Ønskebarn forum  
Gammel 25-09-2005, 11:12   #11
Endelig
Svart belte på forum
 
Endelig sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2004
Innlegg: 3.984
Standard

Det blir ikke mindre vondt for dere, selv om andre også har opplevd å miste. Det finnes jo ikke verre! Sorgen er reell, og kan kjennes helt uoverkommelig til tider.

Det som er godt, det er når noen kan forstå. Ofte er det vanskelig å finne noen blant venner eller familie som har vært der dere er nå. Det er (heldigvis) få som kan sette seg inn i deres situasjon. De fleste har vansker for å vite hva de skal si, og kommentarene kan bli vanskelige å takle...

Men så er det FUB, da. Her er det jo sånn at uansett hva en av oss har vært igjennom, så er det andre som vet noe om det - som kan gi råd og vink, trøste og hjelpe videre på veien mot fornuftige svar. Det var fint du fant fram, Andrine!
Og veldig hyggelig å treffe deg forleden!
__________________
Endelig - mamma etter 12 forsøk, 15 års prøvelser
Endelig er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 25-09-2005, 21:43   #12
Katta
Fastboende
 
Katta sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2004
Sted: Bergen
Innlegg: 1.742
Standard

Så fint at du har fått deg dagbok!!!


Skriver mer når jeg har tid!

Kattaklem :duskedam:
__________________





Katta er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-09-2005, 13:49   #13
Bergensfrua
Husvarm
 
Bergensfrua sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2005
Sted: Bergen
Innlegg: 556
Smile Hei

Det e en sterk histoie du her deler med oss Andrine. Fikk jo snakka litt med dæ på treffet, men når vi e såpass mange e det ikke like lett å få med seg alt.

Håper ikke ventetida til dokker får prøveresultatene blir for tung og lang. Ja, det e virkelig harde prøvelser dokker har vært gjennom og e i også.

Tenker på dæ!

Titter innom dagboka di også.

Klem fra Bergensfrua
__________________
ble mamma til 2 i nov-05
Bergensfrua er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-09-2005, 19:35   #14
Caroline
Velkjent
 
Caroline sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2004
Sted: Oslo
Innlegg: 1.284
Standard

En stor klem og til dere alle - Håpefull, Hidipidi, Gullemulle, Sol, Sunny og Andrine.
Det er trist og gjenkjennelig å lese historiene deres. Av og til virker det som om ikke det er måte på hvor mye man skal måtte gå gjennom for oppleve det som majoriteten tar som en selvfølge.
Jeg håper og tror at vi alle skal få oppleve gleden ved å holde vårt nyfødte barn i armene en dag.
I mellomtiden må vi bare hente støtte og pågangsmot fra hverandre. For hver dag som går kommer vi nærmere...
Ønsker dere alle en god uke.

Caroline
__________________
Heldig mamma til ICSI-, juli-07 og ICSI-, juli-09

Mine dagbøker
Caroline er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 26-09-2005, 22:06   #15
Nepa
Fastboende
 
Nepa sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2005
Sted: Follo
Innlegg: 1.707
Unhappy Min historie

Mange triste historier her - godt vi har fått et sted å treffes. Her er min historie:

Giftet meg høsten 1997. Vi hadde da ingen hast med å få barn, vi ville ha et par år til å kose oss med hverandre :kjærlig2: Våren 2000 sluttet vi med prevensjon. Regnet med at ting kunne ta tid, så vi ble ikke deprimerte av at mens fortsatte å komme regelmessig. Vi var lykkelige over å ha tatt beslutningen om å bli foreldre en gang i fremtiden!

Høsten 2001 kontaktet vi legen som sendte oss videre til andrologisk senter, mannen har dårlige svømmere. I løpet av 2002 sluttet mannen å røyke, og gikk et par pillekurer samtidig som vi prøvde å time eggløsning. Fortsatte med det samme inn i 2003. Vi tok noen pauser fra hele opplegget innimellom, og fikk gjort det som jeg nå skjønner er typisk for oss ufrivillig barnløse: flere ferier rundt om i verden, og anskaffet hund.

Høsten 2003 begynte vi å bli litt lei, legen informerte om IVF, søknad mottatt på Ullevål i februar 2004 og høsten 2004 var vi i gang med ivf-karusellen:
* 1.icsi før jul 2004 – ble litt kort i lunta av hormonene, men spray og sprøyter gikk fint. Var jo tross alt optimist selv om det var forferdelig nervepirrende å vente og se om mensen kom – noe den dessverre gjorde.
*2.icsi våren 2005 – syntes prosessen var tøffere denne gang. Plagdes ikke med bivirkninger, men ble nesten gal av å vente på mensen! Syntes crinone-gel var noe griseri, og begynte å bli småsprø av det hele. Dag 14 etter innsetting tok jeg mitt livs første graviditetstest – og den var positiv!!

