Ønskebarn forum  
Gammel 27-08-2013, 19:32   #1
Noraforr
Flyttet inn
 
Noraforr sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 1.070
Standard Dilemma vedrørende skoleoppgave

Har fått følgende problemstilling fra ei venninne:

Barnet (adoptert og elev på mellomtrinn) kommer hjem og forteller at de skulle skrive opp ulike ting de har arvet etter foreldrene sine. Det er åpenbart at h*n var litt lei seg for det, men h*n vil ikke at foreldrene skal ta det opp med skolen, blir sint når mor sier det. H*n sier at h*n ikke har skrevet noe på oppgaven, men tenkte å skrive hesteinteressen etter sin far.

Mor (min venninne) lurer på om hun/de er for hårsår dersom de tar det opp med skolen? Ifølge barnet stod oppgaven i ei eller anna lærebok.

Noen som vil dele sine tanker (gjerne begrunnet)?
__________________
fra Noraførr

Har gjennom Livets Vakreste Eventyr blitt mamma til to fantastiske jenter, som begge er født i Kina
Noraforr er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 27-08-2013, 20:38   #2
blund
Superskravler
 
blund sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2005
Sted: Oslo
Innlegg: 3.471
Standard

Har ikke vært i tilsvarende situasjon selv, så vanskelig å vite hvordan jeg egentlig vil reagere. Vi er alle forskjellige når det gjelder å være hårsåre, og jeg tenker at den ene måten å reagere er like " riktig" som en annen.

Jeg kjenner noen med adoptert barn, der alle barna skulle ta med seg babybilde av seg selv i barnehagen. Ikke enkelt når man ikke har det. Her var det mor som reagerte, barnet var fornøyd med ett bilde tatt rett etter hjemkomst.

Når det gjelder din venninne og hennes barn, synes jeg barnet hadde funnet en fin løsning. For det kan være mye man kan arve etter foreldre. Utseende, lynne, interesser. Jeg tror på en god blanding av arv og miljø, og en flott hesteinteresse er jo absolutt noe far har påvirket barnet til - som barnet har arvet.

Så lenge barnet ikke vil at det skal tas opp, hadde jeg drøyet. Men, hvis det dukker opp flere slike oppgaver ville jeg nok tatt en telefon og bedt skolen tenke seg om. Ikke alle familier er A4, og det kan være mye som gjør at ett barn føler seg, utilsiktet, utenfor.

For min del er jeg glad det ikke er fokus på mors- og farsdag i barnehagen. Det ville ha blitt sårt, ved farsdag for en datter som ikke har far.
__________________
fra blund - mamma'n til Lilleblund, født 2009 - Jiangsuprovinsen i Kina.
blund er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 27-08-2013, 20:40   #3
Hege_mor
Nykommer
 
Medlem siden: May 2013
Innlegg: 85
Standard

Ikke rart barnet er frustrert over ei slik oppgave.

Jeg er lærer på mellomtrinnet og hadde satt pris på en tilbakemelding fra mor på hvordan barnet opplevde ei slik oppgave. I mine øyne er ikke foreldrene for hårsåre. Jeg tenker at det handler om å ta vare på barnet både på skolen og hjemme. Blir læreren gjort oppmerksom på dette kan han/hun snakke med barnet om hvordan han/hun opplever oppgava, og det er kanskje mulig å finne en løsning på hvordan barnet kan løse oppgava slik at det blir greit for barnet. Barnet trenger ikke å få vite at læreren blir informert, men da er det viktig å si det til læreren.
Hege_mor er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 28-08-2013, 10:15   #4
Stikkan
Nykommer
 
Stikkan sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2011
Sted: Oslo
Innlegg: 53
Standard Vanskelig

Vi er ikke i den posisjonen at vi har barn i skolen, ikke før om ett år, så det er vanskelig å vite helt presist hva man ville gjort. Men jeg tror jeg ville gitt læreren et lite vink om hva jeg tenkte, uten at barnet fikk vite om dette og uten at det ble gjort en stor sak av det overfor læreren.

For barn i denne alderen (tenk tilbake selv) er det ikke alltid like stas å la mamma eller pappa ta kampen for deg. Du vil klare mer og mer selv, og det er enkelte ting som er veldig flaut å la foreldrene gjøre.

