Ønskebarn forum  
Gammel 27-07-2010, 11:24   #1
Niffi
Flyttet inn
 
Niffi sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2006
Sted: akershus
Innlegg: 1.043
Standard ikke fortelle?

Hei.

Er det noen her inne, som har fått barn ved hjelp av eggdonasjon, som velger å ikke fortelle andre (inkl barnet/barna) at det ble til vha ed?

Hva taler for og i mot å fortelle?

Jeg er helt i startfasen ift ed, og vet ikke helt hva vi kommer til å gjøre når det gjelder å fortelle.

Hvilke tanker hadde dere - og har dere om dette?

Takknemlig for svar
__________________
Mamma`n til lille født juni 2007
Prøver å få søsken til vår lille prins.
Serum Athen: Positiv test 18.06.13 UL 25.09.13 viste , termin 22.02.14

Lillegutt kom endelig til oss i januar
Niffi er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 27-07-2010, 20:18   #2
aka
Stadig innom
 
Medlem siden: Apr 2009
Sted: sørlandet
Innlegg: 351
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Niffi Vis innlegg
Hei.

Er det noen her inne, som har fått barn ved hjelp av eggdonasjon, som velger å ikke fortelle andre (inkl barnet/barna) at det ble til vha ed?

Hva taler for og i mot å fortelle?

Jeg er helt i startfasen ift ed, og vet ikke helt hva vi kommer til å gjøre når det gjelder å fortelle.

Hvilke tanker hadde dere - og har dere om dette?

Takknemlig for svar
Vi kommer til å fortelle barnet at det ble til ved ED, noe også de som jobber på ava klinikken anbefalte oss å gjøre. Kommer til å begynne å snakke om det tidlig så det blir en helt naturlig del av barnet liv. Jeg tror det er veldig viktig å være ærlig om dette ovenfor barnet, tror man kan få store problemer med å forklare seg hvis barnet feks finner ut av det selv når det blir tenåring eller voksen. Tror iallfall jeg hadde blitt sinna og såret det om det var meg, og plutselig fikk vite at det var sånn jeg ble til.
Jeg tror det er til det beste for barnet og vite hvordan det ble til. Og den vil jo få vite at vi har lengtet så et barn og endelig fikk ønsket oppfyllt og at det var akkuratt det barn, det vil jo vite at det er ønsket og elsket. Det er sånn jeg ser på det. Er jo ikke sikkert du føler det på samme måte.
Bruk tid å tenke nøye igjennom før dere bestemmer dere for hvordan dere vil forholde dere til akkuratt dette.
Lykke til
__________________

Aka
Positiv test 7 april 2010 ED, Ava Tampere. Ble mamma til verdens fineste lille jente 17 desember 2010

aka er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 28-07-2010, 10:05   #3
Klara-Sofie
Flyttet inn
 
Medlem siden: Apr 2010
Sted: Akershus
Innlegg: 953
Standard

Vi holder dette skjult for alle og vi mener også at det er til det beste for barnet å ikke fortelle noe. Dvs personlig klarer jeg ikke å gjøre meg opp en mening, men mannen mener det er riktig å ikke fortelle, og siden jeg ikke vet hva jeg mener, så kan jeg like godt være enig.
Vi er begge så nysgjerrige av oss, og hvis barnet blir som oss, så vil det gå rundt og lure på hvordan den biologiske moren er, hvordan det er i hennes land osv osv. Det er helt unødvendig, mener vi. Det som veier andre veien, er om barnet blir alvorlig sykt, og man trenger å avsløre at det er ED.
__________________
-----------
Klara-Sofie
-----------
44 år
prøvere siden febr.2007, "ørten" Pergo-kurer
IVF- avbrutt okt 2009, IVF - neg. mars 2010 (Aleris)
ED - AVA-Riga juli 2010 - neg.
ED - AVA-Riga nov 2010 - SA 5+2
1 ED på frys satt inn 17.juni 2011 -en nydelig prinsesse ble født febr 2012
Klara-Sofie er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 28-07-2010, 12:38   #4
Bing
Stadig innom
 
Bing sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2008
Sted: Rogaland
Innlegg: 329
Standard

Jeg ville helt klart ha fortalt barnet hvordan det er kommet til. Begynn å fortelle fra det er stor nok til å forstå litt, slik at det blir en naturlig del av barnet. Klart at barnet vil lure på hvordan genetisk mor ser ut og er, men jeg tror at ved å være åpne om det, og snakke om det så kan man komme seg igjennom det.

