Ønskebarn forum  

Gå tilbake   Ønskebarn forum > Assistert befruktning > Donorforeldre

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Gammel 22-06-2017, 08:36   #11
sosa
Stamgjest
 
Medlem siden: Nov 2012
Innlegg: 505
Standard

Hei!

Jeg blir 47 til høsten og bærer nå på mitt andre ED-barn
Hun første blir 2 år omtrent samtidig som jeg har termin. Jeg vil ikke juge og si at det bare har vært en dans på roser, både med tanke på alder og at det er et ED-barn. Det har vært mye tanker med i prosessen. Men nå sitter jeg her da og har en nydelig (om enn ekstremt sta) snart 2-åring. Hun er min verden. Jeg elsker henne over alt på jord, selv om vi har hatt våre utfordringer. Mannen min har 5 barn fra før, men han sier at ingen av de var sånn som henne...
Og så ser jeg ikke noen likhet med meg i henne. Det må jeg innrømme at er litt sårt, men til gjengjeld ligner hun ekstremt på pappa'n sin og halvsøsknene sine
Nå som det har gått litt tid, tenker jeg også faktisk mindre og mindre på at hun "ikke er fra meg", for jeg tar meg selv i å sammenligne henne med meg fra den gang jeg jeg var liten og sta ;)
Øyenfargen hennes er også en liten greie. Både jeg og pappa'n har knall blå øyne. Hun har flerfarget øyenfarge foreløpig. Blir spennende å se hvordan de blir til slutt.
Jeg kommer også til å være åpen mot henne med at hun er et ED-barn. Det er i hvert fall planen. Jeg har ikke begynt å si noe om det enda, for jeg vet ikke hvordan jeg skal si noe om det til en 2-åring, men jeg har fått tips av en annen en her på forumet som jeg skal prøve å bruke
Med tanke på alder... Det tenker jeg også mindre og mindre på. Andre kommenterer at jeg nok er mere sliten pga av alderen, men jeg er/har nok vært i bedre form enn mange jeg kjenner som er yngre og har fått barn, så jeg vet ikke helt...
Men det jeg ønska, med tanke på alderen min, var å prøve å få søsken så fort det egentlig var mulig. Vi, som foreldre, forsvinner jo nok mest sannsynlig tidligere ut av livet deres enn det som er "vanlig". Av den grunn ønska jeg at de var to som kunne være der for hverandre opp gjennom. Nå var vi så heldige at det også klaffa på første søskenforsøk med frosne egg Så mitt håp er jo at de skal få et tett forhold gjennom oppveksten.

Dette er noen de tankene jeg har hatt gjennom alt dette, men alt i alt: Jeg ville ikke vært foruten min lille mirakeljente
Håper dere klarer å finne riktig løsning for dere Og ønsker dere lykke til videre
__________________
Første IVF i Norge 2001
IVF/frys nr. 2, 3, 4 og 5 i Danmark 2008-2009
Egg + spermodonasjon, forsøk nr. 6 i Alicante 2013 Positiv test SA uke 6
FET, forsøk nr. 7 og 8 i Alicante 2013
Eggdonasjon + sperm fra "egen" mann, forsøk nr. 9 i Alicante 2014 Lille mirakel så dagens lys august 2015
Første søskenforsøk med frosne embryoer. 2 stk satt inn desember 2016. Ett på ul 4. januar 2017. OUL 24.03 ga termin 24.08.2017
sosa er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-06-2017, 12:19   #12
Sent Ute
Fastboende
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 1.701
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av sosa Vis innlegg
Hei!