Samtidig er det greit å gi læreren informasjon om problemstillingen, slik at den ikke dukker opp igjen når det åpenbart er noe som er litt sårt. Det er noe jeg tror og håper læreren faktisk setter pris på - og etterlever. Forutsetningen er selvsagt at det ikke blir gjort noe sak ut av det, som for eksempel at det barnet som er adoptert får en særbehandling offentlig i timen.
Stikkan er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 28-08-2013, 20:10   #5
lilli
Fersk på forum
 
Medlem siden: Sep 2012
Innlegg: 10
Standard

Jeg tenker litt som blund, at arv kan være mye som ikke har med biologiske røtter å gjøre. Synes at jenta fant en bra løsning!
Siden jenta var tydelig imot, hadde jeg kanskje ikke sagt noe til læreren i første omgang, men tatt det opp hvis slike ting skulle gjenta seg.
Jeg tror også at barna våre kommer til å møte på slike situasjoner uansett hvor mye vi prøver å beskytte dem. Jeg tror jeg hadde prøvd å finne mange ting sammen som barnet kan ha arvet fra oss, slik at hun har et svar neste gang dette temaet kommer opp.
__________________
Har fått verdens beste barn fra Chile
lilli er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 29-08-2013, 08:11   #6
tinkerbell
Fullstendig hekta
 
tinkerbell sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2003
Sted: Oppland
Innlegg: 2.498
Standard

Jeg tenker at barnet er sannsynligvis klar over at det har biologiske foreldre i fødelandet? Som noen skrev før - det er mange ting som et barn kan hamed seg derifra, som man kunne skrive opp. Selvfølgelig vet man ikke om det kommer fra mor eller far, men at det er arvet er tydelig. Utseendestrekk, humør, etc. Samtidig kan barnet også ha "arvet" og "adoptert" interesser og andre ting av sine (nye) foreldre. Jo mer reflektert man snakker om det med barna, jo mindre problemer vil de ha å sortere tankene sine og svare på slike oppgaver, tenker jeg.
__________________
Har en Hunan-prinsesse født april 05 - nå går vi for gull for andre gang.
Godkjent for Chile!

"When the first baby laughed for the first time, the laugh broke into a thousand pieces and they all went skipping about, and that was the beginning of fairies." - Vi har kommet fram til Everland!
tinkerbell er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 30-08-2013, 11:27   #7
Noraforr
Flyttet inn
 
Noraforr sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 1.070
Standard

Jeg har selv grunnet litt på "problemstillinga", Og tenker vel at dette er ett av dilemmaene man kommer bort i. Hensynet til hva barnet ønsker og hva man som voksen ønsker.

Jeg tror heller ikke jeg ville tatt det opp med skolen om barnet var klar på at det ikke vil det, med mindre barnet er svært lei seg.... I siste tilfellet ville jeg nok diskret tatt det opp med angjeldende lærer uten at barnet fikk vite om det.

Adopterte barn vil komme i situasjoner som dette. Jeg tror det er viktig å snakke med barna, og best mulig sette dem i stand til å håndtere situasjoner som dette.

Jeg har luftet problemstillingen for begge mine (5.kl og 7.kl), og de visste ikke hvordan de kom til å reagere på en sånn oppgave. Minstemor mente at hun hadde kommet til å snakke med læreren om hvordan hun kunne gripe an oppgaven, mens vår eldste nok helst ser å ikke få en sånn oppgave.

Vi blir lett løvemammaen som går i krig for våre barn, samtidig som vi ikke kan beskytte dem mot alt som er vondt eller vanskelig i livet....

Når det gjelder oppgaven konkret er i utgangspunktet arv og miljø ikke det samme, men vi ser jo gjerne fakter/færer og interesser som vi selv har i barna våre..... Så jeg mener at det må være mulig å tøye oppgaven dit, og at barnet i dette tilfellet løser oppgaven på en grei måte. Alternativet blir ellers at våre adopterte barn ikke kan besvare oppgaven. Med mindre man kan generalisere oppgaven til å snakke om "folk flest".

Etter mitt skjønn er det vel 3 spørsmål/problemstillinger som kan utledes av situasjonen:

1) Skoleoppgaven. Bør skolen være forsiktig med å bruke slike oppgaver i undervisningen, dersom det er adopterte barn i klassen? Eller er det rimelig å tenke at aktuell lærer tar initiativ til en prat med aktuelle barn, når en slik oppgave gis? Eller er slike oppgaver innenfor det vi må forvente at adopterte barn skal håndtere? I dette tilfellet er det altså snakk om mellomtrinnet i barneskolen.