Jeg tror faktisk det er best også for foreldrene å være åpne. Tenk å gå rundt hele livet og holde en slik ting hemmelig for barnet ditt. Man lever jo da på en livsløgn - Og hele tiden være redd for at det skal komme frem. For sannheten har ofte en tendens til det....
Og hva da...????

Men, jeg respekterer at andre har andre tanker om dette enn meg, og vi må alle velge det som vi er mest komfortable med.
__________________
Tvillingene juni 2009
Bing er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 29-07-2010, 08:04   #5
Lotus
Fersk på forum
 
Medlem siden: Jun 2010
Innlegg: 9
Standard Fortelle

Vi grublet også mye over dette tidligere. Etter å ha lest oss opp på forskning på området ble vi overbevist om at det er best å fortelle. Forskningen viser at relasjonen mellom barn/ foreldre er betydelig bedre der det er åpenhet om tilblivelsen. Hemmeligheter skaper lett avstand mellom foreldre/barn (selv om barna ikke vet at det er noen hemmelighet som blir skjult, det kan likevel påvirke hvordan foreldrene forholder seg til barna), mens åpenhet virker motsatt. Nå som vi har tatt valget om å være åpne virker dette veldig riktig. Jegi hadde ikkle klart å leve med å skjule noe så viktig for tvllingene mine. Det føles også veldig riktig at vi har valgt et land med åpen donor slik at de har mulighet til å treffe henne hvis de skulle bli veldig nysgjerrige senere. Hun vil jo aldri bli mor for dem, men hadde jeg vært dem så ville jeg jo blitt nysgjerrige på hvordan hun så ut på et tidspunkt.

Disse valgene var riktige for oss, men vi er jo alle forskjellige og det trenger selvsagt ikke være riktig for andre.
Lotus er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 29-07-2010, 21:39   #6
Cactus
Fersk på forum
 
Cactus sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2010
Innlegg: 35
Standard

Jeg respekterer alle andres meninger om dette, men personlig syntes jeg ikke det er riktig å ikke fortelle et barn at det bærer andres gener via donor eller adopsjon.

Gjennom livet må man stadig fylle ut sjemaer hos leger etc om genetisk sykdommer i nær familie.
Skal da barnet og vidre mennesket som voksen fortsette å ikke vite om sin opprinnelse? Hva om sannheten MÅ ut en dag grunnet helse etc? Mener at det er bedre å gradvis fortelle barnet dette etterhvert så det ikke kommer som et sjokk. Tror det er vansklig å sjule noe slikt et helt liv. Det er alltid noen som vet...og en hemmelighet varer sjelden ut livet.

Kjenner til flere som ikke har fått vite at deres far f.eks ikke er den biologiske i godt voksen alder. Det en tøff beskjed å få som 40 åring!
Cactus er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 30-07-2010, 13:51   #7
Klara-Sofie
Flyttet inn
 
Medlem siden: Apr 2010
Sted: Akershus
Innlegg: 953
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cactus Vis innlegg

Gjennom livet må man stadig fylle ut sjemaer hos leger etc om genetisk sykdommer i nær familie.
Jeg har aldri noen gang fyllt ut et slikt skjema, og jeg har t.o.m. ligget på sykehus, så når får man beskjed om det?
Jeg har mine biologiske foreldre, men vet likevel svært svært lite om sykdommer i familien fordi i min familie/slekt så snakker ingen om slikt. Derfor ville jeg ikke kunnet svart på slike spørsmål selv om jeg fikk et slikt skjema.
__________________
-----------
Klara-Sofie
-----------
44 år
prøvere siden febr.2007, "ørten" Pergo-kurer
IVF- avbrutt okt 2009, IVF - neg. mars 2010 (Aleris)
ED - AVA-Riga juli 2010 - neg.
ED - AVA-Riga nov 2010 - SA 5+2
1 ED på frys satt inn 17.juni 2011 -en nydelig prinsesse ble født febr 2012
Klara-Sofie er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 30-07-2010, 16:14   #8
Cactus
Fersk på forum
 
Cactus sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2010
Innlegg: 35
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Klara-Sofie Vis innlegg
Jeg har aldri noen gang fyllt ut et slikt skjema, og jeg har t.o.m. ligget på sykehus, så når får man beskjed om det?
Det var rart...Ofte når man er på et legekontor og skal ta noen prøver må man jo fylle ut papirer...ofte hos f.eks gynekolog om mor har hatt sykdommer, brystkreft etc

Spr som f.eks
- sykdom i familien (som kan være arvelig)
og f.eks høyt blodtrykk, kreft, ms, hjerteproblemer, slike ting som ofte kan gå i arv...

