Ønskebarn forum  

Gå tilbake   Ønskebarn forum > Klubber > Eggdonasjon

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Gammel 20-02-2019, 20:34   #21
Lise85
Stadig innom
 
Lise85 sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2013
Sted: Finnnmark
Innlegg: 118
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilo70 Vis innlegg
Hej allihopa, jag er ny her men absolut ikke ny i den verlden man befinner sig i når man ønsker barn. Jag er 48 år og skilt, høll på med IVF i många år men inget av de 4 forsok jag tog lyckades, jag var nærmare 40 då og hade i tillegg en exman med dårlig sæd, vi blev skilt pga av dette og då startade en tung tid for meg med båda sorg over tapt ektenskap og denne totala længtan og sorg over att jag inte har barn, jag har prøvd precis allt for att prøva erstatte barn i många år men er fortfarande deprimerad over dette, det går ikke så jag bestemte meg for att prøve eggdonasjon( det var några års acceptans for att bruke noen annens egg) men sparte i hop penger over tid og køpte meg 4 st forsøk på AVA i St petersburg. Jag tok 1 forsøk nå i desember og blev otroligt gravid trodde inte det var sant, jag var nog i min lykkebobble og ante ikke noe, uke 8 var det hjerteljud og jag var fortsatt ikke urolig..tenkte jag skall hvertfall ikke bli paranoid og løpe og ta ultralyd annenhver dag.. men i uke 11 tog jag ett uansett og då var det ikke livjag hade fått en missed abortion..hvordan skulle jag oppdage dette då ikke jag fått blødning.. jag fikk sjokk, og nå er jag sint att jag vart så naiv og aningsløs att dette skjer ju hele tiden har jag hørt( jag jobber på sykehus) jag føler meg som en idiot..og fryktelig alene i dette..mine venniner skjønner ikke helt, dom sier att du må bara dra till Russia igen og prøve..naturligtvis tenjer jag så og på nåt vis men dere her inne som håller på med ED vet ju att det ikke er bare att dra, det er mediciner i flera månader igen og mye kostnader med flyg etc.. og nå har jag fått en annan følelse som jag ikke hadde ved 1 forsøk..FRYKT att dette skjer igen og kanske igen og igen.. dette gjør att jag nesten ikke tørr mera men då vet jag ju att det aldrig blir barn for meg og det skremmer vettet av mig ennu mera.. jag trenger likasinnande som er i samma situation og tenkte att det er noen i dette forum kanske? vi skjønner nok varandra best uansett.. nu blev det ett veldigt langt inlegg men er så alene og lei meg ..
Lurer og på om det er noen her inne som kjenner til noe om immunproblematikk dvs att immunforsvaret kan drepe fostret..det finns så lite informasjon om dette i Norge desverre.. Klem Lilo.
Hei Lilo.

Så trist å høre om reisen din og barnet du mistet.
Skjønner godt du føler deg alene i sorgen. Mange skjønner ikke at det er en helt reell sorg man opplever ved å miste.

Vel hvertfall sende deg en stor klem og varme tanker ❤️
__________________
Tenker og tenker

Påvist endometriose 2004
Vært forsiktig prøver siden 2006
Lap 2012
2018 lap
Henvist IVF DES 2018.
2019 ?
Lise85 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 20-02-2019, 22:35   #22
Sent Ute
Avhengig
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 2.773
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lise85 Vis innlegg
Så flott at de kan øke oddsene dine, høres utrolig spennende ut. Så typisk at det skal koste ekstra. Håper du kommer i havn med sparingen. Så nå ligger ting på vent i påvente av sparing?

