Ønskebarn forum  
Gammel 02-02-2007, 15:58   #1
Storken
Stamgjest
 
Storken sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2006
Sted: Akershus
Innlegg: 444
Standard Søskenprosjekt i Etiopia

I ett av AF´s medlemsblader står det skrevet om et søskenprosjekt i Etiopia.

Kort går dette utpå at i de tilfeller, der det finens bakgrunnsinfo om barnet og man finner biologiske, eldre søsken, kan man hjelpe å sponse dem økonomisk slik at de får en utdannelse.

Tanken er god, men jeg må si at dette hadde slitt veldig på samvittigheten min.
Tanken på hva denne søsteren eller broren tenker, med en lillesøster/bror i Norge der adoptivforeldrene sponser h*n er litt blandet. Og når barnet her vokser opp, vitende at det finnes eldre søsken som ble igjen og ikke fikk et hjem og familie, men som vi derimot hjelper økonomisk...jeg vet simpelthen ikke.

Ikke misforstå: jeg synes grunntanken er flott, men det blir mye følelser involvert også, og det hele blir ganske komplisert.

Min tanke var denne: går det da an å adoptere søsken også, slik at de får et liv sammen...men dersom søsken er mye eldre og allerde har startet et liv, er det vanskelig å ta dem ut av sitt miljø.

Nei, det her var komplisert.

Er det noen med tanker, erfaringer?
__________________
-1 egenfødt datter 2002
- Lillebror kommer fra Etiopia
- Papirer sendt Etiopia 15.10.07
- Tildeling: 23.10.09
- Hentereise: januar 2010
Storken er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 02-02-2007, 21:29   #2
trk
Flyttet inn
 
trk sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: bergen
Innlegg: 1.163
Standard

Hei Storken

Jeg forstår tankene dine veldig godt, det er vondt å tenke på at noe skal gjøre livet vanskelig for barna våre! Dessverre kan jeg ikke verne dem mot alt, spesielt ikke det som var før vi ble en familie.

For meg er det et stort paradoks og en sorg at vår lykke kommer pga noen andres ulykke og sorg. Samtidig er det en ekstra glede å vite at mine barn får det godt og har gode muligheter i livet, til tross for en start med oddsene mot seg. Men i det å ha adoptert sine barn, ligger også det at barna får vite og må forholde seg til at det er eller kan være noen biologiske slektninger som bor i fødelandet og kanskje har det vondt og vanskelig, og at vi som foreldre må prøve å gjøre denne informasjonen til å leve med for barna våre. Dessverre kan det være grunner til at ikke alle barn i en søskenflokk kan adopteres, hvis det hadde vært mulig ville søsknene blitt adoptert sammen. Og når ikke det er mulig, er det vidunderlig at det er mulig å følge opp de som blir igjen via søskenprosjektet. For alternativet hadde vært mye vanskeligere for et barn å forholde seg til.

Hjertelig hilsen trk med to herlige barn fra Etiopia
__________________
Vi har 2 Gull fra Etiopia :D
trk er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-03-2007, 18:20   #3
Liza
Nykommer
 
Medlem siden: Mar 2007
Innlegg: 89
Standard

Hei!

Jeg er adoptert, og kan selvfølgelig bare snakke ut fra mitt ståsted som den jeg er og ikke for alle adopterte men.

Jeg, personlig, er veldig glad jeg ikke har noen å forholde meg til i mitt fødeland. Jeg har aldri vært interessert i det, og kan hende jeg hadde følt meg tvunget til å forholde meg til dem om mine foreldre gav dem pengestøtte e.l.

Jeg har ei venninne som vet ho kan ta kontakt med mor og søsken når ho vil. Ho har aldri vært interessert, og vet med seg selv at det bare ville blitt galt. Ho var den yngste av en flokk på 12 (!) barn (samme mor !!!), og sier selv at hvordan i all verden skulle ho ha forholdt seg til det???

