Ønskebarn forum

Ønskebarn forum (http://forum.onskebarn.no/index.php)
-   Fosterhjem (http://forum.onskebarn.no/forumdisplay.php?f=574)
-   -   Generelt - fosterhjem/besøkshjem - skravletråd (http://forum.onskebarn.no/showthread.php?t=21651)

Fiskebolle 25-01-2016 12:20

Vi fikk beskjed på kurset at barna ikke skulle på facebook. Jeg har ikke gjort det, men skal høre med foreldrene om hva de syntes. Jeg er selektiv på hva jeg legger ut og har lukket profil. Men jeg har skrevet at lille fylte år og brukt fornavnet hans osv. Men ingen bilder.

Jeg tenkte å høre med foreldrene om det er greit for de at jeg legger ut bilder av han dersom det er julehilsen eller et koselig familiebilde etc. Men alt i alt er det jo ikke så viktig, men sånn som fjorårets julehilsen ble liksom lille utelatt og jeg syntes jo ikke det er så koselig. Han er jo like mye min sønn som de andre to. Her blir det nok adopsjon etterhvert så da kan jeg jo bestemme dette selv uansett. Men litt koselig å dele bilder av skjønningen dersom det er spesielle anledninger.

mamma71 25-01-2016 20:47

Hei! Jeg og mannen min vurderer å bli fosterforeldre så jeg har noen spørsmål som jeg håper noen kan svare på. Vi er i midten av 40 årene, jeg har 3 barn fra tidligere på 24, 20 og snart 16 år. Minste er psykisk utviklingshemmet, med adhd og epilepsi. I tillegg er jeg utdannet vernepleier og er leder i bolig for funksjonshemmede. Så jeg har masse erfaring fra dette feltet. Min kjære har ingen barn, men er en veldig tålmodig og dyktig stefar (han har opplevd å miste et barn i sykdom).
Jeg har alltid hatt lyst til å bli fostermor, men siden det har vært så mye rundt den yngste har jeg følt at det har vært nok. Men nå som ting fungerer rundt han føler jeg at jeg har tid og lyst til å ta i mot et barn til.
Det jeg lurer på er: Vi ønsker oss et lite barn, men siden vi er såpass voksne så lurer jeg på om vi er for gamle til å få små barn?
Når det gjelder Pride-kurs så er mannen veldig stille og litt sjenert. Jeg har hørt at det er mye rollespill og at man må være aktiv. Hvis det er slik så er jeg redd det kan bli for voldsomt for han. Håper noen kan fortelle litt om hva det går ut på.
Jeg holder på med videreutdanning og har funnet ut at hvis vi melder oss på kurs nå, blir det midt i eksamen. Så jeg lurer på om det er mye hjemmearbeid som krever veldig mye? For da vet jeg ikke om jeg kan ta det nå.
Jeg har selv hatt en ganske tøff oppvekst, jeg er nok et såkalt "løvetannbarn". Men er ikke preget av dette, jeg tror jeg har kommet styrket ut av det og har masse erfaringer som ikke alle har. Men er det noen som vet hvordan barnevernet ser på det?
Håper det er noen som har litt erfaring som kan svare meg.

Fiskebolle 26-01-2016 13:19

Hei, så flott at dere ønsker å bli fosterforeldre.
Jeg vet ikke helt hvordan det stiller seg med fosterforeldrenes alder og små barn, men jeg vil jo tenke at dersom det er en oppvekstplassering så kanskje dere ikke vi få baby, uten at jeg vet dette sikkert i det hele tatt.
Men dette kommer dere til bli enige med kursholderene om, og de vil veilede dere.

Vi tok et slik intensivkurs, en torsdag kveld, så hele lørdag og søndag (heftig men veldig givende). Vi hadde endel arbeid etterpå, egenpresentasjon. På de vanlige kursene skal dere skrive livsbok, jeg jeg tror den er ganske tidkrevende.

Vi hadde diskusjonsgrupper på kurset, men ikke rollespill. Kurset er utrolig bra og jeg syntes selv det gav meg enda mer lyst til å ta fatt på oppgaven.

