Ønskebarn forum  
Gammel 11-08-2006, 06:36   #31
Kirsty
Velkjent
 
Medlem siden: Jun 2006
Sted: Bergen
Innlegg: 488
Standard

Ble ingen august spire på meg testen var negativ idag den Så har lagt våken en stund og tenkt...kansje jeg begynner å bli klar for det neste skrittet likevel?? Men vet ikke hva det er da...eneste som gjenstår er vel HSG.... og lap da, men har merket meg at ikke alle må ha lap? Hadde vært flott å slippe den... Men de finner nok ikke noe galt... jeg forstår ikke hvorfor vi ikke blir gravid!

__________________

1. SA September 2005
2.SA Mars 2006
3. SA Mars/April 2007
1. IVF mai 2008-avbrutt
Gravid på egenhånd desember 2008 Prinsessen født 16.09.09 og prinsen 28.10.11
Kirsty er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 15-08-2006, 20:30   #32
yogi
Husvarm
 
yogi sin avatar
 
Medlem siden: May 2003
Sted: Stavanger
Innlegg: 723
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Louise
Yogi: dere har et biologisk og et adoptert! Hvordan fungerer det?
Tenker dere noe over det egentlig i det daglige, og hvordan reagerer omgivelsene?
Det er vel typisk barn som ikke helt skjønner hvordan barna er søsken og
så forskjellig da.
Jeg hadde jo veldig lyst å adoptere før jeg ble gravid og da.
Hei Louise

Ja vi er så heldige at vi har to vakre jenter som vi har fått på to utrolig flotte måter. Veslejenta fra Kina hentet vi høsten 2004 og det føles som om hun alltid har vært hos oss. Jeg kan med hånden på hjertet si at vi har like sterke følelser for henne som for eldstejenta vår. Ingen forskjell der.

Søstrene er som søstre flest. De leker det ene minuttet og krangler så fillene fyker det andre. De er veldig glad i hverandre. Nå er yngstejenta bare 2 1/2 år så hun forstår foreløpig ikke så mye om adopsjon, men eldstejenta forstår jo godt hva det går ut på. Hun var også med oss til Kina da vi hentet minstejenta hjem. Hun var kjempeglad for å bli storesøster og er stolt over lillesøsteren som ble født i Kina.

Vi har egentlig ikke fått så mange reaksjoner fra omgivelsene. Joda, folk kikker litt ekstra når vi kommer med ei lyshåra og ei mørkhåra jente, men det er med smil i blikket. Veslejenta godtas som den lille sjarmerende jenta hun er. Nå er det ikke så veldig uvanlig med både egenfødte og adoperte barn i samme familie lenger, så da er det ikke så veldig rart om ikke vi får så mange andre reaksjoner en smil når vi er ute og går.

Leser at mannen din er litt skeptisk til adopsjon når dere har en egenfødt fra før av. Hvis adopsjon er noe dere prater litt om, be han ta en titt på FUB sitt adopsjonsforum. Der har det flere ganger blitt diskutert det å ha egenfødte og adopterte barn i samme barneflokk. Jeg kan ikke huske å ha lest om noen som har noen negativ erfaring.

Dette ble litt på siden av selve hovedinnlegget om det å være uforklarlig barnløs. Håper ingen tar det ille opp at jeg skrev litt om jentene mine. Vi trødde selv i de skoene som heter UFB i fem år før vi fikk eldstejenta og husker alt for godt hvor vondt det var. Lykke til til alle prøvere. Håper at dere får de ønskebarna dere vil ha om det blir på den ene eller andre måten.

Hilsen
__________________
yogi

Mamma til ei IVF prinsesse f. okt. -99 og ei Kina prinsesse f. nov. -03, Hunan.
yogi er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 20-02-2009, 17:30   #33
Tuss&Troll
Fullstendig hekta
 
Tuss&Troll sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2009
Sted: Bergen
Innlegg: 1.534
Standard Frustrasjon og undring i fht. utredning

Fant nettopp dette underforumet og kjente meg så godt igjen. Vi er "diagnostisert" som uforklarlig barnløse. Vi har prøvd å få barn i 3 år og er nå i gang med vår første ivf. "Uforklarlig barnløse" gir håp, fordi det da burde være mulig å lykkes både med på egenhånd og med ivf. Men det er også veldig frustrerende, siden man ikke har lykkes hittil, og uten noen konkret forklaring så kan man ikke behandles for noe konkret og dermed bedre sjansene. Kanskje er det en forklaring, men forskningen har ikke kommet så langt at de har funnet den ennå?

Kjenner meg også veldig igjen i de ubetenksome kommentarene som har blitt nevnt tidligere. "Ikke tenk på det, ellers får dere det i alle fall ikke til". "Slapp av, så ordner det seg". Får daglig høre varianter av disse fra venner og familie. Da jeg fortalte en veninne at vi var uforklarlig barnløse, så begynte hun å le og sa "Da er det jo bare psyken som spiller dere et puss".
Jeg blir helt målløs av alt det dumme folk klarer å si, sikkert for å muntre oss opp, men hvordan i allverden kan de innbille seg at denslags skal være oppmuntrende?!
Og selvsagt alle mirakelhistoriene om par som ble gravide etter å ha adoptert eller "naturmetoden" slo til rett før, eller i ventetiden mellom, ivf-forsøk, og par som først fikk barn ved naturmetoden etter 7 - 10 år. Fint for dem, men det hjelper ikke oss!
Ville noen finne på å si slike ting til en kreftsyk? "Ikke tenk på det, for ellers blir du i alle fall ikke frisk. Bare slapp av, så ordner det seg. Jeg kjenner en som har hatt kreft, og han ble frisk, så da blir nok du det også"

Når man får slike kommentarer er det ekstra vanskelig å ikke kunne slå i bordet med noe konkret, for å stoppe munnen på dem.

Jeg lurer på om vi ha blitt grundig nok utredet. Hva slags undersøkelser/utredning skal tas før "alt" er gjort?
Tuss&Troll er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 17:59.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.