Vi er helt i startgropen av prosessen. Vi ble anbefalt ICSI, på grunn av litt hos meg og litt hos han. I dag ble de siste blodprøvene tatt, å bekreftelse på at vi er samboere kom i posten. Så i morgen går samtykkeerklæring i posten. Blodprøvene med kromosonanalyse tar vell en 6-8 uker, så hører vi vell fra de etter det.
Det positive med å være igang, er at jeg egentlig er veldig rolig og avslappet nå. Nesten sånn, nå er problemet deres og ikke mitt 😂
Kjenner veldig godt igjen følelsen av at nå er problemet deres og ikke mitt, ja Er sånn jeg også har det litt nå. Jeg må riktignok bekymre meg for hvor jeg skal skaffe pengene fra, men ellers følger jeg bare et fastlagt program. Den viktigste jobben min ble gjort da jeg fikk satt alle hjulene i gang før nyttår. Om hysteroskopien hadde vist at det ikke var mere håp, at alt var ødelagt etter fødselen, eller kirurgen hadde sagt at indre cerclage ikke ville løse problemet mitt, hadde jeg lagt inn årene for godt og gitt opp. Men nå har jeg flere fetilitetseksperter på min side som foreløpig mener at dette absolutt kan gå, og da er det verdt et siste forsøk. Jeg avventer fremdeles en endelig oppsummering etter hysteroskopien - det ble bl.a. tatt bakterieprøver og endometriebiopsi som ble sendt til analyse - og tar ett steg av gangen. Men om jeg får grønt lys der, blir neste steg cerclageoperasjon og så innsett. Regner med det blir noen prøvesykluser også først, men vet ikke om det skal skje før eller etter operasjonen.

Spennende tider dere går i møte nå Masse lykke til
__________________

Ferskforsøk 16.04.16: Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født 21+3
født 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: Kjemisk 4+3
2. søskenforsøk 02.03.17: BO 8+4
Nytt ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Fryseforsøk 6.3.18: Neg.
Fryseforsøk 17.5: Pos.
TUL 11.6: 1 bankende hjerte
OUL 5.9: Alt vel
Gutt født 22+2
Diagnose: sviktende livmorhals
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 20-02-2019, 23:08   #23
Sent Ute
Avhengig
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 2.773
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilo70 Vis innlegg
Hej allihopa, jag er ny her men absolut ikke ny i den verlden man befinner sig i når man ønsker barn. Jag er 48 år og skilt, høll på med IVF i många år men inget av de 4 forsok jag tog lyckades, jag var nærmare 40 då og hade i tillegg en exman med dårlig sæd, vi blev skilt pga av dette og då startade en tung tid for meg med båda sorg over tapt ektenskap og denne totala længtan og sorg over att jag inte har barn, jag har prøvd precis allt for att prøva erstatte barn i många år men er fortfarande deprimerad over dette, det går ikke så jag bestemte meg for att prøve eggdonasjon( det var några års acceptans for att bruke noen annens egg) men sparte i hop penger over tid og køpte meg 4 st forsøk på AVA i St petersburg. Jag tok 1 forsøk nå i desember og blev otroligt gravid trodde inte det var sant, jag var nog i min lykkebobble og ante ikke noe, uke 8 var det hjerteljud og jag var fortsatt ikke urolig..tenkte jag skall hvertfall ikke bli paranoid og løpe og ta ultralyd annenhver dag.. men i uke 11 tog jag ett uansett og då var det ikke livjag hade fått en missed abortion..hvordan skulle jag oppdage dette då ikke jag fått blødning.. jag fikk sjokk, og nå er jag sint att jag vart så naiv og aningsløs att dette skjer ju hele tiden har jag hørt( jag jobber på sykehus) jag føler meg som en idiot..og fryktelig alene i dette..mine venniner skjønner ikke helt, dom sier att du må bara dra till Russia igen og prøve..naturligtvis tenjer jag så og på nåt vis men dere her inne som håller på med ED vet ju att det ikke er bare att dra, det er mediciner i flera månader igen og mye kostnader med flyg etc.. og nå har jag fått en annan følelse som jag ikke hadde ved 1 forsøk..FRYKT att dette skjer igen og kanske igen og igen.. dette gjør att jag nesten ikke tørr mera men då vet jag ju att det aldrig blir barn for meg og det skremmer vettet av mig ennu mera.. jag trenger likasinnande som er i samma situation og tenkte att det er noen i dette forum kanske? vi skjønner nok varandra best uansett.. nu blev det ett veldigt langt inlegg men er så alene og lei meg ..
Lurer og på om det er noen her inne som kjenner til noe om immunproblematikk dvs att immunforsvaret kan drepe fostret..det finns så lite informasjon om dette i Norge desverre.. Klem Lilo.
Kjære deg!

