Ønskebarn forum  
Gammel 09-11-2013, 08:24   #351
Prøvende
Nykommer
 
Medlem siden: Nov 2013
Innlegg: 84
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av ninris Vis innlegg
Jeg kunne også bruke utrogestan, men valgte lutinus..var klinikk min som da regnet ut att jeg skulle ta 6 tabletter hver dag
Så bruker jeg progynova 3 tabletter daglig, og folsyre.
Brukte blodfortynnende ved forrige forsøk og prednisolon, men det var ved en annen klinikk.

Ser fram til å kunne slutte med lutinusen og droppe bind/truseinnlegg
Ser at dere tar ein god del større dose Lutinus enn da eg gjorde. Eg tok 100 mg x 3 daglig. Veit dere kvifor dere fekk den dosen dere fekk?
Prøvende er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-11-2013, 08:37   #352
ninris
Husvarm
 
ninris sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2013
Innlegg: 824
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Prøvende Vis innlegg
Ser at dere tar ein god del større dose Lutinus enn da eg gjorde. Eg tok 100 mg x 3 daglig. Veit dere kvifor dere fekk den dosen dere fekk?
Hvorfor vet jeg ikke kan være for att vi skal nærme oss dosen på utrogestan som de ofte bruker på klinikkene
Og de har vel kanskje funnet ut att kroppen vår trenger den dosen med progestron,
virker som det er litt annen dosering på medisiner i forhold til norske klinikker.

Men ett eksakt svar har jeg nok ikke
ninris er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-11-2013, 10:48   #353
Tomines
Stadig innom
 
Tomines sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2012
Sted: Telemark
Innlegg: 246
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Prøvende Vis innlegg
Ser at dere tar ein god del større dose Lutinus enn da eg gjorde. Eg tok 100 mg x 3 daglig. Veit dere kvifor dere fekk den dosen dere fekk?
Jeg gikk på samme dose som deg
__________________
Etter 1 avbrutt ivf,1 negativ icsi, 3 negative fer,lyktes vi endelig på 2.icsi. Positiv test 24/10ul 15/11 lillegutt født 21.mai
Tomines er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 09-11-2013, 19:26   #354
johanne
Stadig innom
 
Medlem siden: Feb 2013
Sted: Østlandet
Innlegg: 127
Standard

Dette er mitt 2. forsøk med ed. Men jeg hadde og samme dose med utrogestan (lutinus) på mitt 1. Eneste forandring nå er at jeg tar blodfortynning ( clexane) i tillegg. Vet ikke hva som bestemmes hvilke doser man skal ha. Dosen min hørtes voldsom ut i forhold til deres.
__________________
[SIZE="1"]1. ivf februar -12
2. icsi mai -12 negativ
3. icsi aug -12 negativ
4. icsi jan -13 negativ
Prøver lykken på Vistahermosa i Alicante i juli
Positiv blodprøve på 3. ED.
johanne er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-11-2013, 11:39   #355
FrkMarge
Stadig innom
 
Medlem siden: Feb 2012
Innlegg: 194
Standard

Jeg har ikke skrevet så mye her inne jeg, men føler for en liten oppdatering også vil jeg gjerne lufte noe med dere andre her inne, siden dere er i samme situasjon som meg. Vi er i det 3 og siste off. forsøket nå, siste ferskinnsett og det ser ikke ut til å gå veien denne gangen heller... Jeg hadde sporblødning i går, i samme tid og på samme måte som jeg pleier å få før mens. Ergo regner jeg med at det kommer en mens om noen få dager Dette er bare så inmari kjipt at jeg kan ikke få satt ord på det

Jeg har gått av og på diss hormonene i et par år nå og jeg er fryktelig ustabil. Det skal ingenting til før jeg begynner å grine, før jeg blir sur, før jeg eksploderer... alt dette sammen med sorgen over at forsøkene ikke lykkes, savnet etter barnet vi mistet og mye annet rundt oss, gjør meg helt utafor. Jeg er en negativ energi i hjemmet vårt og det setter preg på alt!
Er det vanlig å ha det slik? Eller er jeg iferd med å gå inn i en depresjon? jeg har ikke særlig god erfaring med å gå til psykolog og medisiner vil jeg absolutt ikke ha (tror ikke jeg er der heller).
Det verste er at mannen min ikke klarer å godta dette. Han tar det personlig og forstår ikke at alt jeg trenger er masse nærhet, trøst, omsorg og trygghet. Jo mer desperat jeg trenger ham, desto mer skyver han meg bort...
Regner ikke med at noen av dere kan løse dette for meg, men jeg lurer vel egentlig litt på om noen kjenner seg igjen...
Jeg har ingen andre enn ham her, for jeg flyttet til hans del av landet. Alle mine venninner er helt andre steder og har "glemt" meg, moren min er ikke sterk nok og har meldt seg helt ut.
Er det noe jeg kan gjøre for å bedre psyken med alle disse hormonene i kroppen?
__________________
Februar 2013: Mislykket ICSI
2012: 1. ICSI mislykket, så spontant gravid - SA uke 6, avbrutt frys pga dårlige egg, MA uke 11
2009-2011: MA uke 15, MA uke 8, Dødfødsel uke 41, uoppdaget morkakesvikt og svangerskapsdiabetes.
---------------------------Mannebytte
2003: Preeklampsi 1997: Preeklampsi
FrkMarge er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-11-2013, 11:45   #356
Hildur
I en klasse for seg
 
