Ønskebarn forum  

Gå tilbake   Ønskebarn forum > Generelt om ufrivillig barnløshet > Vanskelige følelser

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Gammel 03-11-2014, 09:16   #1
IVF2014
Nykommer
 
IVF2014 sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2014
Sted: Østlandet
Innlegg: 65
Standard Er det egentlig noe vits å forsøke videre?

Hei til de som tar seg bryet med å lese!
Jeg har litt behov for å lufte noen tanker, da jeg har opplevd de siste årene som ganske tunge. Vi er fortsatt tidlig i prosessen hva gjelder IVF, og håper jeg ikke tråkker noen på føttene med denne tråden.
Vi har vært gjennom ett IVF og ett FER. Begge negative. Vi er såkalt uforklarlig barnløse. En "diagnose" jeg opplever som veldig fortvilende. Dvs. jeg har hjerteformet livmor, men det skulle visst ikke ha noen betydning. Under forsøkene går alt tilsynelatende veldig bra. Jeg responderer bra på medisiner, får ut greit antall egg ( 10) med god befruktningsrate ( 8) og disse deler seg videre. I hvert fall til fjerde dagen ser det ut til (de 5 som ble dyrket videre). Da stopper det..
Også under fryseforsøket går alt fint. Fin respons på medisiner, egget overlever opptining og fortsetter å dele seg. Men graviditeten uteblir likefult.
Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke lykkes?? Verken på egenhånd eller ved forsøk! Jeg er veldig fortvilet, har ingen tro på at prøverør har noe for seg heller, da det tydeligvis ikke er noen åpenbar forklaring på hva som feiler oss og selv om det tilsynelatende går knirkefritt under forsøkene, så er ikke embryoene levedyktige.. Jeg sitter igjen med masse spørsmål etter forsøkene, men opplever at vi ikke får mulighet til å prate tilstrekkelig med legene.

Det å være uforklarlig barnløs oppleves for meg som en utrolig frustrerende "diagnose". Jeg klarer ikke stole på at legene har undersøkt meg grundig nok, og de må ha oversett noe. Og hvorfor skal det da lykkes med prøverør? De finner jo ikke noe galt? Hvorfor, hvorfor, hvorfor??

Flere kollegaer og venner er enten gravide, forsøker, eller har nylig fått barn og dette gjør det ikke mindre påtrengende.
Jeg føler meg veldig alene, til tross for at jeg stadig er innom på ønskebarn og titter og vet at vi er flere som er i lignende situasjoner. Jeg tenker på barnløshet, prøverør og hvordan framtiden vil bli nærmet døgnet rundt. Livet må vente mens vi venter på barn. Mannen min blir ikke like preget av dette, jeg føler heller ikke at jeg kan belaste venner og familie for mye og jeg møtes ofte med en " du må tenke positivt-holdning". Jeg klarer ikke å tenke positivt. Troen og lettelsen over å få hjelp var så stor når vi begynte med prøverør. Og fallhøyden var derfor tilsvarende. Nå sitter jeg derfor igjen med manglende tro på forsøk og usikkerhet på om jeg klarer å gjennomføre flere forsøk da jeg ikke vet om jeg takler enda flere negative utfall. Det er selvsagt ikke like ille alle dager. Men jevnt over ligger det ett "teppe" av bekymring over et fremtidig barnløst liv.

Beklager et noe usammenhengende og sikkert survete innlegg. Jeg vet at flere av dere andre her inne har flere tøffe forsøk bak dere, og jeg beundrer styrken dere besitter/finner til å gå igjennom dette. Jeg visste at det ville bli utfordrende, men føler jeg takler dette dårligere enn jeg var forberedt på. Kanskje hadde det vært lettere dersom en fikk mer oppfølging og svar? Jeg sliter nå med å finne en forklaring på hvorfor vi bør fortsette å prøve.. Når alt går så tilsynelatende bra under forsøkene.. Hvorfor lykkes vi ikke??
__________________
1. IVF mai 2014; negativ
-1 FER august 2014 negativ
-2 FER november 2014 negativ
2. IVF januar 2015 negativ
-3 FER mars 2015 positiv!