Jeg mistet selv et barn i SA i uke 11+0 og vet hvor vondt det kan være. Var heller ikke forberedt og sørget lenge. Det blir ekstra ille når man i tillegg er alene om det. Jeg endte opp med å gå til psykolog som mente at det hele hadde blitt mye verre fordi jeg ikke hadde hatt anledning til å sykemelde meg da det skjedde, og dermed ikke fått sørget ferdig før det hele fikk satt seg fast i systemet Moralen er: Vær snill med deg selv og ta dine egne reaksjoner på alvor. Du er ikke avhengig av at alle andre forstår deg; det holder at det fins noen få som kan gi moralsk støtte. Hold deg til dem, og hold resten av verden på en armlengdes avstand så lenge det stormer som verst. Det er iallfall mitt beste tips for å overleve i denne prosessen.

Om du allerede har betalt for fire forsøk, ville jeg bare ha kjørt på med neste forsøk så snart det lar seg gjennomføre rent praktisk. Dvs. at du må ha tid, krefter og penger til å gjennomføre det, men psykisk sett er det tøft uansett, så for meg har det vært best bare å hoppe i det, med mindre jeg har vært så sliten at jeg ikke en gang har orket tanken på å ta flytoget til Gardermoen Husk også at rett etter en graviditet er det vanligvis større sjanser for å lykkes igjen Man får rett og slett drahjelp av at kroppen nylig har vært gravid

Ellers ville jeg ha spurt klinikken om utredning for om du er spesielt utsatt for MA og ev. tiltak som kan settes inn mot det til neste gang. Om du tror det kan ha med immunologi å gjøre, kan Prednisolon hjelpe, som Veggie nevner her, og/eller intralipidbehandling. Det fins også tester man kan ta (ikke i Norge) for å sjekke om man har uvanlig mange såkalte Natural Killer-celler, dvs. et overaktivt immunforsvar. Jeg ville også ha sjekket anti-TPO for sikkerhets skyld. Det er en enkel blodprøve som kan tas her for å se om du har antistoffer (mot skjoldbruskkjertelen). Regner med at klinikken allerede har sjekket stoffskiftet ditt (t3, t4 og tsh)?

For øvrig fins det et utall blodkoaguleringsprøver man kan ta for å se om man er spesielt utsatt for blodpropper i morkaken, som kan føre til MA. Noen ganger kan man også ta blodfortynnende kun for å øke blodsirkulasjonen i livmoren (altså selv om man ikke er disponert for blodpropp), som også er viktig for å unngå MA.

Men du kan også bare ha vært uheldig og fått satt inn et embryo som ikke var levedyktig. På Rikshospitalet sa de til meg at man regner med at 50% av alle ufrivillige svangerskapsavbrudd skyldes fosteret og 50% forhold hos kvinnen. Men strengt tatt vet de det ikke da disse fostrene er for små til å obduseres. Sjansen for gode embryoer er uansett større ved dobbeldonasjon av godkjente donorer, men dessverre fins det alltid en risiko for at embryoer med perfekt ytre likevel kan ha gen- eller kromosonfeil. Da er det kun en ting å gjøre, og det er å kaste terningene på nytt og forsøke igjen, helt til man ikke orker mer. Men med den biologiske klokken tikkende, har man ikke så mye tid til å tenke seg om, noe som kan være på både godt og vondt. Det er imidlertid viktig at kroppen er sånn noenlunde på plass før man tar fatt på nytt.
__________________

Ferskforsøk 16.04.16: Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født 21+3
født 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: Kjemisk 4+3
2. søskenforsøk 02.03.17: BO 8+4
Nytt ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Fryseforsøk 6.3.18: Neg.
Fryseforsøk 17.5: Pos.
TUL 11.6: 1 bankende hjerte
OUL 5.9: Alt vel
Gutt født 22+2
Diagnose: sviktende livmorhals
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 21-02-2019, 15:43   #24
Angelique
Nykommer
 
