Vi har både adoptivbarn og fosterbarn og har altså litt erfaring med begge deler. Fosterbarn kommer i alle aldre, fra spedbarn til ungdom. Det er størst behov for fosterhjem som kan ta ungdom og søsken. Det er fordi de fleste fosterforeldre ønsker seg små barn, akkurat som dere gjør.
"Banken" som du opprinnelig refererer til regner jeg med gjelder banken som BUF-etat har over godkjente fosterforeldre etter endt Pride-kurs? Banken eksisterer i den forstand at dette er en tjeneste som skal forsøke å matche fosterbarn med fosterforeldre.
Det er en del forskjeller med å være adoptivforeldre og fosterforeldre. Som adoptivforeldre er barnet deres til evig tid, men dere kan i utgangspunktet ikke regne med å få hjelp fra det offentlige. Som fosterforeldre må dere forholde dere til barnets biologiske foreldre, den kommunale barnevernstjenesten, det statlige BUF-etat m.m. Det krever altså en del samarbeidsevner fra deres side og dere kan oppleve å være både heldig og uheldig med de man skal samarbeide med. Til gjengjeld står det et apparat klart til å støtte fosterforeldre i form av blant annet økonomisk støtte/frikjøp og gruppeveiledning/individuell veiledning. Så vet man heller ikke alltid om man får beholde barnet. Ofte krever biologisk foreldre å få tilbake barnet, det er sjelden de vinner fram men det skjer.
Adopsjon av fosterbarn er ikke veldig vanlig. I følge Statistisk sentralbyrå ble 54 fosterbarn adoptert i 2015, kilde
https://ssb.no/befolkning/statistikk...aar/2016-06-02. Vi regner ikke med å kunne adoptere vårt fosterbarn på 8 år. Det er derimot større sannsynlighet for at hans søster - som ble plassert i et annet fosterhjem da hun var 3 måneder - blir adoptert av sine flotte fosterforeldre.
Mitt råd: Meld dere på Pride-kurs og ta det derfra. Et Pride-kurs er uansett uforpliktende. Selv om det er aller mest behov for foreldre som kan ta større barn og søsken, er det absolutt behov for foreldre som kan være fosterhjem for babyer også. Lykke til!