Kunnskap og "attitude" om egg donor i Norge

[confused1]

Hei,

Jeg lurer på om hva slags reaksjoner er "vanlige" i forhold til når dere forteller om donr egg og hva slags spørsmål er vanlige å få? Hvor mye/lite kunnskap er det i Norge ang. temaet? Får dere lett spørsmål som er for personlige? Hvis ja, hvordan håndterer dere det og hva slags følelser bringer de fram? Påvirker det deres forhold til barnet? Hvis ja, hvordan da?

[lillestjerne]

Vet ikke helt hva du tenker eller hva du egentlig lurer på...Vi fikk vår fantastiske herlige jente ved hjelp fra eggdonasjon ved serum ivf i Hellas.

Det er ikke noen hemmelighet hvordan hun ble til. All forskning viser at åpenhet er best for barnet! Når det er sagt er det ikke nødvendigvis sånn at jeg nevner det uten at det skulle komme opp i en setting. Hun er perfekt og det påvirker selvfølgelig ikke hvordan vi ser på henne. Uten eggdonasjonen fra en hyggelig en dame hadde vi aldri blitt foreldre. Vi er henne evig takknemlig. Når du står med det lenge ønskede barnet i armene tenker man ikke på hva som er genetisk eller biologisk eller hva som er adoptert. Det er min oppfatning. Ellers så har jeg kun fått positive tilbakemeld fra venner og bekjente. Litt eksotisk kanskje men alle er glade på våre vegne 😊

[lillestjerne]

Kom plutselig nå på EN snodig kommentar jeg fikk. Og den kommentaren fikk jeg fra det som tidligere var min beste venninne. Hun spurte om jeg ikke bare kunne ha surrugat til å bære frem barnet. Jeg var HELT i sjokk. Jeg sier ikke at det er noe galt i å bruke surrugati for å bli foreldre men det er en viss forskjell på å la noen andre gå i 9 mnd med barnet ditt for så å føde det til å få gå gravid og bli mamma på den vanlige måten...Da forstod jeg at hun virkelig ikke ante hva det var snakk om..

[Sent Ute]

Da jeg fikk kroken på døra fra ivf-legen i DK etter tre mislykkede forsøk og ble anbefalt ed i stedet, luftet jeg tanken om ed som en ny mulighet overfor en venninne som hele tiden hadde vært en av mine mest entusiastiske støttespillere i drømmen om å få barn. I motsetning til tidligere, ble hun med ett nesten helt taus og sa bare: "Men da vil det jo ikke være noe av deg i det barnet." Jeg konkluderte der og da med at det var best aldri å nevne det for henne mer

To andre nære venninner var også ganske avmålte da forslaget kom opp og gav tydelig uttrykk for at det ville være å gå for langt i deres øyne.

Jeg skjønte derfor at jeg måtte gå veien videre alene uten dem som heiagjeng og fortrolige samtalepartnere. Det føltes umiddelbart veldig tungt og gjorde at jeg la hele prosjektet på hylla i to og et halvt år Da var jeg endelig klar til å fikse hele biffen selv, uten deres medvirkning

[lillestjerne]

Oj. Sent ute. Jeg skjønner godt hvorfor du valgte aldri å nevne dine tanker om eggdonasjon med disse venninnene dine igjen. Så tankeløs og lite gjennomtenkt den kommenaren var. Jeg tror at det er veldig lett å kaste ut en sånn påstand dersom man selv ikke har opplevd motgangen og savnet man sitter med etter ivf behandling. Trist at du skulle oppleve dette men vet jo at du nå venter på ønskebarna 🤗😄💖 og du får drømmebarna dine og det er det som betyr noe Jeg er så glad på dine vegne 💖 Og håper på å få være like heldig som deg til høsten

[Sent Ute]

Ja, man skjønner når man har møtt en vegg hos folk og det ikke er noen vits i å diskutere mer

Og du har selvsagt helt rett i at gleden over å bære to små i magen overskygger alt i den store sammenhengen

Håper så inderlig at du vil slå følge med meg til høsten!