Videre, selv om neste tilfelle er litt annen, så er den nok relevant: Den nevnte venninna har en adoptivbror som nettop har kontakta sin bio familie med 9 søsken (!), fikk ikke noe ut av møtet med dem , og de bombaderer han med mail om pengeønsker etc.


Jeg har selv to adoptivbarn og kan forstå din dårlige samvittighet, men jeg er av den personlige oppfatning at man ikke kan styres av den. Kanskje vil noen benytte seg av denne sjangsen, men personlig mener jeg man må tenke på det barnet man adopterer. Vil man at det skal føle seg "tvunget" til å forlholde seg til bio familie? ( Selv om ikke foreldre tvinger, kan de føle den samme dårlige samvittigheten som den du beskriver, og føle seg tvunget).

Liza
Liza er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-03-2007, 19:49   #4
trk
Flyttet inn
 
trk sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: bergen
Innlegg: 1.163
Standard

Hei Liza

Det du forteller er veldig interessant og tankevekkende og det berører det jeg synes er det vanskeligste av alt i forbindelse med adopsjon: Balansegangen mellom det å ikke gjøre adopsjon og fødeland viktigere enn det er for hver og en, men samtidig vise at alle aspekter med adopsjon og det å være adoptert er naturlig for oss og ikke noe barna skal kvi seg for å ta opp med oss. Så lenge det finnes adopterte som deg og Geir Follevåg, f.eks, som ikke er interesserte i fødeland og biologisk familie, og andre adopterte med motsatt erfaring, der det å få vite mest mulig har vært viktig, der det å reise til fødelandet har gitt trygghet, setter det meg i en vanskelig posisjon fordi det er motsetninger, og hvilken skal man gå ut fra?! Skal jeg håpe at mine barn ikke kommer til å tenke på fødeland og biologisk familie og dermed la være å være engasjert i Etiopiaklubben, ikke henge opp bilder fra Etiopia og ikke snakke om at det har vært en første mor og far i Etiopia? Eller skal jeg la Etiopia og historier om brune foreldre bli en naturlig del av livene våre i tilfelle det blir et viktig aspekt for mine barn, som de trenger å vite at vi anerkjenner? Jeg synes dette er kjempevanskelig, det finnes så mange ulike erfaringer med både det ene og det andre, og jeg vet ikke om det er foreldrene som legger føringer, eller om det er barnas personlighet som styrer og derfor ganske likegyldig hva foreldrene gjør?

Noen personlige spørsmål du selvfølgelig må bestemme selv om du vil svare på: HVIS dine foreldre hadde visst noe om din biologiske familie og ikke fortalt det til deg, av de grunnene du nevner, hvordan ville du følt det? Og HVIS de fortalte at de kunne ha betalt til et prosjekt slik at dine biosøsken hadde sluppet å leve på gaten, men at de ikke gjorde det, hvordan ville du følt det? Jeg mener ikke å være nærgående, jeg prøver bare å finne ut hvordan jeg kan bli best mulig mamma for mine barn;)

Det siste jeg vil skrive er at det visstnok ikke bare er adoptertes søsken med i prosjektet, man kan derfor gjerne støtte prosjektet selv om man ikke har noen biosøsken med

Hjertelig hilsen trk

PS: skal forresten sende deg en PM
__________________
Vi har 2 Gull fra Etiopia :D
trk er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 22-03-2007, 21:57   #5
fillolin
Avhengig
 