IVF2014 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 03-11-2014, 09:43   #2
Lilleulv
Stamgjest
 
Lilleulv sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2012
Sted: Kristiansand
Innlegg: 491
Standard

Skjønner det frustrerende. Jeg vet alt om det. Vi gjør alle det. Vi måtte ha 6 forsøk før vi fikk en spire i magen! Om dere orker fler eller ikke må dere se. Det er utrolig tøft å bare få negative tester..
Vet om flere uforklarlige barneløse som har fått hjelp av dr.morgensen i Bergen. Går an å få flere vurderinger selv om man holder på.
Mirakel historien til ei venninne som gikk til han, de var uforklarlig barneløse. Fikk henvisning til lap. Legene fjernet slimhinna og hun ble gravid i samme syklus. Tilfeldig? Aner ikke. Håper ikke det vi trenger håp der det finnes.


Lykke til! Jeg syns ikke dere skal gi opp enda.
__________________
Prøvere siden -09
6.forsøk senere er vi endelig foreldre til verdens fineste lille jente.
Nå prøver vi på søsken. ICSI oppstart i januar 2020
Lilleulv er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 03-11-2014, 10:27   #3
IVF2014
Nykommer
 
IVF2014 sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2014
Sted: Østlandet
Innlegg: 65
Standard

Takk for forståelsesfullt svar, Lilleulv. Og gratulerer så masse med graviditeten og nært forestående fødsel! Jeg vet at det er mange som har adskillig lengre prøvehistorie bak seg enn oss, men det er likevel vanskelig å ikke bli overmannet av frustrasjonen og sorg. Jeg forsøker så godt jeg kan å sysselsette meg med andre ting, men tunge stunder blir det en dog. En ønsker seg jo dette så inderlig!

Takk for tipset om Dr. Morgensen. Absolutt noe å vurdere

Jeg tror nok ikke jeg vil klare å akseptere en framtid uten barn uten først å ha forsøkt alt for å oppnå det, men det er likevel en tung vei å gå og stopper stadig i veikryss.. Jeg har kviet meg lenge for å legge en ut en tråd her, men en blir sittende å koke inne med så mye tanker, at det er godt å få lettet litt på trykket
Tusen takk igjen for at du tok deg tid til å svare. Og en blir litt mer optimistisk til det hele når en ser at andre lykkes! Alle gode ønsker til deg
__________________
1. IVF mai 2014; negativ
-1 FER august 2014 negativ
-2 FER november 2014 negativ
2. IVF januar 2015 negativ
-3 FER mars 2015 positiv!

IVF2014 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 03-11-2014, 11:16   #4
dansejenta
Sikter mot toppen
 
dansejenta sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2009
Sted: Bodø
Innlegg: 5.935
Standard

Gir deg først en god

Det er tøft, uansett hvor mange forsøk man har bak seg og hvor lang tid det er gått i prøveprosessen!
Vi har alle vært der du er, hvor man ikke takler andres graviditeter og babylykke, og i et svart hull hvor man ikke ser lyset.
Men jeg synes også dere skal prøve litt til. De fleste trenger mer enn 3 forsøk, før de lykkes.

Prognoser, alder osv spiller nok ikke så stor rolle, som man først tror..
Vi var veldig unga da vi startet, jeg 24, han 22, og fikk forespeilet en "lett" vei.
Det tok nesten 4 år og 6 innsett før vi endelig så en positiv test.

Nå er vi plutselig blitt en familie på 4 Det hadde jeg ikke trodd for 3 år siden, da jeg hadde 4 negative forsøk bak meg, livet var svart og jeg var ganske deprimert pga alt dette!