Eneste symptmer på graviditet var trøtthet og et djevelsk humør som gikk utover mannen, noe han taklet det supert! I uke sju fikk jeg en plutselig kraftig blødning, men det var sommerferie så jeg måtte vente tre uker (!) på time på Ullevål. Disse tre ukene var jeg ikke til å være i hus med... Sjokkerende nok viste ul et sprett levende foster Blødningen var at jeg mistet en tvilling, men vi var glade for at det var en igjen. Syntes svangerskapet var en prøvelse de tre første månedene, men nå kunne vi endelig slappe av - nå er det i boks! Begynte å glede oss og legge planer.

Så i uke 14+5 kom det plutselig frisk blod og flere rare klumper i trusa. Ble helt kald og tenkte at nå er det over… Mannen tok meg til legevakten hvor alt så greit ut, jeg blødde ikke mer. Ble sendt til Ullevål for ultralyd. På ul fikk jeg nok en gang sjokk, for der lå en liten pjokk mer spretten enn noen gang! Vi moret oss over at det så ut som den lå og vinket til oss Jeg blødde etter hvert mye, det ble tilkalt en lege til. Alt så bra ut med foster og livmor, men de fant en polypp. Den skulle de knipe igjen, men hele greia datt ut. Jeg måtte holde meg liggende, ikke engang lov å gå på do. Ble stappet full av gasbind og fikk kateter før jeg ble trillet opp på avd.

Vi var optimister – alt bra med fosteret! En natt på sykehus skulle jeg da klare, så mannen reiser hjem. Litt vondt med kateter og ganske vondt i magen, men pytt jeg skal da ikke klage. Det blir etter hvert uutholdelige smerter. Legen blir hentet, og jeg trillet inn til gu. Legen kan bare beklage – fosteret er på vei ut. Nok en gang blir jeg bare helt kald, og ligger pent og stille til legen har gjort jobben sin. Jeg ringer mannen min, og vi får et rom for oss selv. Får tilbud om å se fosteret, men jeg er bare helt tom, vil ikke det. Det blir utskrapning samme morgen, og vi blir sendt hjem på formiddagen.

Tilbringer dagen på sofan. Er fremdeles helt tom – føler ingen ting. Får feber utover ettermiddagen. På kvelden bikker tempen 39,3 og vi må tilbake til sjekk. Finner rester i livmor, jeg må bli over natten igjen. Får masse penicillin intravenøst samt vaginalpiller som skal føre til sammentrekning i livmor for å støte ut restene. Er nå så utslitt at jeg faktisk sover det meste av natta. Neste morgen er jeg feberfri, men gu viser at restene er der, så jeg må ha ny utskrapning. Ligger å venter på utskrapning da tårene helt uventet begynner å trille. Klarer ikke å stoppe :skjelvel: Utskrapning går bra denne gang også. Ringer mannen som kommer og henter meg. Alle på sykehuset er søte og snille – all informasjon går meg hus forbi… Vi reiser hjem og setter oss apatiske i sofan.

Da var det virkelig for godt til å være sant…
__________________
Nepa
Prøvere siden våren 2000
*1.ICSI 2004 negativ
*2.ICSI 2005 SA uke 14
*3.ICSI mars 2006
En vakker gutt og ei nydelig jenteengel f. uke 27

*1.søskenICSI mai 2008 negativ
*2.søskenICSI sept 2008 positiv Termin juni`09


Boka mi
Nepa er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 27-09-2005, 22:38   #16
hidipidi
Stadig innom
 
hidipidi sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2004
Sted: Kristiansand
Innlegg: 242
Standard

Hei dere. Takk for at dere skriver om dette som er så vanskelig. Det har på en måte hjulpet meg litt til "å sørge". Som noen skrev,så er det så lett å bare fortrenge ting. Jeg opplevde etter å ha lest et innlegg at jeg kom på så mye mer sårt,og dermed kunne føle litt mer på sorgen min. Jeg vet at den som skrev det har hatt det forferdelig selv og at det koster litt å legge ut historien her..men det var det som skulle til for at jeg kunne smake mer på min egen erfaring og historie-og det hjelper...det å fortrenge utsetter bare problemet..Jeg vil egentlig bare gi dere alle en kjempestor klem-som klarer å sette ord på ting som for mange har vært litt tabubelagt i hverdagen. Det er på en måte sånne ting man ikke "belaster " andre med men som likevel må ut.

Setter stor pris på dere!

:megaklem: Hidipidi
__________________

*fem sa/ma,3 IVF/ICSI,samt 2 frys..*

-Fostermor -

hidipidis tanker i natten
hidipidi er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 28-09-2005, 15:15   #17
annemor
Nykommer
 
annemor sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2004
Sted: Lillestrøm området
Innlegg: 73
Standard

Til minne om vårt lille nurk...