Det virker jo absolutt som dere har en fin bakgrunn for å bli fosterforeldre:) Min mann hadde også en tøff oppvekst og han har ADD diagnose (dog meget velfungerende) Men vi ble godkjent med glans. Bare vær forberedt på at mange møter seg selv litt i døra på kurset, man får mange dype spørsmål om sin egen barndom samt gå gjennom alle sine tap i løpet av årene, var flere på kurset inkludert min mann som slet litt etter alle spørsmålene. Men etterpå var det en befrielse for han, gjorde godt å røske litt opp igjen samt få bekreftelse på at slik han hadde det skal ikke barn ha det.

Kursholderene sa at det bare var positivt med litt bagasje selv, så lenge den var bearbeidet.

Vi har nå en liten tass på litt over året som bor hos oss og skal vokse opp hos oss.

Send meg en PM om det er noe annet dere lurer på:)

mamma71 26-01-2016 21:21

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Fiskebolle (Innlegg 826435)
Hei, så flott at dere ønsker å bli fosterforeldre.
Jeg vet ikke helt hvordan det stiller seg med fosterforeldrenes alder og små barn, men jeg vil jo tenke at dersom det er en oppvekstplassering så kanskje dere ikke vi få baby, uten at jeg vet dette sikkert i det hele tatt.
Men dette kommer dere til bli enige med kursholderene om, og de vil veilede dere.

Vi tok et slik intensivkurs, en torsdag kveld, så hele lørdag og søndag (heftig men veldig givende). Vi hadde endel arbeid etterpå, egenpresentasjon. På de vanlige kursene skal dere skrive livsbok, jeg jeg tror den er ganske tidkrevende.

Vi hadde diskusjonsgrupper på kurset, men ikke rollespill. Kurset er utrolig bra og jeg syntes selv det gav meg enda mer lyst til å ta fatt på oppgaven.

Det virker jo absolutt som dere har en fin bakgrunn for å bli fosterforeldre:) Min mann hadde også en tøff oppvekst og han har ADD diagnose (dog meget velfungerende) Men vi ble godkjent med glans. Bare vær forberedt på at mange møter seg selv litt i døra på kurset, man får mange dype spørsmål om sin egen barndom samt gå gjennom alle sine tap i løpet av årene, var flere på kurset inkludert min mann som slet litt etter alle spørsmålene. Men etterpå var det en befrielse for han, gjorde godt å røske litt opp igjen samt få bekreftelse på at slik han hadde det skal ikke barn ha det.

Kursholderene sa at det bare var positivt med litt bagasje selv, så lenge den var bearbeidet.

Vi har nå en liten tass på litt over året som bor hos oss og skal vokse opp hos oss.

Send meg en PM om det er noe annet dere lurer på:)

Tusen takk for svar :smile:
Jeg tror også at det kan være positivt med litt bagasje, tror jeg lettere kan sette meg inn i hvordan barnet har det.
Jeg har tenkt å ta kontakt med BV snart, så vi går en spennende tid i møte.

Kristine 27-01-2016 16:28

Til mamma71; Så gøy at dere vil bli fosterforeldre :)

Vårt pridekurs gikk over 3 helger; en i april, en i mai og siste i juni. Var hjemmebesøk mellom kurshelgene. Syns det var interessant og lærerrikt, og vi måtte fylle ut livsbøker mellom hvert kurs og hver kursdag. Var mest slitsomt når man ferdig med kurset kl. 9 på kvelden - også var det middag - også måtte vi fylle ut livsboka før kursdagen startet 0900 neste morgen. Tok en liten stund og fylle ut, men tror fint du klarer det innimellom eksamenslesing :)

Ang. sjenerthet så var dette veldig aktuelt for oss også. Min samboer er ikke glad i rollespill, snakke i store forsamlinger o.l - men det gikk veldig fint. Vi snakket med kurslederene før oppstart og de tok hensyn til det og spurte ikke henne om noe som helst. Hun endte jo heller opp med å ta ordet selv foran alle :)

Tror bare det er positivt at man har litt livserfaring jeg. Har selv vokst opp med noen år i fosterhjem, men som Fiskebolle sier, så lenge ting er bearbeidet gjør det deg bare sterkere. Man blir ganske godt kjent med kurslederene sine, og de kommer til å vite alt om dere - så de finner jo ut av ganske fort om ting er bearbeidet eller ikke.