fillolin sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 2.537
Standard

Hm... det er mulig det er et eller annet jeg ikke fatter, men jeg forstår ikke helt utgangspunktet her. Leter en opp biologiske søsken til et adoptert barn med det formål at adoptivforeldrene skal støtte det ikke-adopterte søskenet? Det virker for meg som et veldig tungvint og bakvendt utgangspunkt for hjelpearbeid. Og et visst overfokus på biologi. I tillegg til at det setter et visst hjelpearbeidfokus på adopsjonen. Og de fleste av oss adopterer for å få et barn, ikke for å drive privat bistand. Såvidt jeg vet er det også slik myndighetene (iallefall nå for tiden) ønsker at vi skal se på det. Hvorfor kan en ikke bare støtte et hvilket som helst prosjekt? Og finnes det ikke mange bedre kriterier for hvilke barn som skal få støtte enn at de har et biologisk søsken som er adoptert bort? I tillegg til at det setter adoptivforeldrene i en håpløs situasjon, for som trk er inne på, kan vi jo ikke uten videre la være å støtte slike biologiske familiemedlemmer hvis vi får vite om dem! Igjen, mulig det er noe jeg ikke fatter her, men...
__________________
Mamma'n til Lille Blomst, Go'klumpen og Lillebror!
fillolin er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 23-03-2007, 14:34   #6
trk
Flyttet inn
 
trk sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: bergen
Innlegg: 1.163
Standard

Hei fillolin

Man leter ikke opp biosøsken, det er snakk om søskenflokker som blir skilt fordi noen blir adoptert mens andre blir igjen (pga alder, sykdom, at noen kan ta seg av de store som kan bidra i husholdningen e.l.). Det begynte sikkert fordi noen kom i en situasjon i forhold til at de visste om familiemedlemmer og jeg syns da det er bedre at det blir som et prosjekt alle kan delta i enn noe den enkelte familie må ta ansvar for alene, tenker jeg.

Uanhengig av denne diskusjonen for så vidt er ett av AFs dilemmaer i Etiopia at Etiopia ikke ser noe problem med å blande bistand og adopsjon, og det er det mange adopsjonsorganisasjoner rundt i verden som heller ikke syns. Og det er klart at for Etiopia virker det meningsløst at ett av verdens rikeste land skal få deres ressurser uten at vi gir så mye tilbake. Men i Norge er det som du sier ikke ønskelig å blande de to, derfor er "Søskenprosjektet" og et prosjekt for barn med HIV som var frigitt for adopsjon til Norge eller Danmark, det vi bidrar med i retur for de fantastiske barna våre. Jeg syns det er utrolig vanskelig etisk, men likevel syns jeg det virker logisk fra etiopisk synspunkt.

Kort og fort om noe veldig komplisert, håper det ikke ble alt for flåsete!

fra trk
__________________
Vi har 2 Gull fra Etiopia :D
trk er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 23-03-2007, 19:08   #7
Liza
Nykommer
 
Medlem siden: Mar 2007
Innlegg: 89
Standard

[QUOTE=trk;360934]Hei LizaNoen personlige spørsmål du selvfølgelig må bestemme selv om du vil svare på: HVIS dine foreldre hadde visst noe om din biologiske familie og ikke fortalt det til deg, av de grunnene du nevner, hvordan ville du følt det? Og HVIS de fortalte at de kunne ha betalt til et prosjekt slik at dine biosøsken hadde sluppet å leve på gaten, men at de ikke gjorde det, hvordan ville du følt det? Jeg mener ikke å være nærgående, jeg prøver bare å finne ut hvordan jeg kan bli best mulig mamma for mine barn;)


Hjertelig hilsen trk

Hei! Jeg kan gjerne svare på disse spørsmålene, ikke noe problem

Det første spm: Det er selvfølgelig litt vanskelig å svare på fordi det er hypotetisk, men jeg skal prøve å svare ut fra det jeg selv tror jeg personlig, ville ha synes om saken: Jeg vet at mine foreldre ikke hadde holdt det skjult. Det er fordi de har alltid vært åpne for å snakke om adopsjon, fødelandet mitt etc. Jeg har ikke sett bilder derfra (utenom meg selv på), men de snakka om fødelandet mitt, og tok med meg på adopsjonstreff o.l, men de fant raskt ut at jeg ikke var interessert, og det er eneste grunnen til at vi i dag nesten aldri snakker om det. Allikevel vet jeg, at hvis jeg ønsker det, kan jeg snakke om hva som helst. Jeg velger dermed å tolke det som om jeg aldri hadde brydd meg så mye om det gikk ann å finne min biofamilie eller ikke. Jeg tror, at hadde jeg vært lita og de hadde nevnt det, hadde jeg uansett ikke brydd meg. Jeg hadde ikke , i dag, blitt sur om de kom å fortalte meg at de hadde holdt det skjult. Jege r i dag veldig glad for at jeg ikke må forholde meg til mitt fødeland eller rettere sagt, noen biofamilie der. Jeg har all min familie i Norge og det er de som for meg, betyr noe personlig.