[lillestjerne]

Nå gjelder det å fokusere på de fantastiske små i magen og alle de fine stundene dere skal få sammen som en familie. La ikke noe overskygge den lykken ❤️

Akkurat nå ligger mannen min og jeg musestille på hotellrom i Kristiansand mens lillegull sover i barneseng ved siden av oss. Skal videre til Danmark og Legoland i morgen. Trodde lenge at jeg aldri skulle få oppleve å bli foreldre...men nå er vi midt oppi småbarnsgalskapen

Utrolig slitsomt men og utrolig gøy.

[sosa]

Vi fikk vår herlige lille jente, med sydeuropeisk temperament, ved hjelp av ED i Alicante.
Jeg tenker at vi også skal være åpne om det, men ønsker å være åpen mot henne først. Mulig det kan bli litt vanskelig, da flere vet det allerede.

Har aldri fått noen negative kommentarer når jeg har sagt noe, men de jeg har sagt det til vet også hvordan jeg har slitt med å få drømmebarnet.
Jeg hadde ønska at ED ble lov i Norge før flere får vite det, men det spørs vel...

Fikk forresten en kommentar fra min samboers 12 år gamle datter (veldig voksen for alderen) Husker ikke hvordan vi kom inn på det, men vi nevnte i hvert fall at det er flere som får hjelp til å bli gravide... "Det hørtes rart ut...", var hennes reaksjon. Vi har ikke fortalt hvordan lille snupp ble lagd til samboers barn enda. Burde kanskje benytta sjansen der og da, men ble vel tatt litt på senga.

Jeg skal også prøve igjen til høsten, lillestjerne. Heier på begge to!!

[Shannululu]

Litt gammel tråd, men jeg syntes den var såpass interessant at jeg skriver et svar. Vi har ikke gått for eggdonasjon enda, men har slitt såpass med å få mine egg befruktede at det er et veldig aktuelt alternativ. Vi har vært veldig åpne om denne prosessen til venner og familie hele veien, og derav har vi også diskutert eggdonasjon med dem. Mine venninner og svigerforeldre er veldig støttende, men akkurat eggdonasjon tror jeg ikke mine foreldre klarer å skjønne at skal være nødvendig. I alle fall ikke etter at min mor spurte meg om at hvis vi benyttet oss av eggdonasjon, ville det da ikke bare bli mannen min sitt barn? Etter den kommentaren har jeg aldri snakket med henne om eggdonasjon igjen og helt ærlig gruer jeg meg litt til å fortelle henne det hvis den dagen kommer. Svigermor er helt motsatt, sier at hun skjønner at man kan bli foreldre på flere mulige måter i 2017 🙂

[Sent Ute]

Shannululu, forstår veldig godt hvordan du tenker Man vil jo ikke risikere at ens nærmeste skal føle det annerledes overfor barnet enn det de ellers ville gjort. Har forstått det sånn at dette også er en problemstilling for en del av dem som har brukt sæddonasjon, og jeg vet at det ihvertfall før i tiden kunne være en litt sår problemstilling for adoptivforeldre (ref. også odelsrett til gamle slektsgårder, arvinger til tradisjonsrike familiebedrifter o.l.) Heldigvis tar de fleste til fornuften når barnet først er der

Det er selvsagt deres problem og ikke vårt, men for meg er skrekkscenariet at dette i verste fall skal gå utover barnet i form av forskjellsbehandling, særlig på følelsesnivået Noen forskjellsbehandler imidlertid også mellom genetiske slektninger, så helt perfekt blir verden aldri uansett.

Ellers opplever jeg at folk er mer nærgående nå til dags enn det de var før mht. personlige spørsmål til gravide, og siden eggdonasjon har vært oppe til debatt nylig, er flere bevisst på at det finnes. Det betyr dessverre slett ikke alltid at de nødvendigvis er så positive, men at det er blitt vanskeligere å gå under radaren enn tidligere Mao er det ikke lenger så enkelt at man bare kan la være å si noe, særlig ikke om man drar på årene.