Når det gjelder barn og alder så har jeg møtt andre fosterforeldre i midten av 40 årene som har fått barn under 2 år. Det gjelder å finne den rette matchen :)
Vi er i slutten av 30 årene og frøkna vår var 15 mnd da hun flyttet inn hos oss :)

Bare å sende pm om det er noe mer du lurer på :)

mamma71 27-01-2016 22:26

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Kristine (Innlegg 826475)
Til mamma71; Så gøy at dere vil bli fosterforeldre :)

Vårt pridekurs gikk over 3 helger; en i april, en i mai og siste i juni. Var hjemmebesøk mellom kurshelgene. Syns det var interessant og lærerrikt, og vi måtte fylle ut livsbøker mellom hvert kurs og hver kursdag. Var mest slitsomt når man ferdig med kurset kl. 9 på kvelden - også var det middag - også måtte vi fylle ut livsboka før kursdagen startet 0900 neste morgen. Tok en liten stund og fylle ut, men tror fint du klarer det innimellom eksamenslesing :)

Ang. sjenerthet så var dette veldig aktuelt for oss også. Min samboer er ikke glad i rollespill, snakke i store forsamlinger o.l - men det gikk veldig fint. Vi snakket med kurslederene før oppstart og de tok hensyn til det og spurte ikke henne om noe som helst. Hun endte jo heller opp med å ta ordet selv foran alle :)

Tror bare det er positivt at man har litt livserfaring jeg. Har selv vokst opp med noen år i fosterhjem, men som Fiskebolle sier, så lenge ting er bearbeidet gjør det deg bare sterkere. Man blir ganske godt kjent med kurslederene sine, og de kommer til å vite alt om dere - så de finner jo ut av ganske fort om ting er bearbeidet eller ikke.

Når det gjelder barn og alder så har jeg møtt andre fosterforeldre i midten av 40 årene som har fått barn under 2 år. Det gjelder å finne den rette matchen :)
Vi er i slutten av 30 årene og frøkna vår var 15 mnd da hun flyttet inn hos oss :)

Bare å sende pm om det er noe mer du lurer på :)

Tusen takk for svar :-)
Jeg setter virkelig pris på at dere tar dere tid til å svare. Jeg skal ta kontakt med barnevernet så får vi se hva som skjer. Kjenner jeg både gleder meg og gruer meg til dette.
Men dette er noe jeg virkelig har lyst til å gjennomføre.

Fiskebolle 01-02-2016 13:07

Når startet deres fosterbarn i barnehagen? Hvor gamle var de og hvor lenge hadde de bodd hos dere?

Hvordan gikk det?

Håper mange har erfaringer:)

Kristine 02-02-2016 18:04

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Fiskebolle (Innlegg 826552)
Når startet deres fosterbarn i barnehagen? Hvor gamle var de og hvor lenge hadde de bodd hos dere?

Hvordan gikk det?

Håper mange har erfaringer:)

Frøkna vår var 15 mnd da hun kom til oss. Begynte i barnehagen etter 11 måneder (vi fikk henne i september, også begynte hun i august året etter).
Hele barnehagestarten gikk kjempebra! Hun var så klar for å være sammen med andre barn, og koste seg i barnehagen fra dag 1 :)
Har hatt (og har fortsatt) 50 % permisjon slik at hun får kortere dager.

Scrappefrue 04-02-2016 18:09

Det er selvsagt ingen fasitsvar på når fosterbarna starter i barnehagen. Det er jo så individuelt hvilke behov de har.

Vår kommer til å ha bodd hos oss i 14-18 mndr når det begynner i barnehagen. Kommer til å være 2-2,4 år når det starter. Vi har ingen hastverk og det har heldigvis ikke BV heller. Kom til oss i juni, så barnehagestart blir naturlig nok tidligst i august, men vi kan fint vente noen måneder til hvis det viser seg at vi bør vente. Jeg skal uansett være hjemme til noen måneder etter barnehagestart før det blir jobbsøking. Var i vikariat før plassering.
Så glad jeg ikke har permisjon og må stresse med å svare en sjef på når jeg er tilbake.

Warden 21-02-2016 23:37

@mamma71 Får dessverre ikke til å sitere meldingen av en eller annen grunn, men i forhold til alder så ble vi fortalt at man skal kunne være biologisk mor/far til barnet. Det man bør tenke på, er at man tross alt skal greie å følge opp barnet frem til han/hun blir myndig, og kanskje enda lenger, så det er nok derfor de har satt kriterier i forhold til alder.