Medlem siden: Feb 2019
Innlegg: 76
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilo70 Vis innlegg
Hej allihopa, jag er ny her men absolut ikke ny i den verlden man befinner sig i når man ønsker barn. Jag er 48 år og skilt, høll på med IVF i många år men inget av de 4 forsok jag tog lyckades, jag var nærmare 40 då og hade i tillegg en exman med dårlig sæd, vi blev skilt pga av dette og då startade en tung tid for meg med båda sorg over tapt ektenskap og denne totala længtan og sorg over att jag inte har barn, jag har prøvd precis allt for att prøva erstatte barn i många år men er fortfarande deprimerad over dette, det går ikke så jag bestemte meg for att prøve eggdonasjon( det var några års acceptans for att bruke noen annens egg) men sparte i hop penger over tid og køpte meg 4 st forsøk på AVA i St petersburg. Jag tok 1 forsøk nå i desember og blev otroligt gravid trodde inte det var sant, jag var nog i min lykkebobble og ante ikke noe, uke 8 var det hjerteljud og jag var fortsatt ikke urolig..tenkte jag skall hvertfall ikke bli paranoid og løpe og ta ultralyd annenhver dag.. men i uke 11 tog jag ett uansett og då var det ikke livjag hade fått en missed abortion..hvordan skulle jag oppdage dette då ikke jag fått blødning.. jag fikk sjokk, og nå er jag sint att jag vart så naiv og aningsløs att dette skjer ju hele tiden har jag hørt( jag jobber på sykehus) jag føler meg som en idiot..og fryktelig alene i dette..mine venniner skjønner ikke helt, dom sier att du må bara dra till Russia igen og prøve..naturligtvis tenjer jag så og på nåt vis men dere her inne som håller på med ED vet ju att det ikke er bare att dra, det er mediciner i flera månader igen og mye kostnader med flyg etc.. og nå har jag fått en annan følelse som jag ikke hadde ved 1 forsøk..FRYKT att dette skjer igen og kanske igen og igen.. dette gjør att jag nesten ikke tørr mera men då vet jag ju att det aldrig blir barn for meg og det skremmer vettet av mig ennu mera.. jag trenger likasinnande som er i samma situation og tenkte att det er noen i dette forum kanske? vi skjønner nok varandra best uansett.. nu blev det ett veldigt langt inlegg men er så alene og lei meg ..
Lurer og på om det er noen her inne som kjenner til noe om immunproblematikk dvs att immunforsvaret kan drepe fostret..det finns så lite informasjon om dette i Norge desverre.. Klem Lilo.
Hei du, jeg skjønner så godt skuffelsen og at man ikke tør å håpe igjen. Ut i fra det jeg har hørt tar også AVA hensyn til immunologiske faktorer. Eller så startet jeg ED-behandlingen hos Serum i Hellas med å sende inn en mensblodprøve for å sjekke etter infeksjoner inne i livmoren. Det fant de, så både jeg og mannen gikk på en heftig antibiotikakur i én måned og jeg har fått antibiotika som en del av forberedelsen til forsøket. Det kan jo være verdt å sjekke ut hvis det ikke fungerer flere ganger (så fælt som det høres ut at man skal gå gjennom det flere ganger).

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver at det er få å snakke med dette om. Jeg har flere venninner som har holdt på med både IVF og ED og når de først har blitt gravide og fått barn, vil de heller ikke forholde seg så mye til det. Jeg skjønner det godt, for man vil sikkert bare glemme det hele.
Angelique er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 21-02-2019, 20:48   #25
Rubia
Husvarm
 