Stå på (hvis dere orker), så får de fleste ønsket sitt oppfylt til slutt
Lykke til
__________________
Endelig i mål Verdens herligste jente født 2012 (etter 2 IVF og 4 frys) og flotteste prinsen født 2014 (1.søskenfrys)
dansejenta er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 03-11-2014, 13:41   #5
Sunniv
Stadig innom
 
Sunniv sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2013
Sted: Østlandet
Innlegg: 328
Standard

Det er beintøft å være ufrivillig barnløs og ikke minst være gjennom belastningen med forsøk. Man utsetter seg for mye, lever stadig med et håp og ikke minst føles det ut som om hele livet er på vent. Negative forsøk tærer enormt på, det tror jeg alle vi som har bært gjennom dette kan skrive under på.

Når det er sagt, viser det seg gang på gang at om man ikke gir opp, så lykkes de aller fleste til slutt. Desverre er det ikke alltid nok med de offentlige forsøkene man får her i Norge.

Hvor mye man orket å gå gjennom, må man nesten selv bare kjenne på og bestemme. For noen er det naturlig å sette en strek og enten aksepter situasjonen eller gå videre med adopsjon. For andre er det naturlig å prøve absolutt alt man kan og gjennomføre mange forsøk.

Vi har vært heldige og det er lett for meg å si at det har vært verdt alt sammen. Til tross for det, tror jeg også jeg kunne levd et liv som barnløs om vi ikke hadde lyktes. Tror det viktigste da er å forsone seg med situasjonen, sette en endelig strek og prøve å leve livet videre.

Håper dere vil lykkes!
__________________
Prøvere siden 2005. Utredning i 2012 - ingen svømmere funnet. Fått hjelp via Riksen.
1.forsøk, AID: jan 13 - negativt
2.forsøk, AID: apr 13 - positiv - MA oppdaget 9+1
3.forsøk, AID: sep 13 - negativ
4.forsøk, AID: nov 13 - positiv - mamma til en gutt født august 2014
.
Lykkelig mamma til verdens beste gutt født i august 2014!
Sunniv er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 03-11-2014, 16:46   #6
IVF2014
Nykommer
 
IVF2014 sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2014
Sted: Østlandet
Innlegg: 65
Standard

Takk for svar, Dansejenta og Sunniv. Det er godt å høre at andre kjenner seg igjen i de tankene og følelsene man har, men som man helst ikke vil vedkjenne seg. Jeg føler meg jo ikke akkurat som noe ordbok-eksempel på empati og medmenneskelighet når jeg ikke klarer å glede meg over andres lykke, men i stedet blir enda mer bevisst vår mangel på samme lykken.
Samtidig som det er godt å vite at mine følelser gjennom prøverørsprosessen er en "vanlig bivirkning" av situasjonen, er jeg samtidig lei for at vi er såpass mange som må gjennom det. Heldigvis har dere kommet dere gjennom den med suksess!
Det er fantastisk å høre at dere har lykkes med å bli en firkløver, dansejenta, og at du forhåpentligvis er ferdig med samme vanskelige tider. Og takk for fine ord.
Det samme til deg, Sunniv. Jeg er veldig glad for at dere har vært heldige! Jeg er ikke like sikker på om jeg vil bli tilfreds med et liv uten barn, men er det slik det blir, så man en avfinne seg med det på en eller annen måte.. Jeg tar med meg oppmuntringene og de støttende ordene deres, og tar de fram igjen når/hvis det røyner på. Forhåpentligvis får jeg oppleve det samme som dere
En stor til dere begge! Og også til Lilleulv. Jeg føler meg mye bedre allerede :D
__________________
1. IVF mai 2014; negativ
-1 FER august 2014 negativ
-2 FER november 2014 negativ
2. IVF januar 2015 negativ
-3 FER mars 2015 positiv!


Sist endret av IVF2014 : 03-11-2014 kl 17:07
IVF2014 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 03-11-2014, 19:36   #7
Me87
Superskravler
 
Me87 sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2011
Sted: Sørlandet
Innlegg: 3.109
Standard

Dere må selv kjenne på hva som er riktig å gjøre for dere.

Jeg hadde nok ikke gitt meg etter ett IVF og ett FER.

Det finnes mange behandlingsmåter, og det finnes mange alternative veier å gå.