Emm 21-04-2016 13:03

Vi vurderer å bli fosterhjem, men med to hjemmeboende biologiske barn, må jeg være ærlig og innrømme at jeg er engstelig med tanke på evt. sinte biologiske foreldre. Jeg har jobberfaring som ruster meg til mye mtp barnet og barnets baggasje, men tanken på at foreldre som ikke klarer å forsone seg med at de er fratatt omsorgen for sine barn skal oppleves som truende for min familie er vanskelig å legge bort.

Jeg finner lite om denne problemstillingen, men jeg regner med at det kan være et tema. Er det noen som har erfaring med dette og kan realitetsorientere meg mtp om dette er noe som bør hindre en å bli fosterhjem?

Kristine 22-04-2016 19:05

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Emm (Innlegg 827592)
Vi vurderer å bli fosterhjem, men med to hjemmeboende biologiske barn, må jeg være ærlig og innrømme at jeg er engstelig med tanke på evt. sinte biologiske foreldre. Jeg har jobberfaring som ruster meg til mye mtp barnet og barnets baggasje, men tanken på at foreldre som ikke klarer å forsone seg med at de er fratatt omsorgen for sine barn skal oppleves som truende for min familie er vanskelig å legge bort.

Jeg finner lite om denne problemstillingen, men jeg regner med at det kan være et tema. Er det noen som har erfaring med dette og kan realitetsorientere meg mtp om dette er noe som bør hindre en å bli fosterhjem?

Hei hei, så flott at dere vurderer å bli fosterhjem :)
Vi hadde mye om akkurat dette temaet på Pridekurset. Vi snakket også mye med våre kursledere om dette på hjemmebesøkene.
Vi har vært utrolige "heldige" da - frøkna vår har veldig hyggelige bioforeldre som samarbeider godt med oss :)

Vil anbefale deg å ta kontakt med barnevernet/bufetat og snakke med de. De kan ofte gi gode svar, også vil man som sagt snakke om dette i forbindelse med et evt. pridekurs :)

Lykke til!

Lillafrue 12-10-2016 05:05

Beredskapshjem
 
Hei
Vi skal bli beredskapshjem via en privat aktør og nå lurer jeg litt på dette med permisjon fra jobben min (ønsker å ta permisjon ett år før jeg evt. sier opp, for å se at dette er noe som helt sikkert passer for oss).

Slik jeg har forstått det går beredskapshjem inn under definisjonen fosterhjem, og jeg vil derfor ha krav på ett års foreldrepermisjon (uten lønn, selvsagt).

Det ser ut til at dette kan gå ganske raskt, så jeg lurer på om noen vet noe om hvor lenge før jeg skal ut i permisjon jeg må si ifra på jobben?

Er det noen som har erfaring med noen av de private aktørene på markedet?

prøverpånytt 21-10-2016 23:08

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Lillafrue (Innlegg 829237)
Hei
Vi skal bli beredskapshjem via en privat aktør og nå lurer jeg litt på dette med permisjon fra jobben min (ønsker å ta permisjon ett år før jeg evt. sier opp, for å se at dette er noe som helt sikkert passer for oss).

Slik jeg har forstått det går beredskapshjem inn under definisjonen fosterhjem, og jeg vil derfor ha krav på ett års foreldrepermisjon (uten lønn, selvsagt).

Det ser ut til at dette kan gå ganske raskt, så jeg lurer på om noen vet noe om hvor lenge før jeg skal ut i permisjon jeg må si ifra på jobben?

Er det noen som har erfaring med noen av de private aktørene på markedet?

Hei. Dere har da en spennende tid i møte nå. Jeg mener du kan ha permisjon i opptil 2 år sammenhengende før de kan nekte deg. Men usikker når det gjelder beredskapshjem, da det er en jobb og som fosterhjem er du bare frikjøpt og går under andre vilkår tror jeg.

Jeg var selv usikker på det med å si ifra til jobben før jeg tok permisjon, så jeg sa ifra at vi håpet å få en plassering snart og at jeg ble til å ta ut permisjon med en gang om vi fikk det.
Så da vi fikk godkjent plassering tok jeg ut permisjon med en uke varsel. Men blir jo annet med beredskapshjem, da du skal bli ansatt før plassering, da har du bedre tid til å forberede jobb og ta ut permisjon? I praksis skal man søke om permisjon så tidlig som mulig og helst 12 uker før om man blir borte i mer enn ett år (mener jeg).

Vi har ikke erfaring med de private aktørene. Vi har gått igjennom Bufetat og trives veldig godt med det valget.


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 23:54.

Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.