Ønskebarn forum

Ønskebarn forum (http://forum.onskebarn.no/index.php)
-   Fosterhjem (http://forum.onskebarn.no/forumdisplay.php?f=574)
-   -   Generelt - fosterhjem/besøkshjem - skravletråd (http://forum.onskebarn.no/showthread.php?t=21651)

Wishfull 14-05-2013 13:18

Så spennende Oddbjørg! Vi har møtt prinsessen som vi har fått plassering av, men som vi venter på dom ifht til.

Cornelia31 21-05-2013 20:18

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Wishfull (Innlegg 797084)
Vi har i utgangspunktet fått plassering av ett fosterbarn, men saken gikk ikke gjennom i fylkesnemda. Nå skal saken opp i tingretten før sommeren, og vi starter på "bli-kjent" prosess i løpet av uken. Slik at hvis barnevernet får medhold i tingretten, så blir ikke overgangen til nytt hjem så veldig stort for den lille som skal bo hos oss.

Har vært 3 mnd, med mye tanker, følelser og følelsen av å være i ett vakuum. Nå vet vi hvertfall at innen kort tid så får vi en avklaring ifht om den lille kommer hit, eller skal tilbake til foreldrene sine.

Hvordan har dere som har vært i lignende situasjoner forholdt dere til manglende/lite informasjon fra barnevernet? Og ikke minst deres egne forventninger/håp, om familieforøkelse?

Hei Wishfull :)

Vi opplevde noe av det samme rett før jul, vi fikk vite at vi var blitt valgt og at barnet skulle flytte inn til oss like over jul og samtidig som de forventet svaret fra fylkesnemda - saken skulle være såkalt "soleklar"! Vi gledet oss hele jula og bare ventet på nyåret og datoen hvor vi skulle ha vårt første møte med barneverntjenesten! Dagen før møtet fikk vi telefon om at saken ikke hadde gått i gjennom i fylkesnemda - Barnevernet ville anke saken, men ettersom vi har ei lita datter fra før sa magefølelsen noe om at dette ble for usikkert for oss, vi valgte derfor å trekke oss! For oss var teamet fra fosterhjemstjensten gull verdt!

Noen uker etterpå fikk vi igjen tlf om et ufødt barn, barnet hentet vi på sykehuset noen uker etterpå :) Vi er nå en lykkelig familie på 4 :lykkelig:

misslee 12-06-2013 20:27

Hei :3
 
Kan noen snille personer fortelle meg hvordan besøkshjem fungerer?

Jeg skal snart søke for min sønn som trenger litt avlastning, men vil gjerne ha mine foreldre som avlastning. Har hørt om andre som startet i den enden. Men i ett helt nytt hjem er det vel vanlig med tilvenning? Også lurte jeg bare på om det er normalt med at man IKKE kan få tilvenningstid i besøkshjemmet fordi ofte ønsker besøkshjemmet hele døgn? Ikke for å tråkke noen på føttene, men det er vel vanlig å starte 1 - 2 t pr uke og så øke? Fint om noen snille sjeler her inne kan svare meg på dette :)


Prøvde å søke på lover å regler, men fant ikke så mye ut der. Bedre å spørre de som har peiling ;)

Wishfull 18-07-2013 21:40

Da kan jeg vell komme ut av skapet jeg og. Vi har nå hatt prinsessen hjemme noen uker, og vi storkoser oss! :)

Mini_Infinity 12-08-2013 12:57

For dere som har større barn hva kaller barna dere?
Her vil ikke barnet bli omtalt som fosterbarn så vi kom frem til at vi skulle omtale barnet som stebarn/stesøsken. Dette likte barnet veldig godt, men det finnes kanskje andre som har noen bedre forslag?

Patient 20-08-2013 10:58

Hos oss ( besøkshjem) er barnet omtalt med navnet sitt,og som et fullverdig familiemedlem når han er hos oss.
Nå er jo eget barn bare baby,så blir kanskje litt anderledes.
Men for meg er det viktig å unngå merkelapper:blunke:

Mini_Infinity 21-08-2013 09:17

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Patient (Innlegg 801676)
Hos oss ( besøkshjem) er barnet omtalt med navnet sitt,og som et fullverdig familiemedlem når han er hos oss.
Nå er jo eget barn bare baby,så blir kanskje litt anderledes.
Men for meg er det viktig å unngå merkelapper:blunke:

Det er nok en litt annen situasjon ja for kompisene til gutten min lurer jo på hvem denne nye gutten er, og om gutten min sier navnet vil de jo ofte ha en bedre forklaring enn det. Det var slik spørsmålet kom opp i første omgang. Gutten min sa at her er "ola" og da ville alle vite hvem "ola" var og hvorfor han bodde hos oss. Etterhvert vil jo dette bli ett ikke tema, men det er svært viktig for fosterbarnet at ingen får vite at han er ett fosterbarn akkurat nå.

HKS 23-08-2013 11:50

Her fikk jo barna ei storesøster for drøye tre år siden.
Og de sa bare det "vi har fått ei storesøster". Også fikk de tilbake "He? Det går ikke"
De svarte bare. "Det går faktisk an, og vi er søsken nå".