Medlem siden: Jan 2016
Sted: Østlandet
Innlegg: 684
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilo70 Vis innlegg
Hej allihopa, jag er ny her men absolut ikke ny i den verlden man befinner sig i når man ønsker barn. Jag er 48 år og skilt, høll på med IVF i många år men inget av de 4 forsok jag tog lyckades, jag var nærmare 40 då og hade i tillegg en exman med dårlig sæd, vi blev skilt pga av dette og då startade en tung tid for meg med båda sorg over tapt ektenskap og denne totala længtan og sorg over att jag inte har barn, jag har prøvd precis allt for att prøva erstatte barn i många år men er fortfarande deprimerad over dette, det går ikke så jag bestemte meg for att prøve eggdonasjon( det var några års acceptans for att bruke noen annens egg) men sparte i hop penger over tid og køpte meg 4 st forsøk på AVA i St petersburg. Jag tok 1 forsøk nå i desember og blev otroligt gravid trodde inte det var sant, jag var nog i min lykkebobble og ante ikke noe, uke 8 var det hjerteljud og jag var fortsatt ikke urolig..tenkte jag skall hvertfall ikke bli paranoid og løpe og ta ultralyd annenhver dag.. men i uke 11 tog jag ett uansett og då var det ikke livjag hade fått en missed abortion..hvordan skulle jag oppdage dette då ikke jag fått blødning.. jag fikk sjokk, og nå er jag sint att jag vart så naiv og aningsløs att dette skjer ju hele tiden har jag hørt( jag jobber på sykehus) jag føler meg som en idiot..og fryktelig alene i dette..mine venniner skjønner ikke helt, dom sier att du må bara dra till Russia igen og prøve..naturligtvis tenjer jag så og på nåt vis men dere her inne som håller på med ED vet ju att det ikke er bare att dra, det er mediciner i flera månader igen og mye kostnader med flyg etc.. og nå har jag fått en annan følelse som jag ikke hadde ved 1 forsøk..FRYKT att dette skjer igen og kanske igen og igen.. dette gjør att jag nesten ikke tørr mera men då vet jag ju att det aldrig blir barn for meg og det skremmer vettet av mig ennu mera.. jag trenger likasinnande som er i samma situation og tenkte att det er noen i dette forum kanske? vi skjønner nok varandra best uansett.. nu blev det ett veldigt langt inlegg men er så alene og lei meg ..
Lurer og på om det er noen her inne som kjenner til noe om immunproblematikk dvs att immunforsvaret kan drepe fostret..det finns så lite informasjon om dette i Norge desverre.. Klem Lilo.
Hei Lilo70, dette er kjent stoff. Første forsøk vi tok, tenkte jeg nå blir det baby. Av signaturen min ser du at det ikke gikk helt sånn. Hvis du vet med deg selv at du virkelig ønsker deg et barn, og du klarer å hoste opp pengene, er det nå du har tidsvinduet åpent. Det er tøft å prøve og mislykkes, men når du lykkes, er det verdt alle anstrengelser og penger.
Jeg sa til meg selv at hvis jeg skal slå meg til ro med at det ikke blir barn, så vil jeg vite at jeg gjorde alt jeg kunne, da jeg hadde anledning. Jeg vil ikke om 10 år tenke at jeg skulle ønske jeg hadde forsøkt litt til.
Bruk dette forumet for alt det er verdt. Her er det så mye erfaring og kompetanse og de som er her, er så omsorgsfulle og behjelpelige, de fleste har vært i dine sko og vet hvor tøft det kan være.
__________________
ED ved Riga IVF oktober 15, SA uke 5/6
ED ved Riga IVF desember 15, SA uke 5/6
EA ved BCN IVF mai 16, positiv test 05.06.16
Hjertelyd hørt ved UL 05.07.16, men MA oppdaget 25.07.16
EA ved BCN IVF 28.11.16 SA i uke 5
ED ved Riga IVF 30. juni 2017 negativ
ED i Riga 5. mars 2018 negativ
ED i Riga 9. juli 2018 positiv. Hjertelyd 04.08. 💕Jente. Termin 30.03.19, pks 18.03.19 (38+5)
Ei nydelig jente kom til verden 18. mars 2019 og endret våre liv for all tid.
Rubia er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-02-2019, 08:35   #26
Veggie
Stadig innom
 
Veggie sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2015
Sted: Oslo
Innlegg: 241
Standard

Ja, Lilo 70. bruk oss for hva det er verdt. Jeg anser meg som ferdig med Ivf / ED men er her inne fortsatt i blant og prøver å gi råd og støtte. Jeg tenkte også som Rubia, at jeg skal gjøre hva jeg kan og om det ikke gikk veien, kunne jeg slått meg til ro med det. Fullt forståelig de følelsene du nå har.
Kan anbefale akupunktur ved klinikk Fjeld. Greit å ha noen å prate med også. Fikk du ikke samtaletimer med Tone Bråten som del av pakken ved Ava?
__________________
ED i Riga juni 2015, 1 negativt ferskforsøk. 5 embryoer på frys

Fryseforsøk september 2015, SA i uke 6. Negativt fryseforsøk november 2016.