Hildur sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2007
Sted: Nord-trøndelag
Innlegg: 4.405
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av FrkMarge Vis innlegg
Jeg har ikke skrevet så mye her inne jeg, men føler for en liten oppdatering også vil jeg gjerne lufte noe med dere andre her inne, siden dere er i samme situasjon som meg. Vi er i det 3 og siste off. forsøket nå, siste ferskinnsett og det ser ikke ut til å gå veien denne gangen heller... Jeg hadde sporblødning i går, i samme tid og på samme måte som jeg pleier å få før mens. Ergo regner jeg med at det kommer en mens om noen få dager Dette er bare så inmari kjipt at jeg kan ikke få satt ord på det

Jeg har gått av og på diss hormonene i et par år nå og jeg er fryktelig ustabil. Det skal ingenting til før jeg begynner å grine, før jeg blir sur, før jeg eksploderer... alt dette sammen med sorgen over at forsøkene ikke lykkes, savnet etter barnet vi mistet og mye annet rundt oss, gjør meg helt utafor. Jeg er en negativ energi i hjemmet vårt og det setter preg på alt!
Er det vanlig å ha det slik? Eller er jeg iferd med å gå inn i en depresjon? jeg har ikke særlig god erfaring med å gå til psykolog og medisiner vil jeg absolutt ikke ha (tror ikke jeg er der heller).
Det verste er at mannen min ikke klarer å godta dette. Han tar det personlig og forstår ikke at alt jeg trenger er masse nærhet, trøst, omsorg og trygghet. Jo mer desperat jeg trenger ham, desto mer skyver han meg bort...
Regner ikke med at noen av dere kan løse dette for meg, men jeg lurer vel egentlig litt på om noen kjenner seg igjen...
Jeg har ingen andre enn ham her, for jeg flyttet til hans del av landet. Alle mine venninner er helt andre steder og har "glemt" meg, moren min er ikke sterk nok og har meldt seg helt ut.
Er det noe jeg kan gjøre for å bedre psyken med alle disse hormonene i kroppen?
Nå kjenner jo ikke jeg deg, og jeg er heller ikke ekspert på området, men på meg så høres det ut som om du kanskje trenger en ekspert å snakke med. Det finnes psykologer som er gode på dette området, eller kanskje en lege er nok - om du har et godt forhold til fastlegen din. Det kan gjøre godt å få tømt hodet til en utenfor familien, og få satt ord på sorgen og tapene du har lidd
__________________
Veien mot målet startet i nov. 2005.
Og målet ble nådd 08.07.14,da to jenter ble født


Hildur er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-11-2013, 11:55   #357
FrkMarge
Stadig innom
 
Medlem siden: Feb 2012
Innlegg: 194
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hildur Vis innlegg
Nå kjenner jo ikke jeg deg, og jeg er heller ikke ekspert på området, men på meg så høres det ut som om du kanskje trenger en ekspert å snakke med. Det finnes psykologer som er gode på dette området, eller kanskje en lege er nok - om du har et godt forhold til fastlegen din. Det kan gjøre godt å få tømt hodet til en utenfor familien, og få satt ord på sorgen og tapene du har lidd
Ja jeg begynner også å lure på det..., det er liksom bare så påfallende at det blir sånn hver gang jeg går på medisiner. Men om det er situasjonen eller hormonene jeg reagerer på er jo vanskelig å si.
__________________
Februar 2013: Mislykket ICSI
2012: 1. ICSI mislykket, så spontant gravid - SA uke 6, avbrutt frys pga dårlige egg, MA uke 11
2009-2011: MA uke 15, MA uke 8, Dødfødsel uke 41, uoppdaget morkakesvikt og svangerskapsdiabetes.
---------------------------Mannebytte
2003: Preeklampsi 1997: Preeklampsi
FrkMarge er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-11-2013, 19:06   #358
mammsi
Stadig innom
 
mammsi sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2013
Sted: Fredrikstad
Innlegg: 130
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Tomines Vis innlegg
Dette har vært en lang, tøff dag...først til lege, ble sendt videre til sykehuset...gikk og trippet i ventetida....men, ble tatt ul og fikk beskjed om at jeg er gravid...men at jeg har mistet tvillingen.synes det var litt trist, men er jo helt overlykkelig over at den ene har klart seg så langt.... litt tidlig med hjertelyd, så neste ul på klinikken blir nå om en uke.
Tomines!!! Nå ble jeg glad! Så godt å høre at du er frisk og fortsatt gravid.
Skjønner godt at du ble skuffet og litt trist for den ene tvillingen som ikke ble noe av. Det er jo bare 15% for at det skal bli to når de setter inn to egg. Ofte forsvinner det andre egget uten at man merker det også. Det ble en av to hos meg også.

