Ønskebarn forum  

Gå tilbake   Ønskebarn forum > Klubber > Eggdonasjon

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Gammel 17-11-2006, 19:29   #1
Cathrine i sentralstyret
Tidligere styremedlem
 
Medlem siden: Mar 2006
Innlegg: 868
Thumbs up Litteratur om barn etter egg/sæddonasjon

Forskning om donor-familier:
De fleste holder hemmelig for barna at de er blitt til med donasjon:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q..._uids=11870145

Hemmeligholdet skader barna, viser forskning på voksne donor-etterkommere:
http://humrep.oxfordjournals.org/cgi...c5369569b67a9d

Åpenhet er ikke skadelig, viser forskning på barn som alltid har visst at de ble til med donasjon:
http://humrep.oxfordjournals.org/cgi...tract/20/1/239

Foreldrene til donor-barn har bedre forhold til barna enn naturlige foreldre:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q...=pubmed_docsum



Nettsteder:
Engelsk forening for foreldre som får barn med donor:
www.donor-conception-network.org

Engelsk frivillig donor-register hvor voksne donor-barn kan søke sitt opphav:
http://www.ukdonorlink.org.uk/assets...ts/leaflet.pdf

Amerikansk frivillig donor-register, startet av enslig mor og hennes sønn via sæddonasjon:
http://dev.donorsiblingregistry.com/
__________________
Beste hilsen Cathrine
cathrine@onskebarn.no
Cathrine i sentralstyret er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 12-10-2007, 11:57   #2
Anibe
Fersk på forum
 
Medlem siden: May 2007
Innlegg: 15
Standard

Heisann!
Har forsøkt å finne noe norsk litteratur vedr. eggdonajon, og om donor-barn generelt, men sliter her. Finnes det ingenting mer "lettlest" om dette enn engelske avhandlinger?
Anibe er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 04-10-2008, 21:58   #3
DollyD
Stadig innom
 
Medlem siden: Sep 2008
Innlegg: 148
Standard Jeg er mannen til DollyD, ber innstendelig om hjelp

Hei ale sammen. Først vil jeg si at det er utrolig hyggelig å lese om alle som har lykkes. Og til dere som fortsatt venter....lykke til fra oss begge.

Mulig jeg trår litt feil nå siden det bare er jenter som skriver her, men jeg tar sjansen. Jeg og min elskede har bestemt oss for Donor siden jeg ikke har en eneste svømmedyktig liten krabat. Vi ønsker oss barn sammen veldig sterkt, hun har en fra før som nå kaller meg far og som jeg er utrolig glad i. VÅR SØNN. Og jeg som har ønsket meg egne barn siden jeg var 18 (er snart 40)

Imidlertid er det et lite problem. Jeg er veldig usikker på om vi skal være åpne rundt dette, jeg har lest noen artikler og er fortsatt like usikker, desverre. Min kjære mener at det er mest riktig å fortelle det slik at barnet faktisk kan ha muligheten til å vite hvem som er sin biologiske far. Jeg er imidlertid usikker på om det er det riktige. Mulig er jeg egoistisk og redd for å bli stemplet. Vi bor i ei lita bygd og her er ikke akkurat takhøyden stor i forhold til alt det "nye". Spesiellt ikke blandt oss menn. I tillegg sliter jeg med hva familie, venner og naboer vil si, hva vil de mene om meg.

Min elskede sier at hun mener jeg fortsatt er like mye mann i hennes øyne, vi har et utrolig deilig sexliv, sterk kjærlighet og jeg føler meg jo som faren til den lille gutten vår. Men vil hun mene det samme om meg når hun blir gravid, og bærer frem et barn som hun i prinsippet har med en annen mann? Vil hun også være nyskjerrig på hvem sitt barn hun bærer frem og kan det tenkes at hun tenker mye på dette? Jeg elsker henne utrolig masse og jeg kunne aldri tenke meg en annen kvinne i mitt liv, men kunne hun tenke seg en annen mann nå som jeg er infertil?