Etter 3 forsøk i Riga og sikkert 5-6 mislykkede stimuleringer byttet jeg til Ava Peter og ble forundret over hvor mye bedre kommunikasjon og oppfølging jeg fikk og ble gravid på første forsøk. Anbefales for slitere! Ultralyd 11.mai viste at jeg bærer på en liten gutt 💙 :

Min kjære sønn ble født 17.10.17 💙💙💙

Sist endret av Veggie : 22-02-2019 kl 08:39
Veggie er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 11-06-2019, 17:11   #27
Ønske2016
Fersk på forum
 
Medlem siden: Jan 2016
Innlegg: 3
Lightbulb Første forsøk eggdonasjon Ivf Cube

Hei!
Vi,ektepar på 35 og min mann 43, har vært igjennom 3 IVF forsøk igjennom det offentlig, 3 privat 2 uten innsett av egg. De konkluderte med dårlig eggkvalitet. Har ganske høy amh ennå.. Fått diagnose uforklarlig barnløshet. Vår redning skulle vi håpe kunne bli eggdonasjon. Gikk inn med stjerner i øynene og fulle av håp. Har nå gjennomført innsett av 2 perfekte blastocyster og tenkte nå!!! MEN .... tror ikke det har gått bra. Har trodd det hele veien men i dag er test dato og jeg tørr ikke teste selv. Livredd !!! Men forstår at det kan bli noen forsøk??
Ønske2016 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 11-06-2019, 18:14   #28
Lille tulipan
Stadig innom
 
Medlem siden: Mar 2017
Sted: Vestlandet
Innlegg: 114
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Ønske2016 Vis innlegg
Hei!
Vi,ektepar på 35 og min mann 43, har vært igjennom 3 IVF forsøk igjennom det offentlig, 3 privat 2 uten innsett av egg. De konkluderte med dårlig eggkvalitet. Har ganske høy amh ennå.. Fått diagnose uforklarlig barnløshet. Vår redning skulle vi håpe kunne bli eggdonasjon. Gikk inn med stjerner i øynene og fulle av håp. Har nå gjennomført innsett av 2 perfekte blastocyster og tenkte nå!!! MEN .... tror ikke det har gått bra. Har trodd det hele veien men i dag er test dato og jeg tørr ikke teste selv. Livredd !!! Men forstår at det kan bli noen forsøk??
Jeg forstår deg veldig godt! Jeg turte heller ikke å teste selv. Tok blodprøve og teippet nervøst rundt på resultatet.

Vår historie er ikke så ulik. Jeg er 33 og mannen 38 (29 da jeg begynte) Hadde 4 IVF forsøk i Norge med flere uten innsett. Blodprøver er normale. Konkludert med dårlige egg og uforklarlig barnløs. Dro til Spania, lykkes på 2.forsøk med ED (satte inn to blactoer hver gang). Jeg hadde INGEN symptomer da vi lykkes og fikk positiv test og har nå en herlig liten gutt på 5 mnd 💙 (symptomer kom ikke før flere uker senere)

Hvor hører dere til?

Masse lykke til! Heier dere
__________________
IVF/ICSI Norge
Jan 16 - avbrutt etter uttak
Juni 16 - avbrutt etter uttak
Okt 16 - avbrutt etter uttak
Jan 17 - negativt

Vistahermosa
Okt 17 - ED - pos. 25.10 BO:8+6
April 18 - ED Pos. 19.04. 7 + 3
31.12.2018
Lille tulipan er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 04-07-2019, 08:56   #29
Angelique
Nykommer
 
Medlem siden: Feb 2019
Innlegg: 76
Standard

Jeg må lufte litt tanker, for nå holder frustrasjonen på å koke helt over.

Vi har avtalt å sette i gang hos OLGA i Russland. I går kveld fikk jeg beskjed om at jeg måtte begynne med medisiner i dag tidlig. Jeg har heldigvis noen av de samme medisinene igjen fra forrige forsøk ved en annen klinikk, men de trenger å bekrefte at disse kan brukes. Tanken på å gå på nokså mye medisiner i tre-fire måneder før selve forsøket får meg mest lyst til å kaste alt ut av vinduet og droppe hele greia. Jeg hadde også håpet at det hele var kanskje noe mer planlagt hos OLGA enn tidligere, for det er ikke så lett å få tak i medisiner neste morgen eller avtaler hos gynekolog midt i ferien da vi egentlig skulle bort.