2) Barnets reaksjon på oppgaven. Hva bunner den i? Ønsket om å være som "de andre". Påminnelsen om faktiske forhold?

3) Barnets reaksjon når mor/far ønsker å ta situasjonen opp med skolen. Flauhet over å ikke håndtere situasjonen? Vil ikke bli oppfattet som sladrete?
__________________
fra Noraførr

Har gjennom Livets Vakreste Eventyr blitt mamma til to fantastiske jenter, som begge er født i Kina

Sist endret av Noraforr : 30-08-2013 kl 11:42
Noraforr er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 30-08-2013, 17:51   #8
tinkerbell
Fullstendig hekta
 
tinkerbell sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2003
Sted: Oppland
Innlegg: 2.498
Standard

Hei Noraforr!

Jeg har selv også tenkt videre på saken, og her er det jeg tenker:

* Som du sier, vil barna kunne kommer over slike oppgaver. Vi kan prøve å oppdra omgivelsene våre, men vi kan ikke oppdra alle. Så barna må bli rystet av oss for å kunne takle slikt.

* Arv er fortsatt en naturlov. Alle mennesker, inkludert de som blir unnfanget med hjelp av donor eller de som kommer til å vokse opp hos adoptivforeldre og ikke har kjentskap til sin biologiske opphav, er et resultat av arv. Det er ikke noe man kommer utenom, ikke nå og ikke i framtiden, ikke vi og ikke våre barn.

* At det er tema på skolen er helt naturlig, men at det er barn som potensielt kan ha vanskeligheter med slike oppgaver (ikke bare adoptivbarn), rett og slett fordi opphavet er ukjent, er opplagt. For alle barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav er dette et vanskelig tema å forholde seg til. Her må man som foreldre i samarbeid men barna og ev. skolen prøve å finne en vei.

* Det skader kanskje ikke å ta det opp med skolen/kontaktlærer uansett, bare for å drøfte problemstillingen og for å få lærerens øyne opp for det. Kanskje læreren selv kommer med konstruktive løsninger når den først har begynt å reflektere på problemstillingen. Det er jo tenkelig at oppgaven kan omformuleres/tilpasses de elevene det gjelder. Til syvende og sist må jo også lærerne forholde seg til det faktum at ikke alle elvene har forutsetning for å kunne løse oppgaven slik den er formulert.

* Men til syvende og sist er dette med ukjent opphav og alle problemstillinger dette kan medføre (da tenker jeg også på arvelige sykdommer etc.) noe adoptivfamilier, barn og foreldre, må forholde seg til. Det er bare slik det er, og selv om det kan være vondt for barna på mange måter i flere situasjoner i løpet av livet, så er det ikke noe å få gjort med det. Vi vil ikke alltid kunne beskytte dem for det heller. Derfor er det en viktig oppgave for oss foreldre å hjelpe barna våre med å finne måter til å kunne takle slikt. Når barna våre kommer over slikt på skolen ville det jo klart være best om de hadde mot/selvtillit nok til å diskutere dette med lærer og poengtere problemstillingene selv der og da. Det går bare om de er trygge/komfortable på det med å ha ukjente fødeforeldre i et annet land og selv klarer å håndtere temaet på en reflektert måte og et generelt plan, uten for mye personlig følelsesmessig involvering. Og her vil nok også alle barn være forskjellige. Så det finnes kanskje ikke noe fasit?

PS: Jeg likte det at du spurte dine egne. Det bidrar også til at de tenker/reflekterer over saken, selv om de ikke er like komfortable med det. Jeg tror jeg skal gjøre det samme med min (3. kl.)...
__________________
Har en Hunan-prinsesse født april 05 - nå går vi for gull for andre gang.
Godkjent for Chile!

"When the first baby laughed for the first time, the laugh broke into a thousand pieces and they all went skipping about, and that was the beginning of fairies." - Vi har kommet fram til Everland!

Sist endret av tinkerbell : 30-08-2013 kl 17:57
tinkerbell er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 01-09-2013, 19:19   #9
lilli
Fersk på forum
 
Medlem siden: Sep 2012
Innlegg: 10
Standard

Gode poeng, både fra Noraforr og tinkerbell. Enig i det dere skriver.
__________________
Har fått verdens beste barn fra Chile
lilli er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 14:53.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.