Husker ikke alle spr her, men når jeg jobbet på sykehus selv var slike spr en vanlig rutinesjekk når jeg tok imot pasienter og jeg førte det så inn i jornalen deres.

I ditt tilfelle, om det dukker opp, må du jo bare krysse av på "ukjent" , om du ikke vet.

Jeg fikk senest i forrige uke spr fra min lege om det var høyt blodtrykk i min familie. Jeg hadde nemlig fått høytblodtrykk. Jeg svarte som jeg vet at mine foreldre ikke hadde det, men min bestemor hadde det....Legen ville kartlegge om det plutselig høye blodtrykket hadde genetiske årsaker eller om det var en bivrkning av en hormonkur jeg har gått på.

Sist endret av Cactus : 30-07-2010 kl 16:42
Cactus er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 30-07-2010, 20:01   #9
Klara-Sofie
Flyttet inn
 
Medlem siden: Apr 2010
Sted: Akershus
Innlegg: 953
Standard

Cactus - jeg kan faktisk ikke huske å ha opplevd at leger har spurt om slikt. Hmm, så rart at det skal være forskjellige rutiner på sånt da.(eller mangel på rutiner). Jeg har vært i flere kommuner, og forskjellige leger også.
__________________
-----------
Klara-Sofie
-----------
44 år
prøvere siden febr.2007, "ørten" Pergo-kurer
IVF- avbrutt okt 2009, IVF - neg. mars 2010 (Aleris)
ED - AVA-Riga juli 2010 - neg.
ED - AVA-Riga nov 2010 - SA 5+2
1 ED på frys satt inn 17.juni 2011 -en nydelig prinsesse ble født febr 2012
Klara-Sofie er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 31-07-2010, 13:38   #10
Trine78
Stamgjest
 
Trine78 sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2010
Innlegg: 503
Standard

Dersom man er til tilsyn/behandling hos helsepersonell/sykehus blir man spurt om familiær sykdom. Det er jo ikke alltid aktuelt - om man kommer inn med beinbrudd som bare skal gipses er det unødvendig - men skal man opereres for beinbruddet er det vanlig å sjekke hjerte etc og spørre om familiære sykdommer i slike områder, evt tidligere reaksjoner på families medikamenter/anestesi etc. Er det ukjent (vet ikke eller ukjente biologiske foreldre) er kanskje anestesipersoneller mer obs, er det ikke kjent og flere i familien har hatt anestesi, så forventer man ikke komplikasjoner i like stor grad. Så mange typer monitorering og behandling av pasienter planlegges ved hjelp av hva pasienten svarer på spørsmål om helse og sykdom i familien.

Veldig mange sykdommer har en familiær opphopning (alt fra allergi til kreftformer) og man tar hensyn og har alltid dette i mente i diagnostikk og oppfølging av symptomer. Vil man ta den risikoen det er (i tilfellet med medisinsk behandling) å late som man er i biologisk slekt med barnet, vil barnet (som etterhvert blir voksen og gammel) være obs på f.eks. hjerteinfarkt (om noen i familien har det), men f.eks. ikke en diagnose med lignende symptombilde, men med helt annen behandling, som var aktuelt hos den biologiske familien. Det tar jo også kun minutter å finne ut blodtype eller annet som kan avsløre et ikke-biologisk slektskap, om f.eks. barnet vil gi bli blodgiver og ved en tilfeldighet ha kommet over sine foreldres blodtype via en epikrise fra sykehus eller lignende.

Vi har vurdert sæddonasjon og er enige om at åpenhet var viktig for oss. Jeg tror ikke barna (eller det etterhvert voksne "barnet") er mer nysgjerrig på dette enn f.eks. adoptivbarn. De voksne adoptivbarna jeg kjenner personlig er overhodet ikke interessert i å finne noen biologisk mor og far, og begge vet jeg har sagt "Det er evig nok med den mora jeg har"
__________________

Prøvere siden -08
1. ICSI april-10: tidlig SA/kjemisk
Mirakuløst gravid på egen hånd, venter i feb/mars-11
Trine78 er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 20:27.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2020, Jelsoft Enterprises Ltd.