Jeg blir 47 til høsten og bærer nå på mitt andre ED-barn
Hun første blir 2 år omtrent samtidig som jeg har termin. Jeg vil ikke juge og si at det bare har vært en dans på roser, både med tanke på alder og at det er et ED-barn. Det har vært mye tanker med i prosessen. Men nå sitter jeg her da og har en nydelig (om enn ekstremt sta) snart 2-åring. Hun er min verden. Jeg elsker henne over alt på jord, selv om vi har hatt våre utfordringer. Mannen min har 5 barn fra før, men han sier at ingen av de var sånn som henne...
Og så ser jeg ikke noen likhet med meg i henne. Det må jeg innrømme at er litt sårt, men til gjengjeld ligner hun ekstremt på pappa'n sin og halvsøsknene sine
Nå som det har gått litt tid, tenker jeg også faktisk mindre og mindre på at hun "ikke er fra meg", for jeg tar meg selv i å sammenligne henne med meg fra den gang jeg jeg var liten og sta ;)
Øyenfargen hennes er også en liten greie. Både jeg og pappa'n har knall blå øyne. Hun har flerfarget øyenfarge foreløpig. Blir spennende å se hvordan de blir til slutt.
Jeg kommer også til å være åpen mot henne med at hun er et ED-barn. Det er i hvert fall planen. Jeg har ikke begynt å si noe om det enda, for jeg vet ikke hvordan jeg skal si noe om det til en 2-åring, men jeg har fått tips av en annen en her på forumet som jeg skal prøve å bruke
Med tanke på alder... Det tenker jeg også mindre og mindre på. Andre kommenterer at jeg nok er mere sliten pga av alderen, men jeg er/har nok vært i bedre form enn mange jeg kjenner som er yngre og har fått barn, så jeg vet ikke helt...
Men det jeg ønska, med tanke på alderen min, var å prøve å få søsken så fort det egentlig var mulig. Vi, som foreldre, forsvinner jo nok mest sannsynlig tidligere ut av livet deres enn det som er "vanlig". Av den grunn ønska jeg at de var to som kunne være der for hverandre opp gjennom. Nå var vi så heldige at det også klaffa på første søskenforsøk med frosne egg Så mitt håp er jo at de skal få et tett forhold gjennom oppveksten.

Dette er noen de tankene jeg har hatt gjennom alt dette, men alt i alt: Jeg ville ikke vært foruten min lille mirakeljente
Håper dere klarer å finne riktig løsning for dere Og ønsker dere lykke til videre
Takk for at du deler så åpenhjertig Vi (potensielle) ed-mødre er nok mere sårbare på alle tegn til at barna ikke ligner på oss, men det fins jo nok av dem som ikke kjenner seg igjen i sine genetiske barn heller. Hvilke gener som blir videreført, er og blir et lotteri uansett.

Når det gjelder alder, er jeg helt enig med deg i at man må se på generell form. Jeg syns folk begynte å si på autopilot allerede da de bikket 30 at de bl.a.ikke kunne feste like hardt som før pga. alderen. Det ble liksom en opplest og vedtatt sannhet. Jeg tror det hadde mer med livssituasjon å gjøre. Selv var jeg i mye bedre form i 30-årene enn jeg var i 20-årene. Men folk eldes forskjellig; det er helt klart. Og dersom det hadde vært tendenser til tidlig alvorlig sykdom og død i nærmeste familien min, ville jeg ha tenkt meg grundig om før jeg satte i gang med å få barn på egen hånd. Tenker også det kan være lurt å ha planen klar om mulige verger og forsørging i alle tilfelle .... Men når man er to, er man jo mere sikret

Med tanke på levealder er jeg helt på linje med deg i at det da blir desto viktigere med søsken
__________________
Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født i uke 21+3
født i uke 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: HCG 36 på 14 DPO, 7 på 17 DPO: Kjemisk
2. søskenforsøk 2.3: HCG 99 på 16 DPO, 228 18 DPO, 2500 23 DPO, 12000 34 DPO, 13000 35 DPO, 15000 37 DPO, 15000 39 DPO, 16000 41 DPO, 14400 42 DPO, 16000 46 DPO (8+4): BO
2. ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-06-2017, 12:36   #13
Kanskjesnart
Stamgjest
 
Medlem siden: Aug 2008
Innlegg: 407
Standard

Dere deler så flott av deres tanker, så her kommer også mine (selv om vi ikke har barn fra før)

Jeg er ikke bekymret for at vi har valgt eggdonasjon. Egentlig burde vi hatt sæddonasjon for mange år siden men mannen ville ikke. Og nå hadde vi holdt på i så mange år at da vi henvendte oss til Danmark, var det eggdonasjon de anbefalte, da dobbel donasjon ikke er lov der. (Og da jeg syntes det var en god ide, var plutselig mannen åpen for sæddonasjon også, så hadde vi ikke lykkes denne gangen hadde vi fortsatt et annet sted).

