Ønskebarn forum  
Gammel 07-03-2011, 20:39   #1
eple
Fersk på forum
 
eple sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2011
Innlegg: 14
Standard Når er det på tide å gi seg?

Hei,

Det er første gang jeg skriver her inne, men har lest mye.

Jeg har prøvd å bli gravid i 4 1/2 år. jeg er singel og nå 42 år.
12 inseminasjoner, 2 ivf forsøk, og 5 EA forsøk. Har vært gravid kun 1 gang som endte i MA.
Underveis er jeg utredet for det meste med blodprøver, operert bort muskelknute, hysteroskopi, så det er ikke mer å hente der.

Kjenner at den fornuftige delen av meg sier det er på tide å gi seg, 5 EA uten ressultat, da er sjansen for å bli gravid veldig liten. Er ganske sliten av prøvingen, både fysisk og den psykiske belastningen.
Men , ..... tanken på at jeg skal være barnløs for alltid, at dette er permanent gjør meg så fryktelig trist og vondt. Det er nesten ikke til å bære.

Og da kommer de ulogiske tanker snikende, kan jeg prøve litt til? eller er det bare å utsette en sorg prossess som vil måtte komme?

Jeg har en del gode venner som vet om mine forsøk og som har støttet og fulgt meg, men jeg merker at nå synes de fleste at det er nok....er jeg gal som i det hele tatt vurderer å fortsette å prøve?
eple er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 07-03-2011, 20:57   #2
Renate i sentralstyret
Gjest
 
Innlegg: n/a
Standard

Hei eple,
Så fint at du har funnet veien til vårt forum.

Å leve som ufrivillig barnløs er for mange en stor sorg, og for noen også en livslang sorg. Men mange får god hjelp til å leve videre, og med denne sorgen.

Du skriver om et tema som opptar mange ufrivillig barnløse, og ikke minst oss som jobber for Ønskebarn, når er det nok, når er det på tide å si stopp? Noen kan nok oppleve at de trenger profesjonell hjelp til å reflektere rundt dette, og også til å gå inn i den prosessen det er å eventuelt avslutte behandling og sette strek.

Jeg legger ved en link til vår hjemmeside, der kan du finne litt informasjon om blandt annet vårt kurs/seminartilbud.

[url]http://www.onskebarn.no/[/url]
Dersom du ønsker det kan du også kontakte vårt kontor , [email]post@onskebarn.no[/email]
og få hjelp til å finne frem til hjelp der du bor.

Lykke til!
Vennlig hilsen Renate
  Svar med sitat
Gammel 07-03-2011, 23:04   #3
adi85
Fersk på forum
 
Medlem siden: Jul 2008
Sted: Nordnorge
Innlegg: 9
Standard

Hei

Leit å høre om slitet du har hatt :( Tror nok dette er et stort spørsmål og et vi alle tenker over som sliter med dette. Jeg er fortsatt veldig ung, men tenker jo på hva jeg skal gjøre hvis dette ikke vil gå, og jeg sitter i en situasjon lik din en dag. Tror man virkelig bare må føle på dette selv, det er ingen andre som kan fortelle deg når det er nok. Det med å leve uten barn er nok forskjellig for alle, for noen er det kanskje en sorg, men en man kommer over og klarer å leve et fint liv uten, for andre er sorgen kanskje dypere. Jeg håper virkelig at jeg klarer dette og slipper å ta den avgjørelsen som du nå sitter med, for det hadde vært veldig vanskelig for meg. For meg ville det å leve helt uten barn ikke fungert, tror ikke jeg hadde blitt ordentlig lykkelig uten det.

Ingen hjelp her altså... men tror nok dette bare er noe du må avgjøre selv..Ville bare skrive noen ord til deg og gi deg en god klem Lykke til videre!
adi85 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 24-03-2011, 21:57   #4
Venus
Stamgjest
 
Venus sin avatar
 
Medlem siden: May 2010
Innlegg: 404
Standard

Hei. Jeg har heller ingen svar, hvem kan svare på det spørsmålet som vi alle her frykter mest: når skal vi gi opp? Jeg er eldre enn adi85 og vi har fått små sjanser for å lykkes med egne celler. Vårt håp er at EA skal gi oss det vi ønsker så veldig. Men jeg tar ingenting for gitt! Det er bare halvannet år siden jeg planla at hvis vi sluttet med prevensjon da og da, så ville vi få en baby da og da, og bare 1 år siden jeg var helt sikker på at en Pergokur skulle gjøre susen. Nå sitter vi her, gjennomgått flere undersøkelser og 2 AID. Pga ingen svømmere hos mannen og lav AMH-verdi hos meg er vi gitt 5-10% sjanse for å lykkes på egen hånd.. Og vi blir ikke yngre med årene...

