Jeg har jo avsluttet tråden min her, men tenkte jeg ville gi en liten oppdatering. Først av alt takk for alle hilsner og gode ord.
Her i huset går det bare bra med både meg og mannen. Vi har omsider klart å komme gjennom nåløyet som besøkshjem, i en tredje bydel, og startet opp for en tenåring i sommer. Det trives vi veldig med!
Jeg hadde nesten gitt opp håpet, siden vi jo ble vraket i 2 ulike bydeler (av ulike grunner). Men, samtidig klarte jeg liksom ikke helt å akseptere at vi ikke skulle kunne bli besøkshjem, så i vår følte jeg for å melde meg da jeg så en annonse fra en tredje bydel om behov i avisen. Heldigvis gikk det i vår favør denne gang!
Vi fikk litt av en gladmelding på mannens bursdag!
Vi kommer godt ut av det med hverandre alle tre, og det føles godt å kunne stille opp for noen som har behov for to tilstedeværende voksenpersoner. Tenåringen kommer til å være en del av vårt liv så lenge vedkommende selv ønsker det, også etter at vedkommende ikke lenger har behov for oss som besøkshjem. Vi ser på det som at vi har fått enda et "tantebarn", vi.
Og rollen som tante og onkel er vi veldig bekvem med, og har ikke noe problem lenger med at det ble vår rolle i livet. Vi har for lengst forsont oss med livet uten egne barn.
Ønsker dere alle en riktig fin høst!
25 okt 2010
avdekket juli 2006.
Linjærmodus