Adopsjon har ikke vært aktuelt for oss for mannen har en kronisk sykdom som ville gjort det veldig vanskelig å få gjennom søknader, så for å slippe å få negativt svar har vi ikke startet prosessen.

Jeg er 42, og begge mine bestemødre ble 96 (Og friske og raske). Pga min helse ser jeg ingen grunn til at ikke jeg også skal bli det Og da vil "lille spire" være godt over 50 år - jeg har kanskje til og med barnebarn!

Dette er også eneste barnebarnet på begge sider for meg og mannen, så på en måte var det ikke bare for oss at vi har holdt på, men for hele familien. Vi kommer ikke til å fortelle besteforeldrene (altså våre foreldre) at det er vha donasjon da allerede en tante av meg har gratulert min mor med at endelig blir hennes gener også videreført (kan dere tenke dere??!!).

Jeg har bare EN følelse akkurat nå, og det er at det er MIN baby i magen.

Så sånn sett har dette ikke vært noe jeg har vært bekymret for. I familiene våre ser vi veldig forskjellige ut, men det jeg håper allermest er at jeg kan påvirke barnet til gode verdier, godt humør, være høflig og hjelpsom. Får jeg til det så har jeg på en måte satt mitt preg og de som ser oss vil da si at barnet ligner på meg
__________________
1. ICSI uke 47/08 negativ
2. ICSI uke 7/09 negativ
3. ICSI uke 20/09 negativ
4. frys uke 35/09 negativ
5. ISCI uke 46/09 - SA uke 5/6
6. ISCI uke 04/10 negativ
7. ICSI 2012 neg
8. ICSI 2015 avbrutt etter uttak
9. ED 12/16 negativ
10. ED 03/17 positiv blodprøve 24.3

Sist endret av Kanskjesnart : 22-06-2017 kl 12:58
Kanskjesnart er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 30-06-2017, 19:51   #14
Sent Ute
Fastboende
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 1.701
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Kanskjesnart Vis innlegg
Dere deler så flott av deres tanker, så her kommer også mine (selv om vi ikke har barn fra før)

Jeg er ikke bekymret for at vi har valgt eggdonasjon. Egentlig burde vi hatt sæddonasjon for mange år siden men mannen ville ikke. Og nå hadde vi holdt på i så mange år at da vi henvendte oss til Danmark, var det eggdonasjon de anbefalte, da dobbel donasjon ikke er lov der. (Og da jeg syntes det var en god ide, var plutselig mannen åpen for sæddonasjon også, så hadde vi ikke lykkes denne gangen hadde vi fortsatt et annet sted).

Adopsjon har ikke vært aktuelt for oss for mannen har en kronisk sykdom som ville gjort det veldig vanskelig å få gjennom søknader, så for å slippe å få negativt svar har vi ikke startet prosessen.

Jeg er 42, og begge mine bestemødre ble 96 (Og friske og raske). Pga min helse ser jeg ingen grunn til at ikke jeg også skal bli det Og da vil "lille spire" være godt over 50 år - jeg har kanskje til og med barnebarn!

Dette er også eneste barnebarnet på begge sider for meg og mannen, så på en måte var det ikke bare for oss at vi har holdt på, men for hele familien. Vi kommer ikke til å fortelle besteforeldrene (altså våre foreldre) at det er vha donasjon da allerede en tante av meg har gratulert min mor med at endelig blir hennes gener også videreført (kan dere tenke dere??!!).

Jeg har bare EN følelse akkurat nå, og det er at det er MIN baby i magen.

