Kjære Løvetannjenta!
Leit å se at dere ender med å leve livet videre uten barn.

Føler med deg, for vet så altfor godt hvilken tung tid du er i nå, det å måtte ta realiteten og sorgen inn over seg.
Synes det er fint at du tør å "stå frem" her på ØB, for det er ikke like lett det heller.

For man er unektelig også litt alene her, tross det også er et fellesskap.

For noen blir det for tøft å være aktiv på ØB etter at man går veien videre uten barn, og man gir seg her inne. Kan ikke si at det alltid har vært så lett for meg heller. Men, det har gitt - og gir - meg mer enn det "koster meg" å være en del av dette fellesskapet, tross alt. (Har forresten savnet dagboken din, du.

)
Og det er her på ØB jeg ble kjent med Maggi og den andre som jeg har kontakt med i det virkelige liv. Kan skrive under på at det har vært veldig godt å møtes ansikt til ansikt, det å ikke bare "treffes" på ØB'en. Men, det var jo en viktig fase, for å bli kjent, ikke sant, mine gode venner?
Som Maggi sier, så kretser ikke alt rundt barnløsheten når vi treffes. Skravla går om dette og hint, akkurat som med venninner ellers.

Men, barnløsheten ligger i bunn som en felles referanseramme og er jo derfor vi har blitt kjent med hverandre.
Bortsett fra å etterlyse andre barnløse her på ØB'en, og håpe på at de bor i rimelig avstand fra deg selv, så kan det kanskje være en mulighet å sette inn "bill.mrk"-annonse i lokalavisen/regionalavisen der du etterlyser barnløse par?
Og skulle du bo i rimelig avstand til Bergen er jo det mulig å treffes en gang, om du har lyst.