"Lille venn.....
Du var som en rose for meg,
en liten knopp,
men du visnet på din vei.
Vi prøvde å plukke deg opp,
men nå lever du i evigheten
for pappa, Robin og meg.
Vi vil deg alltid elske.
Bare vi hadde hatt hverandre.
Nå vil din sjel videre vandre....
Som et vindkast fra treet,
jeg føler jeg faller.
Du var for oss det jeg
kjærlighet kaller."

Annemor
__________________
Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet. For størst av alt er kjærligheten.
annemor er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 03-10-2005, 10:18   #18
snøfnugg
Flyttet inn
 
snøfnugg sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2005
Sted: Oslo
Innlegg: 1.135
Standard Så var det meg

Sittet her og prøvd å skrive min historie, men den vil visst ikke skrives idag. For å gjøre en lang historie kort har jeg hatt 1 SA og 2 EXU, SA i oktober 2003, EXU i november 2004 og igjen i april 2005 (fjernet da høyre eggleder).

Har et inderlig ønske om å prøve igjen, men sambo har satt foten ned, og sagt at det ikke er aktuelt for hans del å prøve igjen før om en 2 års tid (jeg håper våren 2007)

Legene fant ingen årsak til mine EXU, men har alltid hatt masse cyster på egglederene. Den høyre egglederen var helt ødelagt etter 2 EXU og jeg håper at den venstre er i noe bedre stand.

Folk rundt meg mener vi har all verdens tid, jeg er snart 24 og han blir 26, men jeg er glad for at vi vet det vi vet idag.

Ser mange av dere har skrevet mer detaljerte historier, men jeg har fortalt den så mange ganger og idag orket jeg bare kortversjonen.
__________________
SA 2003, EXU 2004, EXU 2005, SA uke 7+4 april 2011

1. IVF juni 2012 - negativt
2. IVF oktober 2012 - negativt
3. IVF blir i januar 2014 - avbrutt
snøfnugg er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 05-10-2005, 10:56   #19
Nepa
Fastboende
 
Nepa sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2005
Sted: Follo
Innlegg: 1.707
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av hidipidi
Takk for at dere skriver om dette som er så vanskelig. Det har på en måte hjulpet meg litt til "å sørge". Som noen skrev,så er det så lett å bare fortrenge ting. (.....) Jeg vil egentlig bare gi dere alle en kjempestor klem-som klarer å sette ord på ting som for mange har vært litt tabubelagt i hverdagen. Det er på en måte sånne ting man ikke "belaster " andre med men som likevel må ut.
Jeg kjenner det på akkurat samme måten - synes du fikk sagt det så bra Hidipidi!
Er vandt til å fortrenge, glemme og late som ingenting - men da kommer en jo egentlig veldig kort i sorgprosessen. Jeg fikk en kjempestor a-ha opplevelse etter jeg fant dette forumet: Jeg er ikke alene, andre har opplevd det samme og overlevd, og alt jeg tenker og føler er normalt.

Så nå renner det ut, alt sammen. Og det er så trist så trist. Griner nesten hver gang jeg er her på fub, egne og andres historier får følelsene opp på overflaten. Men det er også godt å kjenne litt på det - kommer litt videre hver gang.


Stor klem til alle dere :klemmer:
__________________
Nepa
Prøvere siden våren 2000
*1.ICSI 2004 negativ
*2.ICSI 2005 SA uke 14
*3.ICSI mars 2006
En vakker gutt og ei nydelig jenteengel f. uke 27

*1.søskenICSI mai 2008 negativ
*2.søskenICSI sept 2008 positiv Termin juni`09


Boka mi
Nepa er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 16-10-2005, 11:43   #20
Eyr
Velkjent
 
Eyr sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2004
Sted: Oslo
Innlegg: 1.077
Standard

Hei,

ja, jeg hører dessverre også til under her.
Vi lyktes på vårt andre icsi-forsøk i sommer, og stor var gleden da vi fikk se et bankende hjerte på UL etter 8 ukers svangerskap. Da måtte det vel gå bra?
Men dessverre gikk det galt fire uker senere - i uke 13 begynte jeg å blø, og det ble konstatert MA, fosteret må ha sluttet å leve bare noen få dager etter at vi var på UL...
Jeg har skrevet masse om hvordan vi opplevde hele prosessen i dagboken min.
Dette er en tung opplevelse å komme gjennom, og ekstra ille blir det jo for oss som ikke bare kan prøve igjen med mennene våre og schvupp bli gravide igjen...
Men nå prøver vi å se framover mot nye muligheter - vi skal snart igang med nytt forsøk.
Det sies jo at man blir lettere gravid når man har vært det en gang før, så vi krysser fingre og håper inderlig...

Ønsker alle sammen her inne masse lykke til -
mange varme klemmer fra Eyr
__________________
Etter 4 icsi, 2 frys og 2 SA/MA, er jeg nå stolt mamma til tre småtasser Født juli -07
Eyr er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 11:00.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.