Så sånn sett har dette ikke vært noe jeg har vært bekymret for. I familiene våre ser vi veldig forskjellige ut, men det jeg håper allermest er at jeg kan påvirke barnet til gode verdier, godt humør, være høflig og hjelpsom. Får jeg til det så har jeg på en måte satt mitt preg og de som ser oss vil da si at barnet ligner på meg
Den kommentaren om gener fra tanten din kan jeg dessverre levende forestille meg, så forstår godt avgjørelsen deres Jeg har vært gravid to ganger med egne egg og tre ganger med donoregg, og følelsen har vært akkurat lik, men det kan være vanskelig for utenforstående å fatte helt. Det er jo kanskje ikke så rart heller siden vi har vært vant til å tenke i dikotomier i generasjoner tilbake, og det å være biologisk mor til et barn som rent genetisk sett ikke er ens eget blir en slags hybrid som ingen hverken har tenkt på eller opplevd før oss. For meg blir det en type adopsjon som skjer så tidlig at jeg har maks. påvirkningskraft på alle måter, inklusive den biologiske biten i form av epigenetikken. Jeg tror faktisk at det er lettere for oss kvinner generelt å føle umiddelbar tilknytning til et barn som er blitt til ved hjelp av en annen kvinnes egg enn det kan være for enkelte menn å føle tilknytning til et barn som er blitt til ved hjelp av en annen manns sæd, nettopp pga. at det faktisk er blitt til i kraft av vårt eget kjøtt og blod, mens mannen befinner seg i en mer tradisjonell adopsjonsfarsrolle, bare at adopsjonen skjer allerede ved fødsel. De har selvfølgelig i tillegg fordelen av å følge svangerskapet, men for noen menn blir ikke barnet virkelig før det er født. Det kan selvsagt skje med kvinner også, men vi kan uansett ikke flykte fra forandringene som skjer i kroppen.
__________________
Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født i uke 21+3
født i uke 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: HCG 36 på 14 DPO, 7 på 17 DPO: Kjemisk
2. søskenforsøk 2.3: HCG 99 på 16 DPO, 228 18 DPO, 2500 23 DPO, 12000 34 DPO, 13000 35 DPO, 15000 37 DPO, 15000 39 DPO, 16000 41 DPO, 14400 42 DPO, 16000 46 DPO (8+4): BO
2. ferskforsøk 16.8: MA 7+5

Sist endret av Sent Ute : 30-06-2017 kl 19:56
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 08-10-2017, 13:44   #15
Hoppla72
Fersk på forum
 
Medlem siden: Jan 2017
Innlegg: 8
Standard Avgjort men kjipt..

Hei igjen! Fint å lese om alle som er positive til både eggdonasjon og "høy" alder. Vi var lenge i tenkeboksen for eggdonasjon for barn nr to(tre for ham), og nå har det landet på at vi ikke skal gå den veien. Det var vel egentlig ikke overraskende at det ble slik til slutt. Men det såre er at jeg gjerne vil,men han har bestemt seg for nei. Det gjør veldig vondt, spesielt siden jeg har trodd han var mer positiv mens han egentlig har tenkt nei lenge og har ment han har sagt dette før. Tror nok vi har vært altfor dårlige med å snakke åpent med hverandre. Livet serverer oss utfordringer, det er helt sikkert. Nå har vi en potensielt stor utfordring, men jeg tror vi skal klare det. Men kjenner det trengs litt tid til å komme på overflaten igjen. Nå er drømmen faktisk knust, så nå må nye skapes. Jeg har sett at det er mange i samme båt, det er det tross alt litt trøst og hjelp i.
Hoppla72 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-10-2017, 08:56   #16
Regni
Nykommer
 
Medlem siden: Oct 2016
Sted: Norge
Innlegg: 77
Standard eggdonasjon med barn fra før av

Hei! Vi har en datter fra før, bestemmelsen om å ta valget om eggdonasjon var hard men allikevel lett. Ikke mange valg når man er kommer i tidlig overgangsalder...For meg er det tanken om å være gravid å ha barnet inn i meg som betyr mye, også det at min samboer får bringt sine gener videre er viktige. Hvorfor skal vi stoppe fordi at vi ikke får bringt mine gener videre?