__________________
Etter to år med prøving på egenhånd, 1 AIH og 1 IVF, lyktes vi på 1.FER i Porsgrunn- juni 2012 1. søskenIVF juli 2013 - avbrutt. Lapraskopi desember 2013 - fjernet venstre eggstokk og eggleder. 2.søskenICSI desember 14 - avbrutt etter uttak. Fryseforsøk mai og juli - negativt. - 1 eskimo på frys. Ferskforsøk ICSI sept. 15 - negativt. Hausken - IVF ferskforsøk jan. 16 - positiv! 26.09.16
Me87 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 04-11-2014, 10:44   #8
Papillon
Stadig innom
 
Papillon sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2013
Innlegg: 275
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av IVF2014 Vis innlegg
Hei til de som tar seg bryet med å lese!
Jeg har litt behov for å lufte noen tanker, da jeg har opplevd de siste årene som ganske tunge. Vi er fortsatt tidlig i prosessen hva gjelder IVF, og håper jeg ikke tråkker noen på føttene med denne tråden.
Vi har vært gjennom ett IVF og ett FER. Begge negative. Vi er såkalt uforklarlig barnløse. En "diagnose" jeg opplever som veldig fortvilende. Dvs. jeg har hjerteformet livmor, men det skulle visst ikke ha noen betydning. Under forsøkene går alt tilsynelatende veldig bra. Jeg responderer bra på medisiner, får ut greit antall egg ( 10) med god befruktningsrate ( 8) og disse deler seg videre. I hvert fall til fjerde dagen ser det ut til (de 5 som ble dyrket videre). Da stopper det..
Også under fryseforsøket går alt fint. Fin respons på medisiner, egget overlever opptining og fortsetter å dele seg. Men graviditeten uteblir likefult.
Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke lykkes?? Verken på egenhånd eller ved forsøk! Jeg er veldig fortvilet, har ingen tro på at prøverør har noe for seg heller, da det tydeligvis ikke er noen åpenbar forklaring på hva som feiler oss og selv om det tilsynelatende går knirkefritt under forsøkene, så er ikke embryoene levedyktige.. Jeg sitter igjen med masse spørsmål etter forsøkene, men opplever at vi ikke får mulighet til å prate tilstrekkelig med legene.

Det å være uforklarlig barnløs oppleves for meg som en utrolig frustrerende "diagnose". Jeg klarer ikke stole på at legene har undersøkt meg grundig nok, og de må ha oversett noe. Og hvorfor skal det da lykkes med prøverør? De finner jo ikke noe galt? Hvorfor, hvorfor, hvorfor??

Flere kollegaer og venner er enten gravide, forsøker, eller har nylig fått barn og dette gjør det ikke mindre påtrengende.
Jeg føler meg veldig alene, til tross for at jeg stadig er innom på ønskebarn og titter og vet at vi er flere som er i lignende situasjoner. Jeg tenker på barnløshet, prøverør og hvordan framtiden vil bli nærmet døgnet rundt. Livet må vente mens vi venter på barn. Mannen min blir ikke like preget av dette, jeg føler heller ikke at jeg kan belaste venner og familie for mye og jeg møtes ofte med en " du må tenke positivt-holdning". Jeg klarer ikke å tenke positivt. Troen og lettelsen over å få hjelp var så stor når vi begynte med prøverør. Og fallhøyden var derfor tilsvarende. Nå sitter jeg derfor igjen med manglende tro på forsøk og usikkerhet på om jeg klarer å gjennomføre flere forsøk da jeg ikke vet om jeg takler enda flere negative utfall. Det er selvsagt ikke like ille alle dager. Men jevnt over ligger det ett "teppe" av bekymring over et fremtidig barnløst liv.