Det andre spm: Vel, det er klart jeg føler for alle mennesker i verden som lider. Og jeg av alle mennesker vet at det kan bety alt for det ene mennesket du bryr deg om!! Jeg vet at det beytdde alt for meg å komme hit og få foreldre som elsker meg over alt på denne jord, fantastiske storebrødre. Jeg kunne ha endt i rennesteiene som prostituert osv. Derfor er dette spm ditt forferdelig vanskelig. For som du sier, sier jeg at jeg ikke ville likt det så hadde jeg følt meg skikkelig slem. Poenget er at, jeg er glad jeg slipper å forholde meg til noe biosøsken. Men hadde mine foreldre hjulpet dem, så hadde jeg ikke hatt innvendinger mot det. Kanskje dette var litt kronglete , men har jeg uttrykt meg klart?

Til sist:
Bare du kjenner dine barn, og så lenge du gjør det som er riktig for deg og din mann så gjør dere en fantastisk jobb! Jeg er av den tro at intensjonen betyr mye. Så lenge ditt barn vet og føler at det dere gjør, gjør dere for dets beste, tror jeg de ikke vil bli annet en glade for det ! ( og da kanskje med et unntak av tenåringsperioden, men den er jo slik for enhver mann ). Mitt råd, om jeg skal gi noe, er å følge ditt barns rytme. Har barnet ikke innvendinger mot å ha bilder på veggen, å snakke om fødelandet og adopsjonen, så gjør det . Men viser det null interesse så la være men la det få vite at det når som helst kan ta opp tråden igjen om de vil. Vil du være med i etiopiaklubben, så skal du det! Uansett vil ditt barn få vite at det er du fordi du har en personlig interesse av det og fordi du gjør det for å utveksle erfaringer etc som har med barnet å gjøre! Hadde mine foreldre vært med i en slik forening, hadde jeg ikke syntes det var galt, så lenge de hadde godtatt at jeg ikke hadde vært like interessert

Jeg vet ikke om dette ble noe klart, men uansett, dette er MEG og jeg tror, at det å finne en "middelvei" på den måten du nevner er vanskelig for alle oss mødre og fedre, vi vil alltid være bekymret for at vi ikke er gode nok!! Jeg tror vi bekymrer oss for mye og unødvendig (men det er vanskelig å la være!!).

Klemmer Lisa
Liza er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 23-03-2007, 19:20   #8
trk
Flyttet inn
 
trk sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: bergen
Innlegg: 1.163
Standard

Hei igjen Liza

Takk for svar, jeg ble litt klokere og har fått mer å tenke på;)

Skriver nok igjen når det er blitt til flere funderinger og spørsmål jeg trenger hjelp til å sortere!

Ha en veldig fin helg, håper du som vi har deilig vårvær!

fra trk
__________________
Vi har 2 Gull fra Etiopia :D
trk er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 23-03-2007, 20:23   #9
Liza
Nykommer
 
Medlem siden: Mar 2007
Innlegg: 89
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av trk Vis innlegg
Hei igjen Liza

Takk for svar, jeg ble litt klokere og har fått mer å tenke på;)

Skriver nok igjen når det er blitt til flere funderinger og spørsmål jeg trenger hjelp til å sortere!

Ha en veldig fin helg, håper du som vi har deilig vårvær!

fra trk
Hei! Bare hyggelig, bare still spørsmål, hva det enn måtte være

Her er det vår og fint, ha en fin helg dere også :-D

Liza
Liza er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 10:22.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.