Derfor er dette vanskelig for meg. Det er det ene.

Det andre er barnets faktiske glede av å vite hvem faren er når vi forteller det. Tenk hvordan det ville være å oppleve som 18 åring eller før at du faktisk ikke er din fars barn, personen du har kalt pappa i alle år er faktisk ikke din pappa, bare en "reserve" en som kjøpte deg på et laboratorium en gang. Jeg ser ikke helt hva som er bra med det. Det er her jeg trenger hjelp, jeg har en sjangse til å få oppleve svangerskapet til min kjære, fødselen og det å følge barnet fra det er født. Og da har jeg jo ikke noe valg, da må jeg jo bare gjøre det hun vil. Men er det faktisk det beste for barnet?

Jeg vil så gjerne at vi skal komme igang med dette raskest mulig, jeg ser at min kjære lengter, og jeg lengter også.

Kan noe være så snill å dele sine tanker med meg/oss?

Hva med mennene deres jenter? Kan noen av dem hjelpe meg?
Jeg ber så inderlig om hjelp og håper at jeg får mange svar, enten i den ene eller den andre retningen.


På forhånd takk.

PS: Håper ikke dette var for mye tråkking i feil bed og for usammenhengende.



Donald D
DollyD er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 11-11-2009, 20:47   #4
vårtlillehåp
Fersk på forum
 
Medlem siden: Sep 2008
Innlegg: 3
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av DollyD Vis innlegg
Hei ale sammen. Først vil jeg si at det er utrolig hyggelig å lese om alle som har lykkes. Og til dere som fortsatt venter....lykke til fra oss begge.

Mulig jeg trår litt feil nå siden det bare er jenter som skriver her, men jeg tar sjansen. Jeg og min elskede har bestemt oss for Donor siden jeg ikke har en eneste svømmedyktig liten krabat. Vi ønsker oss barn sammen veldig sterkt, hun har en fra før som nå kaller meg far og som jeg er utrolig glad i. VÅR SØNN. Og jeg som har ønsket meg egne barn siden jeg var 18 (er snart 40)

Imidlertid er det et lite problem. Jeg er veldig usikker på om vi skal være åpne rundt dette, jeg har lest noen artikler og er fortsatt like usikker, desverre. Min kjære mener at det er mest riktig å fortelle det slik at barnet faktisk kan ha muligheten til å vite hvem som er sin biologiske far. Jeg er imidlertid usikker på om det er det riktige. Mulig er jeg egoistisk og redd for å bli stemplet. Vi bor i ei lita bygd og her er ikke akkurat takhøyden stor i forhold til alt det "nye". Spesiellt ikke blandt oss menn. I tillegg sliter jeg med hva familie, venner og naboer vil si, hva vil de mene om meg.

Min elskede sier at hun mener jeg fortsatt er like mye mann i hennes øyne, vi har et utrolig deilig sexliv, sterk kjærlighet og jeg føler meg jo som faren til den lille gutten vår. Men vil hun mene det samme om meg når hun blir gravid, og bærer frem et barn som hun i prinsippet har med en annen mann? Vil hun også være nyskjerrig på hvem sitt barn hun bærer frem og kan det tenkes at hun tenker mye på dette? Jeg elsker henne utrolig masse og jeg kunne aldri tenke meg en annen kvinne i mitt liv, men kunne hun tenke seg en annen mann nå som jeg er infertil?

Derfor er dette vanskelig for meg. Det er det ene.

Det andre er barnets faktiske glede av å vite hvem faren er når vi forteller det. Tenk hvordan det ville være å oppleve som 18 åring eller før at du faktisk ikke er din fars barn, personen du har kalt pappa i alle år er faktisk ikke din pappa, bare en "reserve" en som kjøpte deg på et laboratorium en gang. Jeg ser ikke helt hva som er bra med det. Det er her jeg trenger hjelp, jeg har en sjangse til å få oppleve svangerskapet til min kjære, fødselen og det å følge barnet fra det er født. Og da har jeg jo ikke noe valg, da må jeg jo bare gjøre det hun vil. Men er det faktisk det beste for barnet?