Beklager et noe usammenhengende og sikkert survete innlegg. Jeg vet at flere av dere andre her inne har flere tøffe forsøk bak dere, og jeg beundrer styrken dere besitter/finner til å gå igjennom dette. Jeg visste at det ville bli utfordrende, men føler jeg takler dette dårligere enn jeg var forberedt på. Kanskje hadde det vært lettere dersom en fikk mer oppfølging og svar? Jeg sliter nå med å finne en forklaring på hvorfor vi bør fortsette å prøve.. Når alt går så tilsynelatende bra under forsøkene.. Hvorfor lykkes vi ikke??

Hei!
Kjenner meg godt igjen i din frustrasjon
Vi har også uforklarlige diagnose 😬
Jeg tror heller ikke jeg kan forsone meg med et liv uten barn. Jeg har fått hører mange ganger at barn gir livet mening. Jeg er ikke noe særlig åpen om vår situasjon, så jeg må svelge mange kameler....
Så da sitter jeg her med et liv på vent uten mening det er beintøft å være ufrivillig barnløs. Og "folk" har tydeligvis mange meninger om IVF og noen vil gjerne komme med "løsninger" som sikkert er velmenende, men oftest sårer det.
Dere må selvfølgelig kjenne på om dere vil fortsette eller ikke. For vår del, tror jeg det også handler om å ha prøvd og ikke angre på noe i ettertid. Hva om, hvis vi hadde prøvd en gang til- det tror jeg ikke at jeg kunne ha levd med.

Det hele er en prosess og en tøff vei. Håper vi alle kommer i mål
__________________
1.IVF/ICSI des 2013, negativt
2.ICSI mars 2014, avbrutt
3.ICSI juni 2014 kjemisk gravid
1.FER sept 2014, negativt
4. ICSI feb 2015 gravid fra 05.03.15 - mistet i uke 5
2. FER juni 2015 avbrutt pga negativ ELtester
2. FER sept 2015 siste eskimo
Papillon er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 05-11-2014, 06:21   #9
IVF2014
Nykommer
 
IVF2014 sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2014
Sted: Østlandet
Innlegg: 65
Standard

Takk, Papillon og Me87.
Jeg kjenner godt til dine opplevelser Papillon, og det er tungt å måtte bite i seg mye. Jeg kjenner også igjen tanken din om "hva hvis", og er ganske sikker på at det kommer til å få oss til og fortsette og prøve.. har ikke lyst å sitte igjen med følelsen av at vi ikke gjorde det vi kunne..
Ønsker dere begge lykke til og takk for at dere tok dere tid til meg. Jeg har satt så pris på responsen her, og det varmer at det finnes så mange medmennesker! Klem til dere begge.
__________________
1. IVF mai 2014; negativ
-1 FER august 2014 negativ
-2 FER november 2014 negativ
2. IVF januar 2015 negativ
-3 FER mars 2015 positiv!

IVF2014 er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 08-11-2014, 07:55   #10
Galadriel
Stadig innom
 
Galadriel sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2005
Sted: Østlandet
Innlegg: 143
Standard

Hei!
Ikke så ofte jeg er innom forum her lenger, men kjenner igjen fortvilelsen og frustrasjonen du beskriver fra tida som prøver. Vi lykkes til slutt, etter mange runder i inn og utland, og med betydelig innhugg i økonomien vår - det blir fort dyrt dette her... Uansett valgte vi å ha en ikke gi opp holdning inntil det meste var utprøvd. Tips, råd og trøst fant vi her inne. Tror aldri vi hadde funnet fram til vår løsning, som ble embryoadopsjon (EA) hos AVA Peter og doktor Olga, hvis det ikke hadde vært for forumet her inne. Evig takknemlig for der vi er nå. Mao.: Ikke gi opp, kjære deg...

Klem fra Galadriel
__________________
53 år, diagnose endometriose

5 ivf/icsi neg. (start 2002)
ED IVI Valencia, exu uke 7
ED IVI Valencia, neg.
ED AVA Riga + frys, neg.
ED AVA Riga, neg.
ED AVA Riga, neg.
ED AVA Peter, kjemisk
EA AVA Peter, endelig full klaff!

2 prinsesser kom 23. des - 09!!!
Galadriel er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Søkeord
Ingen

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
You may post new threads
You may post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 19:38.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.