre er bare en liten nøtt som ikke lot seg stoppe av motgang.
ENYA er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-02-2007, 22:37   #2
Admin
Er i Ønskebarns sentralstyre
 
Admin sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2004
Innlegg: 3.998
Standard

Hei Enya,
vet ikke om du har fått med deg sorggruppen vår: http://www.fub.no/index.php?option=c...=208&Itemid=38

Du kan også lese mer om hvordan en som var med i den første sorggruppen vi arrangerte opplevde den her: http://fub.no/forum/showpost.php?p=344833&postcount=39
__________________
Vennlig hilsen
Ønskebarn
post@onskebarn.no
Admin er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-02-2007, 23:46   #3
Brummeline67
Fullstendig hekta
 
Brummeline67 sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2006
Sted: Bergen
Innlegg: 1.129
Standard

Hei Enya!

Først vil jeg gi deg en :klemmer: og fortelle deg at du absolutt ikke er alene! Selv om hverken eller jeg har barn fra før, og nå har gått inn på veien videre uten barn, så kjenner jeg igjen mange av tankene du sliter med.

I og med at vi fikk avslag på ivf, så har jeg til dels også slitt med å være her inne på fub til tider. Slitt med å bli påmint av folks signaturer hvor mange forsøk de har vært igjennom. Noe som var veldig vondt å takle ifjor vår, da avslaget vårt var helt ferskt. Hvorfor fikk "alle andre" forsøk og ikke vi? Det føltes så urettferdig! Er iblant redd for å bli bitter for ikke å ha gått for alternativene til å forbli barnløs, men de føles ikke riktige for meg (oss) og da blir veien som barnløs den rette. Så får vi heller nøyes med å være populær tante og onkel til 14 nevøer og nieser. Ikke verst rolle det heller!

Nå må du ikke tro jeg tar lett på dette her, for det gjør jeg ikke! Utpå våren ifjor innså jeg til slutt at jeg trengte hjelp av psykolog, etter å ha vært mye hos fastlegen til samtaletimer (fikk da oppfordringer til å gå til psykolog, jeg også). Begynte hos henne etter sommeren og har gått hver uke eller hver fjortene dag - og gjør det fortsatt. Jeg har også vært helt og delvis sykemeldt i lengre tid, både før jul og nå på nyåret. Er fremdeles 20% sykemeldt (men regner med å bli friskmeldt denne uken). Utpå høsten ifjor begynte jeg dessuten med antidepressiva, og dem går jeg fortsatt på. Har lyst å prøve å trappe ned dosen fra denne uken, så får vi se hvordan det går.

Personlig har jeg måttet svelge mange av mine tidligere fordommer mot både psykologhjelp og medisiner. Det har liksom vært helt greit at andre har trengt den slags hjelp - jeg skulle klare meg selv! Imidlertid erkjenner jeg at det har gjort meg godt å gå til psykolog og få satt ord på tanker og følelser rundt den ufrivillige barnløsheten. Også har begynt med psykolog nå.

Du må såklart treffe dine egne valg, men av egen erfaring synes jeg du bør lytte til legens råd og be om å bli henvist til psykolog. Sikkert ikke dumt å melde seg på FUBs sorggruppe også - om du bor i nærheten av Oslo.

Håper du finner ut av det som blir best for deg! :klemmer:
__________________
fra Brummeline67
Avslag på IVF i april 2006 pga dårlig eggkvalitet.
Genetisk translokasjon hos avdekket juli 2006.

Går videre i livet uten barn.

Brumboken
Brummeline67 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 02-03-2007, 14:03   #4
BareTante
Fersk på forum
 
Medlem siden: Feb 2007
Innlegg: 3
Standard

Hei Enya,

Må nesten beklage at jeg ikke har lagt inn et svar før, men jeg kjenner meg så igjen at jeg ville utdype litt mer i temaet. Det du går gjennom nå er en tung og vond prosess, hvor du må sette ord på dine føleser. Jeg husker jeg måtte spørre meg hvorfor jeg ville ha barn, ganske enkelt og dumt spørsmål, men det var også så vaskelig å forklare ! ville jeg oppleve graviditeten ? nei, egentlig ikke. Var jeg redd for å være alene senere i livet ? nei, det er ingen garantier her i livet, man kan bli alene selv om man har hatt egne barn.

Man har så mange spørsmål og det er viktig å finne sine egne svar, det kan psykologen hjelpe deg med. For meg er disse svar som vil hjelpe deg til å ta en avgjørelse som du kan leve med resten av livet.

Jeg fant ut at jeg hadde (ok, har litt ennå) mye bitterhet til mannen min for at han ikke ville prøve engang, men når jeg ser hvordan han står på, styrer og steller med besøksbarnet vårt, da smelter jeg helt. Og plutselig er alt det vondet glemt.:kysse:

Stor klem
Bare Tante
BareTante er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 04-03-2007, 22:09   #5
ENYA
Nykommer
 
ENYA sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2006
Innlegg: 91
Standard hei

takk for svar.Komenterer mer en annen gang.Sliter litt om dagen.Er ikke så mye inne på sidene om dagen.Jobber med saken.Kommer sterkere tilbake.ok?
__________________
1.IVF.et egg 16/12.mens 26/12
1.fryseforsøk to egg 6/3.mens 28/3 :tårefoss:
2.fryseforsøk.et gullegg 15/9.mens 3/10 :tårefoss:
2.ivf 27/7.starter med nesespray

Et stort eiketre er bare en liten nøtt som ikke lot seg stoppe av motgang.
ENYA er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 05-03-2007, 21:34   #6
ofelia
Fersk på forum
 
Medlem siden: Oct 2005
Innlegg: 4
Standard Å sette strek - og gå videre

Kjære Enya, du er ikke alene! Vi er flere som vet hvor ille du har det. For meg, erfaren, permanent ufrivillig barnløs, høres det ut som om du er klar for å sette strek for all teknikk. Komme tilbake til deg selv, til et godt forhold, til at *** er moro og gledesfyllt igjen, til at du ikke blir vippet av pinnen av nok en venninne/kollega som er lykkelig og gravid, og ikke minst at livet har mening, også for oss uten barn.

Selv klarte jeg ikke å sette strek alene, selv ikke etter psykolog, så for meg ble løsningen sorggruppen for ufrivillig barnløse i regi av FUB, som jeg har skrevet om tidligere. Skulle ønske flere leger og folk i helsevesenet kjente til den, så ville de kanskje henvise dit. Billigere og mer nyttig enn psykolog, spør du meg! (Gruppen har nettopp startet og har plass til flere) Men det var en pers å gå gjennom sorgarbeidet...det gjør ingen andre for deg. Og det er noen basale for deg å valg å ta, som adopsjon alene eller gå videre uten barn i det forholdet du er i. For meg så det valget litt anderledes ut, for jeg visste bestandig at mannen min var nummer 1 for meg, deretter barn. Det kan jo se anderledes ut for deg...
Skjønner godt at du tar en Time out. Det høres lurt ut. Du går gjennom et av livets dype valg nå. Take care & alt godt til deg!
ofelia er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 02:45.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.