Jeg vil så gjerne at vi skal komme igang med dette raskest mulig, jeg ser at min kjære lengter, og jeg lengter også.

Kan noe være så snill å dele sine tanker med meg/oss?

Hva med mennene deres jenter? Kan noen av dem hjelpe meg?
Jeg ber så inderlig om hjelp og håper at jeg får mange svar, enten i den ene eller den andre retningen.


På forhånd takk.

PS: Håper ikke dette var for mye tråkking i feil bed og for usammenhengende.



Donald D
Hei

Først vil jeg si at du virker som en klok og reflektert mann. Jeg synes du har all rett til å ha mange spørsmål rundt dette.
Vi er i samme situasjon som dere, men har ikke tatt steget til sæddonor, da vi har et offentlig forsøk først som vi vil gjennomføre.
Dersom veien videre går til sæddonor, er det veldig riktig og viktig for meg at min mann fullt og helt får være den eneste ene pappa til vårt barn. Jeg har tenkt veldig nøye gjennom dette og for MEG er det riktige at det kun er jeg og min mann som er orientert om bruken av sæddonor. Jeg vet mannen min sliter litt med tanken på å bruke sæddonor, så med all respekt for han, dersom sæddonor blir aktuelt, så skal han få være den eneste pappa livet ut. Jeg og min mann har ikke snakket skikkelig om dette enda, men når den tid kommer, synes jeg han skal ha min fulle forståelse for at han ønsker å ha denne lille hemmeligheten for oss selv. Samtidig forstår jeg at det er mange aspekter av dette. Hva bør barnet vite? når? osv? Kanskje er det egoistisk å oppfylle sine egne behov uten at barnet skal kjenne sitt biologiske opphav? Egentlig så tror jeg ikke det. Dersom du er en oppofrende og god pappa, så er det faktisk det som er viktig for barnet.... synes JEG

Jeg er fullt og helt enig med deg og din oppfatning av dette. Det lille jeg og min mann har snakket sammen om dette, har jeg også skjønt at det er viktig for han at dette ikke er noe bygda skal vite. Vi vet da heller ikke om de lager barna sine forfra eller bakfra!! Dette er da i høyeste grad en privatsak!


Lykke til..og jeg krysser fingre for oss alle
vårtlillehåp er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-08-2010, 11:54   #5
mamma27
Fersk på forum
 
mamma27 sin avatar
 
Medlem siden: Jul 2010
Innlegg: 7
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av DollyD Vis innlegg
Hei ale sammen. Først vil jeg si at det er utrolig hyggelig å lese om alle som har lykkes. Og til dere som fortsatt venter....lykke til fra oss begge.

Mulig jeg trår litt feil nå siden det bare er jenter som skriver her, men jeg tar sjansen. Jeg og min elskede har bestemt oss for Donor siden jeg ikke har en eneste svømmedyktig liten krabat. Vi ønsker oss barn sammen veldig sterkt, hun har en fra før som nå kaller meg far og som jeg er utrolig glad i. VÅR SØNN. Og jeg som har ønsket meg egne barn siden jeg var 18 (er snart 40)

Imidlertid er det et lite problem. Jeg er veldig usikker på om vi skal være åpne rundt dette, jeg har lest noen artikler og er fortsatt like usikker, desverre. Min kjære mener at det er mest riktig å fortelle det slik at barnet faktisk kan ha muligheten til å vite hvem som er sin biologiske far. Jeg er imidlertid usikker på om det er det riktige. Mulig er jeg egoistisk og redd for å bli stemplet. Vi bor i ei lita bygd og her er ikke akkurat takhøyden stor i forhold til alt det "nye". Spesiellt ikke blandt oss menn. I tillegg sliter jeg med hva familie, venner og naboer vil si, hva vil de mene om meg.

