Hei
Det er jo klart at slike tilbakemeldinger er tunge å få. I vårt tilfelle skyldes bakgrunnen for forsøkene også mine skavanker, slik at det på sett og vis blir min feil. Når du satidig ser hva din kjære går igjennom blir dette ekstra tungt, siden det blir hun som får de fleste fysiske påkjenningene. I en slik situasjon blir det gjerne veldig tungt og håpløst, når alt håpet blir knust i første omgang. I ettertid har det vel kanskj gått opp at IVF er en metode med mye håp, men noe mindre muligheter.. Sannynligheten for at det skal gå på første forsøk er omtrent den samme som det ikke skal gå etter 7-8 forsøk. Men nå er vi igang med andre forsøk og er det bare å forberede seg på det som kommer, men vi er heldigvis litt mer rutinerte dene gangen. Uansett utfall så er det en vanskelig tid både før og etter (om det skulle gå galt). Det tyngste er ofte at man føler man skulle gjort mye, men faktisk ikke kan gjøre så mye mer...
Ønsker uansett deg og dere andre masse lykke til.
Mottoet til meg og min kjære er i hvert fall at vi satser på at det vil gå bra til slutt, men at veien bare er ekstra lang for oss.
-mannen til elvira-
|