Du stiller et spørsmål som jeg kjenner helt inn i margen at jeg er redd for å måtte forholde meg til selv en dag, men som jeg så godt vet kan bli en realitet.

Det eneste jeg vet er at den dagen vi setter strek, da skal alt være prøvd!
__________________
Venus

Jeg har ett barn "privat", nå ønsker vi et kjærlighetsbarn sammen:
Naturmetoden siden 2009.
1. ICSI ble AID, november 2010: negativt
2. ICSI ble AID, februar 2011: negativt
3. ICSI mai 2011: negativt
4. IVF-D august 2011: Vi fikk ei jente!

Sist endret av Venus : 24-03-2011 kl 22:00
Venus er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 25-03-2011, 00:55   #5
Brummeline67
Fullstendig hekta
 
Brummeline67 sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2006
Sted: Bergen
Innlegg: 1.129
Standard

Hei Eple, du er ikke gal som fortsatt vurderer å prøve....

Min mann og jeg kom aldri så langt som den prosessen du har vært gjennom, men har likefullt endt med å velge et liv som ufrivillig barnløse. Det var en veldig vond og tung tid da det sto på som verst, jeg ser på årene 2006-2007 som mine "anno horribili". I dag ligger sorgen mest som blaff som kommer nå og da - men, fortsatt når man minst venter det, da. ;) Som når tyve år yngre slektninger får nr. 2... Og jeg ser fortsatt med litt vemod på småtasser i stabbealder på bussen eller på et kjøpesenter. Men, nå altså med vemod og ikke med den vonde, og til tider bitre, smerten det var i begynnelsen av sorgprosessen. Sorgen avtar med tiden, men vil aldri bli helt borte, i alle fall tror jeg ikke det på mine egne vegne. Ei heller hos min mann. Men, det er en mager trøst å vite når man selv har det som vondest. Det kan nok bli blaff av tunge stunder i fremtiden også - om en 10-15 års tid når våre søsken og venner begynner å få barnebarn og deretter oldebarn, om vi lever lenge nok til å få oppleve at de får det...

Jeg vil råde deg til å ta dine følelser på alvor og tørre å kjenne på dem, dermed ikke sagt at at jeg mener at du skal slutte å prøve. Det må du nok finne ut av selv, er jeg redd. Men, det at du merker at det sliter på deg også psykisk skal du ikke ta lett på, jeg var selv i perioder sykemeldt pga jeg slet voldsomt med å takle sorgen over ikke å få barn.

Jeg vet ikke om du har lest litt i tråden "Vi som går videre uten barn", men hvis ikke så drister jeg meg til å anbefale min egen undertråd "Ja, kanskje"... Der har jeg delt mange tanker, også de tunge, underveis i veien frem mot erkjennelsen av et liv som evig barnløs. Det tok meg noen år å bearbeide sorgen, og jeg hadde veldig god hjelp i det å skrive av meg tanker her inne på ØB - ikke minst i all støtten og trøstens ord jeg fikk i tunge stunder fra mine gode venner her inne. Nå som vi har forsonet oss med et liv som ufrivillig barnløs har jeg lagt mitt aktive liv på ØB-forum bak meg, som de aller fleste som forblir uten barn. Det er bare rent sporadisk at jeg stikker innom her for å se hvordan det går med mine venner.

Ønsker deg alt godt uansett om du fortsetter å prøve eller om du så smått begynner på den smertefulle sorgprosessen.
__________________
fra Brummeline67
Avslag på IVF i april 2006 pga dårlig eggkvalitet.
Genetisk translokasjon hos avdekket juli 2006.

Går videre i livet uten barn.

Brumboken
Brummeline67 er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Søkeord
Ingen

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
You may post new threads
You may post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 18:56.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.