Min elskede sier at hun mener jeg fortsatt er like mye mann i hennes øyne, vi har et utrolig deilig sexliv, sterk kjærlighet og jeg føler meg jo som faren til den lille gutten vår. Men vil hun mene det samme om meg når hun blir gravid, og bærer frem et barn som hun i prinsippet har med en annen mann? Vil hun også være nyskjerrig på hvem sitt barn hun bærer frem og kan det tenkes at hun tenker mye på dette? Jeg elsker henne utrolig masse og jeg kunne aldri tenke meg en annen kvinne i mitt liv, men kunne hun tenke seg en annen mann nå som jeg er infertil?

Derfor er dette vanskelig for meg. Det er det ene.

Det andre er barnets faktiske glede av å vite hvem faren er når vi forteller det. Tenk hvordan det ville være å oppleve som 18 åring eller før at du faktisk ikke er din fars barn, personen du har kalt pappa i alle år er faktisk ikke din pappa, bare en "reserve" en som kjøpte deg på et laboratorium en gang. Jeg ser ikke helt hva som er bra med det. Det er her jeg trenger hjelp, jeg har en sjangse til å få oppleve svangerskapet til min kjære, fødselen og det å følge barnet fra det er født. Og da har jeg jo ikke noe valg, da må jeg jo bare gjøre det hun vil. Men er det faktisk det beste for barnet?

Jeg vil så gjerne at vi skal komme igang med dette raskest mulig, jeg ser at min kjære lengter, og jeg lengter også.

Kan noe være så snill å dele sine tanker med meg/oss?

Hva med mennene deres jenter? Kan noen av dem hjelpe meg?
Jeg ber så inderlig om hjelp og håper at jeg får mange svar, enten i den ene eller den andre retningen.


På forhånd takk.

PS: Håper ikke dette var for mye tråkking i feil bed og for usammenhengende.



Donald D

Hei til deg .

Når jeg leste innlegget ditt var det som å lese om hvordan min mann og jeg har hatt det. I likhet med deg har heller ikke han noen svømmedyktige, og vi bestemte oss derfor for å bruke donor. Vi er nå foreldre til ei fantastisk lita jente takket være denne mannen . Vi lurte også på dette med åpenhet i forhold til jenta vår og hvordan omgivelsene ville reagere. Men for oss er det nå blitt en selvfølge at jenta vår skal vite hvem hennes biologiske pappa er. Hun er nå 10 mnd gammel og han har allerede møtt henne flere ganger . Når hun blir gammel nok til å begynne å forstå vil vi være åpne mot henne om hvem han er og gjøre situasjonen så naturlig og trygg for henne som vi kan. Hun skal vite at slik har vi det, og det er naturlig for oss. Vi har også vært åpne om det mot flere av vennene våre, og de støtter oss fullt ut. Det var ikke mulig for meg og mannen min å få barn sammen på naturmetoden, det er en helt ærlig sak og faktisk ikke noe som noen trenger å synes negativt om i hele tatt. Vi er forberedt på at det kan komme negative reaksjoner, men da er det viktig å støtte hverandre og være sterke nok til å heve seg over det. Vi velger å være åpne om dette fra starten av slik at de som skulle ha behov for det får venne seg til tanken før hun begynner i barnehage og på skole.

Det høres kanskje rart ut, men vi ser det som en bonus for jenta vår å ha en pappa og familie til som er glad i henne og som hun får et forhold til. Han elsker henne og synes det er topp med henne, men samtidig er vi veldig klare på at det er min mann som er pappa i hverdagen mens donor blir mer en "bonuspappa". Dette er avklart oss voksne imellom og fungerer veldig godt, noe som er ekstremt viktig for alle.

Jeg forstår veldig godt din kones ønsker om åpenhet, men la meg også si at jeg skjønner deg og dine følelser. Det blir et litt langt innlegg om jeg skal skrive mer om det nå, så ta heller kontakt om du ønsker å lufte tanker og synspunkter .
mamma27 er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 04:10.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.