I tillegg får vi beskjed fra forrige klinikk om at de er helt sikre på at det er en skjult genfeil hos mannen man ikke kan se på prøver. Det hjelper ikke akkurat på motivasjonen å vite at alle disse månedene med medisiner vil sikkert være forgjeves, for den nye klinikken, og vi vil jo prøve å unngå dobbeldonasjon.

Hvis det regner hos dere i Østlandsområdet, så er det bare den sorte skyen over hodet mitt akkurat nå.
Angelique er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 04-07-2019, 14:11   #30
Sent Ute
Avhengig
 
Sent Ute sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2016
Sted: Oslo
Innlegg: 2.773
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Angelique Vis innlegg
Jeg må lufte litt tanker, for nå holder frustrasjonen på å koke helt over.

Vi har avtalt å sette i gang hos OLGA i Russland. I går kveld fikk jeg beskjed om at jeg måtte begynne med medisiner i dag tidlig. Jeg har heldigvis noen av de samme medisinene igjen fra forrige forsøk ved en annen klinikk, men de trenger å bekrefte at disse kan brukes. Tanken på å gå på nokså mye medisiner i tre-fire måneder før selve forsøket får meg mest lyst til å kaste alt ut av vinduet og droppe hele greia. Jeg hadde også håpet at det hele var kanskje noe mer planlagt hos OLGA enn tidligere, for det er ikke så lett å få tak i medisiner neste morgen eller avtaler hos gynekolog midt i ferien da vi egentlig skulle bort.

I tillegg får vi beskjed fra forrige klinikk om at de er helt sikre på at det er en skjult genfeil hos mannen man ikke kan se på prøver. Det hjelper ikke akkurat på motivasjonen å vite at alle disse månedene med medisiner vil sikkert være forgjeves, for den nye klinikken, og vi vil jo prøve å unngå dobbeldonasjon.

Hvis det regner hos dere i Østlandsområdet, så er det bare den sorte skyen over hodet mitt akkurat nå.
Huff Forstår deg veldig godt
Har også opplevd at OLGA plutselig har gitt meg beskjed om å starte med medisiner over natten etter å ha vært tause lenge, noe jeg setter like lite pris på som deg av akkurat samme grunn. Men de har heldigvis vært villige til å bytte ut en del medisiner med dem jeg har hatt liggende fra før, og når jeg først fikk en skriftlig behandlingsplan, ble alt mye mer forutsigbart
Jeg har derfor tatt Utrogestan istedenfor Provera i de to prøvesyklusene, men fra nå av må jeg ta Crinone gel siden de påstår at den har bedre opptak. Etter 1. trimester kan jeg imidlertid gå tilbake til Utrogestan igjen. Har også fått byttet ut Clexane med Fragmin.
Begynte på første prøvesyklus i slutten av april (en uke etter påsken), så vi snakker om to og en halv måned før innsett. Jeg var ikke særlig lysten, for å være ærlig, men det har likevel gått tålig bra
Jeg ville diskutert de nye opplysningene fra Serum med legen din på OLGA og hørt hva de mener. Alltid greit med flere synspunkter. Det er jo ofte ulike meninger.
__________________

Ferskforsøk 16.04.16: Pos. 27.4 på 14 DPO m/HCG 205
UL 12.5: 2 bankende hjerter
UL 30.6: tvilling 2
UL 23.7: tvilling 1
født 21+3
født 21+5
Søskenforsøk til englebarna 21.12: Kjemisk 4+3
2. søskenforsøk 02.03.17: BO 8+4
Nytt ferskforsøk 16.8: MA 7+5
Fryseforsøk 6.3.18: Neg.
Fryseforsøk 17.5: Pos.
TUL 11.6: 1 bankende hjerte
OUL 5.9: Alt vel
Gutt født 22+2
Diagnose: sviktende livmorhals
Sent Ute er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 02:48.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2020, Jelsoft Enterprises Ltd.