Uansett så er du gravid og skal ha et flott barn til sommeren Og det kan du glede deg til. Du vil ha mye bedre tid til den ene, enn om det skulle vært to.
__________________
Frøken unnfanget på naturlig vis 2009
Prøvd på søsken siden april 2011
AIH mai 2013 - negativ
Første IVF uke 40. Porsgrunn - POSITIV
Termin 29.06.14
mammsi er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-11-2013, 19:08   #359
mammsi
Stadig innom
 
mammsi sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2013
Sted: Fredrikstad
Innlegg: 130
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av Prøvende Vis innlegg
Ser at dere tar ein god del større dose Lutinus enn da eg gjorde. Eg tok 100 mg x 3 daglig. Veit dere kvifor dere fekk den dosen dere fekk?
Denne dosen fikk jeg også. Med beskjed om å slutte etter 14 dager.
Syntes det holdt i massevis jeg. Klinete greier
__________________
Frøken unnfanget på naturlig vis 2009
Prøvd på søsken siden april 2011
AIH mai 2013 - negativ
Første IVF uke 40. Porsgrunn - POSITIV
Termin 29.06.14
mammsi er ikke logget på   Svar med sitat
Gammel 10-11-2013, 19:14   #360
mammsi
Stadig innom
 
mammsi sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2013
Sted: Fredrikstad
Innlegg: 130
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av FrkMarge Vis innlegg
Jeg har ikke skrevet så mye her inne jeg, men føler for en liten oppdatering også vil jeg gjerne lufte noe med dere andre her inne, siden dere er i samme situasjon som meg. Vi er i det 3 og siste off. forsøket nå, siste ferskinnsett og det ser ikke ut til å gå veien denne gangen heller... Jeg hadde sporblødning i går, i samme tid og på samme måte som jeg pleier å få før mens. Ergo regner jeg med at det kommer en mens om noen få dager Dette er bare så inmari kjipt at jeg kan ikke få satt ord på det

Jeg har gått av og på diss hormonene i et par år nå og jeg er fryktelig ustabil. Det skal ingenting til før jeg begynner å grine, før jeg blir sur, før jeg eksploderer... alt dette sammen med sorgen over at forsøkene ikke lykkes, savnet etter barnet vi mistet og mye annet rundt oss, gjør meg helt utafor. Jeg er en negativ energi i hjemmet vårt og det setter preg på alt!
Er det vanlig å ha det slik? Eller er jeg iferd med å gå inn i en depresjon? jeg har ikke særlig god erfaring med å gå til psykolog og medisiner vil jeg absolutt ikke ha (tror ikke jeg er der heller).
Det verste er at mannen min ikke klarer å godta dette. Han tar det personlig og forstår ikke at alt jeg trenger er masse nærhet, trøst, omsorg og trygghet. Jo mer desperat jeg trenger ham, desto mer skyver han meg bort...
Regner ikke med at noen av dere kan løse dette for meg, men jeg lurer vel egentlig litt på om noen kjenner seg igjen...
Jeg har ingen andre enn ham her, for jeg flyttet til hans del av landet. Alle mine venninner er helt andre steder og har "glemt" meg, moren min er ikke sterk nok og har meldt seg helt ut.
Er det noe jeg kan gjøre for å bedre psyken med alle disse hormonene i kroppen?
Ut fra signaturen din skjønner jeg at du har hatt det tøft. Ingen fortjener det du har gått i gjennom. Utrolig tøffe tak og mange nedturer.
Jeg har ikke opplevd det du har opplevd, men jeg har hatt andre saker som har bekymret meg stort. Hatt en del vondt tidligere i livet.
Jeg valgte å få meg hjelp (privat psykoterapi). Hun hjalp meg gjennom det jeg aldri trodde jeg skulle komme meg i gjennom. Jeg kan anbefale deg å finne en god og profesjonell person og snakke med.
Det du har på hjertet er voldsomt og vanskelig for venninner å takle. Jeg har erfaring med at etter voksenlivet startet er det best å overlate de største bekymringene til en profesjonell.

Håper virkelig dett ordner seg for dere og at det siste forsøket ender godt
__________________
Frøken unnfanget på naturlig vis 2009
Prøvd på søsken siden april 2011
AIH mai 2013 - negativ
Første IVF uke 40. Porsgrunn - POSITIV
Termin 29.06.14
mammsi er ikke logget på   Svar med sitat
Svar

Bookmarks

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke poste nye tråder
You may not post replies
Du kan ikke legge til vedlegg
Du kan ikke endre innleggene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Skift forum


Alle klokkeslett er GMT +1. Klokken er nå 21:31.


Sentralstyret

Leder:
Lise B. Jakobsen,

Nestleder:
Monica Sandor,

Styresekretær:
Siri Mølmen Sellevik,

Webmaster:
Hans Petter Myrlie-Bjørn,

Styremedlemmer:
Katrine H. Haarberg,
Karen-Mette Myrlie-Bjørn,
Jeanne Gregertsen

Daglig leder:
Randi Ramnefjell


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.