Vi har et barn fra før og ønsker sårt søsken til henne. Jeg har mistet mine foreldre med et par års mellomrom,og nå føler jeg det bare er enda viktigere å ha søsken til snuppa mi. Jeg ønsker ikke at min jente skal stå i det alene den dagen vi foreldrene er borte, livet er tøft nok utenom det.Selv om jeg har stått i det alene uten mine to andre søsken!(med hjelp av venner og samboer,men det er en annen sak)

Vi kunne aldri ha tenkt oss adopsjon, derfor er eggdonasjon med hans sperm perfekt for oss.

Egoistisk ja? Men det er noen adopsjo ikke passer for,og det er oss.
__________________
2011- snuppeline homemade
Prematur overgangsalder
Samboer testikkelkreft
1.forsøk ED 19.oktober 2016 IVI Benalmadena - forsøk avbrutt
2.forsøk IVF Riga - innsett med polypp
Venter nå på operasjon og ERA test
Regni er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-10-2017, 13:26   #17
aboutJune
Stadig innom
 
Medlem siden: Oct 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 359
Standard

Egoistisk? Neida Ikke noe mer egoistisk enn alle andre som får barn! Skjønner godt at dere vil ha et søsken til barnet deres. Men så leit, Hoppla72, å høre at dere ikke er enige.. Det må være fryktelig vanskelig. Håper du etterhvert kan forsone deg med avgjørelsen og at dere kommer gjennom det. Gode klemmer herfra
__________________
Prøvere siden ca 2013 - PCOS
3xPergo 2015-16: 1pos - SA uke5
2xLetrozol 2016: negativ
1) IVF Jan2017:avbrutt etter uttak
2) ICSI Mai2017: avbrutt, 1 på frys
3) FER Aug2017: negativ
4) ICSI Nov 2017
aboutJune er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-10-2017, 14:50   #18
Veggie
Stadig innom
 
Veggie sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2015
Sted: Oslo
Innlegg: 134
Standard

Hei!

Jeg er 43 og venter mitt første barn. For meg var det for sent å bruke egne egg da barneønsket dukket opp og er singel. Har prøvd et par år og. Har heldigvis stor familie og stort nettverk så gutten min vil ha noen når jeg faller i fra som forhåpentligvis er lenge til. Nevøer og nieser har begynt å få barn som er på podens alder. Han er min, helt klart. Det ville jeg tenkt om et adoptivbarn og. Hadde gått for det om det hadde vært lettere å adoptere for enslige. Ed var eneste mulighet. Tenkte så klart mye på det. Når jeg først hadde startet opp med det, ble jeg mer og mer sikker på at det var dette jeg ønsket. Familie og venner er veldig åpne og forståelsesfulle. Men nå forteller jeg sjelden om hvordan graviditeten har gått til til nye folk. Jeg tror ikke jeg vil gå for søskenforsøk pga noen helseutfordringer og bedre for poden at mamma holder seg frisk. Jordmor måtte informere meg om prevensjon på svangerskapskontroll. Da måtte jeg trekke på smilebåndet. Men hun sa at hvem vet hva denne graviditeten har gjort med kroppen min. Jeg ser ikke det på som noen stor sjanse, men ville jo ha vært litt av et mirakel. Håper det går en stund før det skjer da eventuelt. Gynekologen min var veldig åpen for Ed og fastlegen sendte meg til denne nettopp av denne grunn. Det er stort det som har hendt meg. Rett og slett et stort mirakel. Elsker han over alt på denne jord.
__________________
ED i Riga juni 2015, 1 negativt ferskforsøk. 5 embryoer på frys

Fryseforsøk september 2015, SA i uke 6. Negativt fryseforsøk november 2016.

Etter 3 forsøk i Riga og sikkert 5-6 mislykkede stimuleringer byttet jeg til Ava Peter og ble forundret over hvor mye bedre kommunikasjon og oppfølging jeg fikk og ble gravid på første forsøk. Anbefales for slitere! Ultralyd 11.mai viste at jeg bærer på en liten gutt 💙 :

Min kjære sønn ble født 17.10.17 💙💙💙

Sist endret av Veggie : 11-10-2017 kl 22:44
Veggie er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 05:22.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2017, Jelsoft Enterprises Ltd.