Her er vi frustrert fikk forespørsel om et barn før sommeren, alt ble ordnet klart. Også bestemte bv at barnet ikke skulle flytte hit likevel, tynn begrunnelse og nå venter vi.
Har sagt at vi vil ha avklaring snart, for om det ikke blir noe til fosterbarn så legger vi kabalen på nytt liksom.

mizzim83 09-10-2013 11:27

iii.. er så spent på imorra at det kiler i magen bare jeg tenker på det.
Er vi egna som fosterforeldre tro? imorra får vi første hjemmebesøket. for å få info osv om pride kurs. som starter opp 24 okt. å får svar på om vi får ta kurset..
er det noen som ikke får ta de kursene? hvorfor?

Nå er det ikke noe som er bestemt eller noe. men imorra kommer det noen fra bufetat som skal informere oss om pride kurset. fortelle hva det går ut på. hvilke kriterier det er for å ta kurset osv.
De skal se huset vårt, se at vi har plass til et barn.
(er så nervøs for den se huset biten) huset er jo fra 1800 å har sine skavanker å mangler. Men er jo et fint hus likevel å vi skal drive å spare nå å pusse opp litt å litt.
Kan vi bli fosterhjem når jeg venter på ufør? vennina mi som er fosterhjem sier hun kjenner flere som er ufær som er fosterhjem da. så håper jo..
om man er psykisk syk får man ikke være fosterhjem. Regnes da en depresjon?
jeg sliter med depresjon for tiden. men min depresjon bunner i sorg og savn.
En tomhet. Etter 8 år som ufrivillig barneløse. å det at familien min bare "dør fra meg".. så er liksom den tommheten og det savnet og sorgen som er grunnen til min depresjon.
er jeg da for psykisk syk?
Fysisk da.. jeg blir jo ufør pga en kropp som ikke vil..
Men.. man kan jo bli fosterhjem som enslig..
Å mannen min er jo helt tipp topp galopp han. både fysisk og psykisk.
har vi noe sjanse tror dere?
Vennina mi som er fosterhjem mener at vi kommer til å bli et flott hjem for et barn som virkelig trenger oss. å det er jo det jeg å håper.
å om ikke prøverør funker for oss så er dette siste utvei.
Mannen vil ikke adoptere. Ikke fordi at han ikke vil sånn sett.. Men vi blir for "gammle" vi kan ikke begynne adopsjons prosess før man er ferdig med prøverør. å vi har jo enda 4 egg på frys, pluss et utak igjen. å kanskje nye på frys etter det.
så si, at vi har 1 - 2 år igjen med prøverørs prøving.
å så må man igang med adopsjons prosess etterpå som for tiden tar minimun 6 - 8 år.. da er vi 40 + liksom. litt seint å få første barnet føler han. å jeg er igrunnen enig.
Har å hørt at man ikke kan bli fosterhjem mens man prøver.
Men.. håper mitt er at vi kan ta dette pride kurset nå. sånn at om det ikke lykkes for oss. så kan vi kontakte bufetat igjen om 1 - 2 år. å si at nå er all prøving over. vi har tatt pride kurset. å er nå klare for å gå igang med resten å få et fosterbarn.
for å vite at kurset på 3 mnd å ligger ofrran oss det blir nok tungt. Vist den dagen kommer at vi ikke har flere prøverørs forsøk igjen.. da kommer jeg til å bli knust. å da er mitt håp at jeg kan finne litt trøst i at vi er alt godt ute i fosterhjem biten.
men ja..
skulle å fylle ut litt..
Hvilken alder vi ønsket.. pr dags dato.
jeg skrev helst under 3 år. jo mindre jo bedre. Men at egentlig det viktigste for oss er å kunne hjelpe et barn så alder er ikke det viktigste. men helst ikke over 10 år. DFet har noe med at man skal kunne være voksen nok overnfor barnet. så jeg synes selv at vi bør være iallefall 20 år eldre en barnet.

å så et anna spørsmål i skjemaet vi skulle fylle ut innen hjemmebesøket imorra.
Hva kan dere tilby et barn.
kjente tårene bare kom.. Masse masse kjærlighet, omsorg, glede, trygghet, grenser, lek, morro, trøst, koos. ååå hva jeg skulle gjort for å kunne ha et barn i armene..

sorry dette ble langt. Men jeg er så spent. å dette er liksom litt skummelt.

Knottemamma 13-10-2013 21:59

Hei jenter (og gutter?).

Vi driver og lurer på om vi skal prøve å bli fosterhjem. Det ser ikke ut som det er meningen vi skal få flere på egen hånd, men vi driver å sparer til forsøk i Athen. Nå har det vært så mye uforutsett med biler og bikkja, så vi er rykket helt tilbake til start (og litt lenger bakover...), og vi risikerer både 5 og 6 år før vi får muligheten til å prøve oss igjen, hvis vi noen gang kommer så langt. Fosterhjem var i tankene våre fra før, men vi tenkte opprinnelig å vente til vi var ferdig med egenproduksjonen, men ting går jo som kjent ikke helt etter planen alltid.

Vi har tenkt å gå på et infomøte som skal være i nærheten om ikke lenge, men jeg er litt skeptisk kjenner jeg. Jeg er veldig redd for å bli glad i et barn og at det så skal bli tatt fra oss igjen. Hvordan takler man det? Hvordan klarer man egentlig å legge sjela si i disse barna når man vet at de kan forsvinne ut av livet ditt igjen og man aldri ser dem igjen?


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 10:55.

Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.